Leksehjelpen virker mot sin hensikt
Leksehjelp på barnetrinnet bidrar ikke til å jevne ut sosiale forskjeller, den gjennomføres i all hovedsak av assistenter og får foreldre til å melde seg ut av barnas skolearbeid, viser en ny undersøkelse.
«Tid tas der det finnes»
85 prosent av lærere i grunnskolen sier at leksehjelpen på 1. til 4. trinn utføres av assistenter, ifølge en undersøkelse foretatt blant Utdanningsforbundets medlemmer. 33 prosent svarer at leksehjelpen utføres av dem eller en annen lærer mens 9 prosent svarer «andre personer». Dette er som regel SFO-ledere.
På spørsmål om hvem som veileder assistentene, svarer 35 prosent at ingen gjør dette. I halvparten av tilfellene er det lærere som veileder, mens 17 prosent svarer «andre», som oftest er dette rektor, inspektør, avdelingsledere og SFO-ledere. Assistenter overlates i for stor grad til seg selv – med store grupper elever, nestleder i Utdanningsforbundet, Terje Skyvulstad.
– Dette er uheldig for assistentene og uholdbart for elevene. Dessuten foregår veiledningen av assistentene i altfor stor grad av lærere som ikke får nødvendig tid avsatt til dette arbeidet. Resultatet er at lærere trekkes vekk fra kjerneoppgavene sine, sier han.
I de aller fleste tilfellene er det ikke satt av formell tid til å gi assistentene veiledning i den jobben de skal gjøre. To-tredjedeler av lærerne sier at det ikke er satt av tid til dette, mens 20 prosent svarer at det er det – i disse tilfellene tas tiden av den ubundne tiden.
Lærerne svarer at «tid tas der det finnes» og «assistenter får ukeplaner og snakker med lærer tilfeldig».
Les også: 6 av 10 lærere får ikke kompetanseheving for å undervise i valgfag
Forsterker forskjeller
Da regjeringen innførte leksehjelp høsten 2010 var en av målsettingene at den skulle jevne ut sosiale forskjeller. Det var de elevene som virkelig trengte leksehjelp som skulle få det. Det er ikke virkeligheten i dag.
70 prosent av lærerne svarer at ordningen ikke bidrar til å hjelpe dem som virkelig trenger det fordi foresatte til elevene som trenger leksehjelp, ikke melder ungene på ordningen. Leksehjelpen blir dermed til for de flinke, mener mange lærere.
"Slik sett kan ordningen bidra til å forsterke forskjeller heller enn å utjevne for dem, ved at de flinkeste elevene får mest ut av tilbudet", slår rapporten fast.
Nestleder i Utdanningsforbundet, Terje Skyvulstad, mener at regjeringen bør merke seg at 70 prosent av de spurte lærerne ikke tror leksehjelp vil bidra til å nå målet om sosial utjevning.
– Bare 10 prosent tror leksehjelp vil bidra. Dette er i tråd med forskningsinstitusjonen NOVAs funn, og bekrefter vårt inntrykk om at leksehjelp er et lite målrettet tiltak, sier han til Utdanning.
Flere peker på at det er for mange barn per voksne til at de svakeste elevene kan få den hjelpen de trenger. En av lærerne svarer: «Det er for mange elevar i forhold til vaksne. Så elevane får ikkje mykje hjelp til å gjera leksene. Ordet leksetid er meir dekkande enn ordet leksehjelp».
Dersom gruppa med elever er for stor, kan det være i strid med forskriften som sier at gruppene ikke skal være større enn «det som er trygt og pedagogisk forsvarlig». Dette punktet er imidlertid vagt ettersom det er gjenstand for tolkninger.
Les også: Det er fortsatt utstyr i vgs som er til fare for lærere og elever
Foresatte melder seg ut
Mange lærere opplever at foresatte benytter leksehjelpen som et gratis avlastningstilbud eller barnepass for de elevene som ikke går på SFO.
Skyvulstad er bekymret for dette.
– Når medlemmer rapporterer om foreldre som "hviler seg" på ordningen, og dette til dels dreier seg om foreldre som burde involvere seg mer i sine barns læring, er det grunn til bekymring.
Undersøkelsen viser også at mange foreldre melder seg ut av barnas skolearbeid. Utsagn fra to lærere understreker dette:
«Leksehjelp forsterker sosiale forskjeller. Det fører til at en del foreldre engasjerer seg enda mindre i elevenes skolearbeid, og da er det gjerne de foreldrene vi skulle ønske engasjerte seg mer. Floskelen om at de ikke klarer å hjelpe til, holder ikke for 1.- 4. trinn, da de aller fleste foreldre kan lese og klarer å regne på et så lavt nivå»
«Opplever at dette tilbudet ikke er godt nok. Det har fått mange foreldre til å melde seg ut av leksearbeidet. Denne aldersgruppen trenger en-til-en med leksehjelp. En assistent på over 20 elever er ikke nok hjelp».
– Det etterlatte inntrykket er at ordningen med leksehjelp er underfinansiert, at leksehjelpen ikke er målrettet og at den ikke bidrar nevneverdig til målet om utjevning av sosial ulikhet, sier Skyvulstad.
