- Lærere og skoleledere er lite kjent med oppmerksomhetsplikten

– Både lærere og skoleledere er lite kjent med oppmerksomhetsplikten i opplæringsloven, sier førstelektor Anne Liv Kaarstad Lie.

Publisert

Hun underviser i pedagogikk på Høgskolen i Sørøst-Norge og er opptatt av overgrep begått av ansatte i skolen som Utdanning har skrevet om denne uka.

Overgrepslærerne

Utdanning har gått gjennom omtalte overgrepssaker siden 2010 og undersøkt alle saker hvor gjerningsmannen har vært eller er ansatt i skole eller barnehage.

Alle våre artikler om dette finner du her: utdanningsnytt.no/overgrep

 

Overgriperne

Materialet omfatter 74 ansatte i skoler og barnehager. Sakene involverer alle typer ansatte: rektorer, lærere, barnehagelærere, spesialpedagoger, assistenter og ansatte i skolefritidsordningen.

  • 61 er dømt i tingretten eller lagmannsretten. Av disse er 19 dømt i lagmannsretten. 5 av sakene er anket og ikke rettskraftige ennå.
  • 10 er siktet og etterforskning pågår.
  • 3 er tiltalt, og sakene skal behandles i rettsapparatet.

 

I 50 av sakene er det begått overgrep mot egne elever eller mot barn i barnehagen hvor gjernningsmannen jobbet.  

I de resterende sakene er det enten overgrepsmateriale med ukjente offer, eller barn overgriperen har møtt på nett, på fritidsaktiviteter eller privat.

 

Ofrene

Minst 250 barn er ofre i sakene. 136 av disse er det ikke oppgitt kjønn på, 98 er jenter og 21 er gutter.

Ofrene er fra 3 til 18 år gamle.

I flertallet av sakene er overgrepene utført mot egne elever eller barn overgriperne har hatt ansvar for i barnehagen. Enkelte har forgrepet seg på egne barn, på ukjente barn over internett eller er dømt for å laste ned overgrepsmateriale. Sju av de overgrepsmistenkte eller dømte jobbet i videregående skole.

 

Slik har Utdanning jobbet

Redaksjonen har gjennom flere måneder gått gjennom flere hundre presseklipp i tillegg til omtaler av overgrepssaker i private fora på nett. Det er i tillegg hentet inn informasjon fra politi, advokater og skoler.

Det har gitt nok informasjon til at Utdanning har kunnet søke og få utlevert tingrettsdommer i de aller fleste sakene. I tillegg er det søkt gjennom rettsdata fra lagmannsrettsavgjørelser. Dette er deretter systematisert for å få en fullstendig oversikt.

I de få tilfellene hvor det ikke har vært mulig å få utlevert dommen, er informasjonen hentet fra presseklipp og samtaler med politi, advokater og skoler.

– Vi ser at det ofte er mangel på bekymringsmeldinger. Fylkesmannen i Vestfold uttalte i forbindelse med Christoffer-saken at det var mangler på observasjon på et barn det var bekymring om. Mangler en dokumentasjon, kan en som foreldre heller ikke klage, forklarer Lie.

– I oppmerksomhetsplikten ligger også plikten til å dokumentere bekymringer, og det er ved flere små bekymringer fra helsesøster, lærere, foresatte man kan se etter om det er system i bekymringene. Men hvis skoleleder ikke dokumenterer bekymringer blir bekymringer ikke fulgt opp.

 

Taushetsplikten tolkes feil

– Hvis ikke skole, lærer eller skoleledelse tar bekymringer på alvor er det også vanskelig å finne andre å gå til. Hos Barneombudet for eksempel tar de kun imot skriftlige henvendelser

Hun trekker også frem at taushetsplikten tolkes feil.

– Som lærer har en taushetsplikt overfor barn og unge for å verne dem. Men en har ikke taushetsplikt ovenfor kollegaer som en har mistanke om kan foreta overgrep mot barn eller elever. I mange skolekulturer blir en oppfattet som en tyster hvis en sier at en har mistanke om at overgrep blir eller kan bli begått. Dette må en få bukt med, sier Lie.

Fra forskning vet en at mange overgripere er flinke til å manipulere folk rundt seg og holde seg inne med dem som er uformelle og formelle ledere.

– Da kan det være enda verre å varsle, men en har en plikt til å verne barn, sier Lie. 

§15-3 i Opplæringslovens første ledd sier noe om oppmerksomhetsplikten, og 2. ledd sier noe om opplysningsplikten som overgår taushetsplikten.

 

 

Ta gjerne kontakt med oss dersom du har tips: