Ny vurdering prøves ut

”Bedre vurderingspraksis” startet i høst i åtte pilotskoler. Én av dem er Vestfossen skole (1.- 7. trinn) i Øvre Eiker i Buskerud. Skolen prøver ut modell B. Denne innebærer at skolene prøver ut ferdigstilte kjennetegn på høy måloppnåelse i norsk, matematikk, samfunnsfag og mat og helse. Kjennetegnene er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet.

– Foreløpig er først og fremst lærerne med i prosjektet. Etter hvert vil vi trekke elevene med, sier rektor Berit Rasch Gulliksen.
Skolen har også begynt med modulbaserte læreplaner. Alle Øvre Eikers åtte grunnskoler følger samme modulbaserte læreplaner.

– Hva er erfaringene så langt?
– Vi har oppdaget at noen av kjennetegnene vi skal prøve ut er uklare og vanskelige å forstå.
Men vi har også sett at det å gi mer konkrete tilbakemeldinger til elevene, ikke bare ”fint” og ”flott”, er viktig for å fremme læring, noe elevene gir positive tilbakemeldinger om. Dessuten reflekterer lærerne nå mer over egen praksis, sier Gulliksen.

Hun understreker at å finne tid til å delta i et så omfattende forsøk, har vært krevende. Derfor var hun klar på at når skolen nå fortsetter i ett og et halvt år til, er det på bakgrunn av støtte fra et flertall av personalet.

Blir mer bevisste
Det var ikke akkurat jubel blant Vestfossen-lærerne over at skolen skulle bli pilotskole. Men underveis forsvant noe av skepsisen:

– Da vi startet å diskutere vurdering oppdaget vi raskt hvor ulikt vi ser på dette. Alle lærere legger ikke det samme i kjennetegnene vi skal prøve ut. Diskusjonene vi har hatt har bevisstgjort oss, sier Marit Tiller Karlsen. Hun er lærer for elever på 2. trinn og frikjøpt en time i uka til pilotprosjektet.

– Hvorfor er dere mer positive til å være pilotskole nå?
– Prosjektet vil munne ut i en ny vurderingsform, tror vi. Da er det interessant å delta i dette. Vurdering er en del av skolehverdagen, og noe vi uansett holder på med., sier Tiller Karlsen.
Lærerne roser rektor for å ha tatt dem med på råd før avgjørelsen om å delta.

– Prosjektet har fått oss til å løfte blikket. Det har også vært nyttig å ha møter med Roar Engh ved Høgskolen i Vestfold. Han kommer til Vestfossen skole ukentlig for å veilede oss lærere underveis, forteller avdelingsleder Bjørn Ulleberg. Han underviser også på 2. trinn sammen med Tiller Karlsen.

Lærerne har sett på sammenhengen mellom kompetansemålene i lærerplanene i matematikk, de modulbaserte læreplanene og kjennetegnene for høy måloppnåelse i matematikk.
Også lærerne på 7. trinn, Vibeke Hallkinrud og Ingjerd Aasen synes det er interessant å delta i prosjektet. De mener kjennetegnene på måloppnåelse kunne hatt enda flere nivåer. To elever som oppnår samme resultat på en test, kan ha veldig forskjellig dybdeforståelse av hva de har lært, påpeker de to lærerne på 7. trinn.

– Har prosjektet ført til merarbeid?
Det nikkes rundt bordet. Alle ønsker seg mer tid i form av og flere lærerårsverk. For bedre tilpasset opplæring er også et mål. Håpet er at merarbeidet skal gjøre arbeidssituasjonen bedre på sikt.

Ønsker tilbakemelding
På døra inn til elevene på 2. trinn henger kjennetegnene på høy måloppnåelse. I hyllene står permene med modulark for hver elev.
– I dag har vi hatt matematikktest, forteller Ida Maria Olsen. I modulpermen tegner elevene alle tall fra null til hundre. De lærer å telle forlengs og baklengs.

– Det er for eksempel vanskeligere å telle baklengs fra sju til tre enn fra ti til én. På den måten klarer vi å skille ut elever som har høy måloppnåelse, sier Bjørn Ulleberg.
Dagens gjøremål står på tavla. Ulleberg tegner en f med løkkeskrift for å sjekke om elevene har lært å gi konkrete tilbakemeldinger. Alle jentene rekker ivrig opp hendene for å få være med på å veilede Ulleberg i å tegne en korrekt f.

– Vi vil gjerne vite hva vi gjør riktig. Helst hele tiden, sier Jenny Nordkvist Sørby.
– Mine elever liker å vise fram hva de har gjort uansett hvor gode de er, sier Tiller Karlsen.

Ulleberg gir elevene en matematikkoppgave. Ida Maria Olsen tror en stein er tyngre enn en ballong fordi en liten stein har mange små steiner inni seg. Det synes Ulleberg er fint svart.

– Vi ser på elevsamtalene og felles nasjonale kjennetegn som viktige redskap for å gi elever og foreldre mer konkrete tilbakemeldinger, sier Tiller Karlsen.
Ulleberg legger til at lærerne også har sett på vurdering i lys av lærebøkene. Ved å forbedre oppgavevalget mener han elevene vil få større mulighet til høy måloppnåelse.

Omfattende prosjekt
Av de 78 skolene er 60 grunnskoler. Både barnetrinn, ungdomstrinn og tre voksenopplæringsinstitusjoner inngår, dessuten 18 videregående skoler. Fire modeller for felles kjennetegn på måloppnåelse skal prøves ut.

– Hovedmålet er å finne fram til felles kjennetegn på høy og lav måloppnåelse for å undersøke om slike skal bli en del av læreplanene våre. Kjennetegnene skal være spesifikke for fag og trinn. I to av modellene skal skolene utforme egne kjennetegn. I de to andre modellene skal skolene prøve ut kjennetegn Utdanningsdirektoratet har utformet i samarbeid med faggrupper, forklarer seniorrådgiver og prosjektleder Vivi Bjelke i Utdanningsdirektoratet. Hun skal lede ”Bedre vurderingspraksis” fram til 1. august i 2009.

– Utprøvingen som nå er i gang på 78 skoler, er en del av vårt arbeid med vurdering. I tillegg kommer arbeidet med å endre forskriften om vurdering, bruk av digitale verktøy i vurdering, kompetanseheving for lærere og lærerutdannere med mer, understreker hun.

– Hvorfor innføre nasjonale kjennetegn på høy og lav måloppnåelse?
– Lik vurdering av samme prestasjon er ett viktig mål. Vi ønsker dessuten at kjennetegnene skal bidra til et tolkningsfellesskap rundt vurderingen av elevers arbeid. Mer faglig presise og motiverende tilbakemeldinger til elevene er også et mål. Kompetansemålene i læreplanene er utgangspunktet for utformingen av nasjonale kjennetegn på måloppnåelse i fag.

Vurdering på barnetrinnet
– Hva med Kunnskapsløftets vekt på lokale læreplaner? 
– De nasjonale kjennetegnene skal være åpne for lokal konkretisering, og kan derfor oppfattes som lite konkrete. Det skal de være. Kjennetegnene skal ikke bli for styrende for skolens utvikling, og ikke brukes direkte inn mot elevenes arbeid, men gi felles referanser på landsbasis.

– Hva skjer med vurderingen på barnetrinnet?
– Ett mål med å forbedre vurderingen på barnetrinnet, er å gi elevene mer faglig presise tilbakemeldinger. Elevsamtalene må inneholde slike tilbakemeldinger, sier Bjelke.

– Skal vurderingen på barnetrinnet være skriftlig?
– Det finnes ikke noe krav i forskriften om at vurderingen skal være skriftlig. Den enkelte skole/skoleeier må selv finne fram til hvordan de mener tilbakemeldingene fra lærer til elev bør gis.
– Utdanningsetaten i Oslo har innført et krav om skriftlig rapportering på barnetrinnet fra i høst. Gjelder ikke dette for andre fylker?
– Alle kommuner og fylkeskommuner kan selv bestemme hva som skal være skriftlig og muntlig rapportering, sier Bjelke.

Ikke snikinnføring av karakterer
– Kritiske røster sier dette er å snike inn karakterer på barnetrinnet. Hva mener du? 
– Nei, det er det ikke. Dagens lover og regler ligger fast, sier Bjelke.

– En del skoler har innført stegark, målark og mentorsamtaler, inspirert av skoler i Sverige. Skal metodene knyttes til vurderingen som nå prøves ut?
– Skolene kan fritt velge metoder de ønsker å bruke i vurderingen. Direktoratet vil ikke gå inn for noen metodetvang. Det lærerne har å forholde seg til er kompetansemålene i læreplanene og målene i lokale læreplaner. Hvordan de arbeider for å nå de målene avgjør de lokalt, understreker Bjelke.

– Hvorfor valgte dere åtte pilotskoler?
– Vi ønsket at utprøvingen av kjennetegn på måloppnåelse som starter i november skulle bli så god som mulig. Derfor ba vi om tilbakemelding på oppstartssamlingene, skolenes informasjonsbehov, materiell, kompetanseoppbygging av lærere, opplegg for involvering av elever og foreldre med mer. Vi har også oppnevnt tre personer fra høgskolesektoren som har vært mentorer for pilotskolene i starten. Og hver pilotskole har fått 50.000 i stimuleringsmidler. Syv av de åtte skolene blir med videre. Den åttende drev med mange prosjekter og prioriterte dette prosjektet bort, sier Bjelke.

Alle kan prøve ut modellene
– Hvilke utfordringer ser du i modellene som skal prøves ut?
– Det er mye enklere å beskrive måloppnåelse på høyt nivå enn på lavt nivå. For å stimulere til videre innsats, er det vesentlig at også elever med måloppnåelse på lavt nivå får tilbakemelding på hva de har oppnådd, ikke hva de ikke har oppnådd. Når man skal arbeide med måloppnåelse relatert til den seksdelte karakterskalaen, som er én av modellene, skal det ikke lages kjennetegn for karakteren 1. Samtidig vil noen karakterer bli slått sammen når det skal lages kjennetegn. Dette beskrives nøye i veiledningen.

Det vil også være et mål å få til et klarere skille mellom vurdering av faglig kompetanse og av elevenes innsats, oppførsel med mer. En engasjert elev og en stille elev skal kunne oppnå samme faglige resultat. Da er det avgjørende at man bare legger kjennetegn på faglige mål til grunn, sier Bjelke.

– Kan alle skoler som vil prøve ut modellene?
– Bare de 78 skolene vil inngå i prosjektet som skal evalueres. Men andre skoler kan selvsagt også prøve dem ut. Veiledningen finnes på våre nettsider. Vi vil også informere om erfaringer i prosjektet underveis på Skolenettet, sier Bjelke.

Sterke motforestillinger
Kritikere av det nye vurderingssystemet advarer mot liksomkarakterer, ekstrem nyttetenkning og høy grad av ensretting.

– Vil Utdanningsforbundet gi innspill til dette prosjektet underveis?
– Ja. Svært mange av våre medlemmer deltar jo. Vi er spente på hvordan de ulike modellene blir mottatt på grasrota. Vi er avventende, men kritiske, sier Ingunn Alver, medlem i Utdanningsforbundets sentralstyre.

– Hva er du kritisk til?
– Vurderingen på skolene i dag kan forbedres. Men jeg er svært skeptisk til å utarbeide nasjonale kjennetegn på måloppnåelse, særlig i kombinasjon med metoder som målark og stegark. Da kan vi lett få en individualisering av opplæringen. Det kan igjen føre til at den viktige medlæringen forsvinner, sier Alver og legger til:

– Dersom lærerne skal forholde seg til kjennetegn på høy og lav måloppnåelse i alle fag og på alle trinn er jeg redd det kan føre til ”liksomkarakterer” på barnetrinnet. Det er jeg kritisk til. Jeg er også redd for at vi i stadig større grad får nivådelte grupper i undervisningen. Vårt ønske er at alle skal få faglige utfordringer i et fellesskap.

– Skolen blir styrt etter resultater
– Lærerplanene har tradisjonelt vært styrende for skolens mål. Det nye i Kunnskapsløftet er at skolen skal styres med utgangspunkt i kunnskap om resultater. Dette er også bakgrunnen for kravet om åpenhet rundt resultater. Den nye styringsstrategien er også bakgrunnen for at det er blitt etablert et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem med nasjonale prøver og en rekke brukerundersøkelser, sier Halvard Hølleland, tidligere leder i Elevorganisasjonen. Han er redaktør for boka ”På vei mot Kunnskapsløftet”.

– Målet er at både skoler og myndigheter skal få et så bredt spekter av resultater at de ikke bare kan, men skal, kunne styre skolen med resultatene som utgangspunkt. De som nå styrer er i stor grad de som står bak verktøyene som produserer resultater om skole, altså internasjonale undersøkelser, de som står bak de nasjonale prøvene og de som står bak standardene for karakterer og måloppnåelse, sier Hølleland og legger til:

– Dette er ikke politikere, men internasjonale organisasjoner som OECD (Organisation for Economic Co-operation and Development) og IEA (International Association for the Evaluation of Educational Achievement), ekspertgrupper fra fagmiljøer og byråkrater i Utdanningsdirektoratet. Disse vil få svært mye makt i skolen fordi læreren ikke lenger kan lene seg på læreplanen.

Læreren må tilpasse seg de standardene som settes, slik at de kan produsere gode resultater. Samtidig har skolen også et danningsoppdrag. Kunnskapsløftet styrer skolen i retning av en ekstrem nyttetenkning om utdanning. Standardene for elevvurdering, internasjonale undersøkelser og nasjonale prøver kan derfor bli mer styrende for skolen enn det nasjonale læreplaner tidligere har vært, mener han.

- Må få være forskjellige
- Nasjonale kjennetegn vil påvirke lærernes valg av arbeidsformer og fagstoff, med konsekvenser for hva som skjer i undervisningen, mener Kirsten Sivesind, førstelektor ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ved Universitetet i Oslo.

- Ett eksempel fra 7. klasse er at elever skal gi respons på hverandres framføringer og peke på sterke og svake sider ved egne og andres tekster. En høy måloppnåelse får eleven først når han eller hun kan begrunne vurderingen av andre. Dette kan bli problematisk i en klasse der lojalitetshensyn vil være avgjørende for hvem som sier hva, sier Sivesind.
Hun mener den impulsive aktiviteten verdisettes lavere enn analytiske og problemløsende evner. Det betyr at elever som benytter seg av en muntlig fortellertradisjon faller igjennom. Elevrelasjoner er sårbare og bør verken inngå som grunnlag for vurdering eller settes på prøve, mener hun.

- Kompetanser er sammensatte. Standardene pulveriserer våre begreper om fag og forståelse. Dessuten bør elevene gis frihet til å være forskjellige. Det blir det for liten aksept for i et system der alle skal måles etter nasjonale kjennetegn.

Sivesind ser behovet for å rydde opp i mylderet av vurderingspraksiser, men mener det bør skje gjennom gode retningslinjer som skiller mellom ulike vurderingsformer for ulike formål.

Rapport om vurdering
“Det synes å være et stort behov for å styrke elevvurderingen på barnetrinnet. Verktøyene kan bidra til å tydeliggjøre tilbakemeldingene til elever og foreldre, til økt innsikt i enkeltelevers læringsprosess og en bevisstgjøring blant lærere om betydningen av vurdering i læringsarbeidet.” Det viser rapporten ”Usikker – på god vei – kan” som er forfattet av Harald Skulberg og Jorunn Dahl Norgård i Avdeling for utredning i Utdanningsforbundet.

Rapporten omhandler underveisvurdering av elever på barnetrinnet, og bygger på intervjuer foretatt ved syv barneskoler våren 2007. Undersøkelsen ser på skolenes praksis på feltet elevvurdering, med særlig vekt på nye vurderingsverktøy som stegark og målark, individuell utviklingsplan, mentorsamtale og utviklingssamtale, arbeidsplaner og planbøker, mapper og mappevurdering.

Forfatterne stiller spørsmål ved om vurderingsverktøyene er like godt egnet for alle typer elever, og i hvilken grad alle typer foreldre evner å fylle en læringsstøttende rolle.
For mer informasjon, se:
[LENKE]

Fakta:
I Stortingsmelding 16, ”… og ingen sto igjen”, pekes det på fire utfordringer når det gjelder vurdering i skolen. Kunnskapsdepartementet har gitt Utdanningsdirektoratet i oppgave å iverksette tiltak som skal møte ovennevnte utfordringer. Tiltakene vil være: et klarere regelverk, økt vurderingskompetanse, en mer faglig relevant og rettferdig vurdering, et bedre system for dokumentasjon av underveis- og sluttvurdering av elever og lærlinger

Fakta:
Modellene som skal prøves ut
Modell A: Skolene utvikler selv og prøver ut kjennetegn på høy måloppnåelse i norsk, matematikk, samfunnsfag og mat og helse på årstrinn med kompetansemål på barnetrinnet.
Modell B: Skolene prøver ut ferdigstilte eksempler på høy måloppnåelse i norsk, matematikk, samfunnsfag og mat og helse på årstrinn med kompetansemål på barnetrinnet.
Modell C: Skolene prøver ut ferdigstilte eksempler på høy og lav måloppnåelse i norsk, matematikk, samfunnsfag og mat og helse på årstrinn med kompetansemål på barnetrinnet.
Modell D: Skolene utvikler selv og prøver ut kjennetegn på måloppnåelse i ulike fag knyttet til karakterskalaen. Kjennetegnene utvikles på trinn med karakterer og med utgangspunkt i de generelle karakterbeskrivelsene i forskriften.