Hjertesukk om ”matfryd” i barnehagen

Og harmen var stor fra enkelte, over at rike Norge ikke kunne ta seg råd til å gi skolebarna et måltid mat.

Som barnehageansatt hørte jeg på denne debatten med stor forundring. Hvorfor var det ikke viktig å servere barnehagebarn mat? Barnehagebarn tilbringer jo enda flere timer i sin institusjon enn skolebarna.

I min kommune serverte vi barna varm mat hver dag da jeg begynte å jobbe som førskolelærer for 10 år siden. Vi hadde kjøkkenassistent, som produserte gode dufter fra kjøkkenet, og som serverte sunn mat. Etterpå tok hun seg av oppvasken og holdt det rent og pent i barnehagens fellesarealer. 

Men så ble det slutt på matserveringen. Kommunen hadde ikke lenger råd til å gi et slikt tilbud. Kjøkkenassistenten ble omplassert, og har nå blitt en del av grunnbemanningen på en småbarnsavdeling. Like etter at vi altså måtte slutte med å servere mat til barnehagebarn, hører vi at politikerne snakker varmt om matservering i skolen. Underlig! Kunne ikke politikerne i all fall ha sørget for at matserveringen ble opprettholdt i barnehagene.

Så leser jeg i Utdanning nr. 2/2008 at det har kommet nye retningslinjer for barnehagene. I 15 punkter fra Sosial- og helsedirektoratet formidles direktoratets syn på hvordan mat og måltider bør være i barnehagen, for å fremme helse og trivsel, som det heter. Det følger ikke stillinger med de nye retningslinjene, men det tilbys kurs for barnehagepersonell der mat i barnehagen er tema. Det er altså vi som jobber i barnehagen som må lage den maten som eventuelt skal serveres.

I ny revidert rammeplan forpliktes barnehagene til å jobbe med 7 fagområder. Ett av disse omhandler bl.a. kosthold. Er det da naturlig at en jobber med kosthold hele tiden? Hvordan skal vektingen av de 7 fagområdene være? Er det mer naturlig å dra inn kosthold som et gjennomgående tema, enn andre områder fra de 7 fagene? Eller vil det være god tverrfaglig arbeidsmåte å kanalisere alle de sju fagområdene gjennom arbeid med mat?

Et sunt og godt kosthold er viktig. Men det er vel viktigere at for eksempel 1- og 2-åringer lærer seg å like forskjellig slags mat framfor at de skal lære å lage den? Jeg ønsker meg derfor tilbake til den tiden da vi hadde en dyktig kjøkkenassistent, som hadde kompetanse om sunn mat, og som brukte hele sin stilling på å utarbeide varierte og spennende menyer, lage maten og rydde opp etterpå.

I de tilfeller vi pedagoger har opplegg som involverer kosthold og helse, så vil vi gjerne slippe til på kjøkkenet sammen med barn. Ellers hadde det vært deilig å kunne holde på med de andre fagområdene i ro og fred, uten å tenke på ”hva skal vi ha til middag i dag?”

Barnehagen har lang tradisjon for å ”pedagogisere” alt av huslige, hjemlige sysler. Det har vært barnehagens ideal å likne hjemmet, og for all del ikke assosieres med noe ”skoleaktig”. Barnehagens personale, som i all hovedsak er kvinner, har også ofte god kompetanse på huslige gjøremål. Det er kanskje derfor det er så uproblematisk å la huslige gjøremål bli til pedagogisk arbeid. Men hvordan står det egentlig til med de andre fagområdene i barnehagen?