Høring i norsk muntlig?

Aftenposten var ute med en reportasje om muntlig eksamen ved noen ungdomsskoler i Oslo i fjor. De kunne avdekke en hårreisende vurderingspraksis der foreldrenes evne og vilje til å hjelpe barna ble vurdert og ikke elevenes evner og kunnskaper. Kunnskapsministeren prøver å få bukt med den ukulturen Aftenposten beskrev ved å endre eksamenspraksis.

De fleste lærere har nok stusset over de mulighetene som ligger i dagens ordning med forberedelsestid og forberedt foredrag om et gitt emne, og de fleste skolene og sensorene har fulgt en oppfordring om å ikke vektlegge foredraget, men samtalen etter foredraget. Ordningen har vært moden for endring lenge.

Utdanningsdirektoratet har utarbeidet to forslag som de ber oss ta stilling til. Variantene er kjent for de fleste lærere, det var slik vi ble vurdert da vi gikk på skolen. Det ene forslaget gir elevene ingen forberedelsestid før de skal gjennom en halvtimes høring av eksaminator.

Det andre forslaget gir elevene noe forberedelsestid, de får oppgitt et emne og kan bruke et døgn på å lese seg opp. De får ikke ha med hjelpemidler til selve utspørringen. Også her vil de oppleve en halvtimes høring om hva de husker fra undervisning og lærebok.

Begge forslagene legger til grunn at vi utelukkende skal vurdere hva elevene har av kunnskaper. Det er selvfølgelig viktig å ha kunnskaper, og de danner grunnlag for refleksjon. Men formen som er skissert, strider mot ønsket om en satsning på grunnleggende ferdigheter.

Det er nemlig slik at myndighetene ønsker en satsning på grunnleggende ferdigheter. Læreplanene blir redigert med tanke på dette. Satsingen er viktig fordi vi ikke kan vite hva slags kunnskap som vil være relevant når elevene kommer ut i samfunnet, men vi kan være sikre på at ferdigheter er noe elevene vil trenge. En av de grunnleggende ferdighetene er «muntlig».

Vi kan se på noen punkter i den reviderte versjonen av læreplanen. Dette er et utdrag fra delemnet «muntlig» i norskfaget: «Utvikling av muntlige ferdigheter i norskfaget innebærer å arbeide systematisk med muntlige sjangere og strategier i stadig mer komplekse lytte- og talesituasjoner. Det innebærer å bruke det muntlige språket stadig mer presist og nyansert i samtaler og i andre typer muntlige tekster.»

En muntlig utspørring gir imidlertid ikke anledning til å prøve muntlige ferdigheter utover det å svare på spørsmål. De vil ikke bli vurdert i komplekse talesituasjoner eller ulike sjangere.

Hvis ønsket er en puggeskole, er forslagene gode. Men da bør kompetansemålene kreve dette også. Det gjør de ikke:

Flere av de nye kompetansemålene i den reviderte læreplanen i norsk innebærer en vektlegging av muntlige ferdigheter: Elevene skal kunne «bruke kunnskap om retoriske appellformer i presentasjoner» etter VG1, og elevene skal kunne «bruke kunnskap om retoriske appellformer i diskusjoner og presentasjoner» etter VG2.

En muntlig høring vil ikke teste disse ferdighetene. Forslagene vil føre til at lærerne vurderer elever etter ferdigheter i læringsprosessen, men når de kommer til eksamen og skal ha sluttvurdering, vil de bli vurdert etter noe helt annet. Dette er uheldig med tanke på at elevene ikke vil få en veiledning underveis om hvor de står i forhold til eksamen. Karakterene i standpunkt vil settes på grunnlag av noe annet enn eksamenskarakterene. Det vil bli store forskjeller i karakterene.

Man kan også spørre seg om karakteren er nødvendig hvis det utelukkende er kunnskaper som blir testet. For er kunnskaper om Hedvig i Villanden en spesifikt muntlig kunnskap? Det er trolig slikt elevene vil bli spurt om til muntlig eksamen. Dette er også kunnskap eleven viser i skriftlig eksamen. Kan man kalle dette skriftlig eller muntlig?

Det kan være nyttig med en karakter i muntlige ferdigheter fordi muntlige og skriftlige ferdigheter kan være svært ulike. Det vil være relevant for en eventuell arbeidsgiver å få vite at Per kan holde foredrag som vurderes til 5, mens han sliter med å skrive, og her ligger på 2.

Den rent muntlige høringen er for øvrig en krevende sjanger for både lærer og elev. Risikoen for at elevene ikke får vist sammenhengende forståelse av emnene i faget er stor når han/hun bare skal svare på ulike typer spørsmål.

Det er underlig at det ikke er flere forslag med i høringen, forslag som ivaretar ferdighetsaspektet mer: En mulig løsning er å gi elevene en forberedelsestid med vakt, der elevene kan få en halv time til å forberede et sammenhengende resonnement uten hjelp fra foreldre.