6 av 10 lærere får ikke kompetanseheving

63 prosent av norske lærere får ikke kompetanseheving i forbindelse med innføring av nye valgfag skolen tilbyr, ifølge en ny undersøkelse.

30 prosent svarer at de har fått nødvendig kompetanse, ifølge en undersøkelse Utdanningsforbundet har gjort blant sine medlemmer.

Fra skoleåret 2012/2013 er det vedtatt nasjonale læreplaner i følgende fag:

• Design og redesign

• Forskning i praksis

• Fysisk aktivitet og helse

• Internasjonalt samarbeid

• Medier og informasjon

• Produksjon av varer og tjenester

• Sal og scene

• Teknologi i praksis

Våren 2013 har det vært gjennomført høring på ytterligere sju læreplaner, slik at det totalt vil bli 15 valgfag skolene kan tilby.

De nye valgfagene innføres trinnvis fra høsten 2012. Det første skoleåret vil fagene gjelde alle elever på 8. trinn, fra høsten 2013 både 8. og 9. trinn, og fra høsten 2014 alle tre trinn i ungdomsskolen.

Valgfagene har en ramme på 57 timer per skoleår, som i praksis tilsvarer 1,5 klokketimer per uke, eller to vanlige skoletimer.

 

Medlemsundersøkelsen 2013

Utdanningsforbundet gjennomfører med ulike mellomrom spørreundersøkelser blant sine medlemmer innenfor ulike tema. Denne undersøkelsen omhandler leksehjelp, valgfag og utstyrssituasjonen i yrkesfagopplæringen.

De spurte er et utvalg av Utdanningsforbundet medlemmer fra grunnskole og videregående opplæring.

Fra grunnskolen har 433 svart og fra videregående opplæring 291 svart. Feilmarginen ligger på 5–6 prosent.

Siden svarprosenten er relativt lav, har forbudet sett nærmere på noen bakgrunnsvariabler for å se om det utvalget av medlemmer som er representert i denne undersøkelsen avviker nevneverdig fra befolkningen ellers.

I populasjonen som utvalget fra grunnskolen ble trukket fra er gjennomsnittsalderen 46,7 år og medianen er 45 år. Blant respondentene som har besvart undersøkelsen er gjennomsnittsalderen 49,8 år mens medianen er 50 år.

Når det gjelder kjønnsfordelingen, er utvalget er noe eldre og har en noe større andel menn enn populasjonen det er trukket fra.

Den geografiske fordelingen er tilnærmet lik fordelingen slik den er i medlemsregisteret. Unntakene er Oslo som er noe underrepresentert mens Hordaland er noe overrepresentert blant medlemmene som har svart på undersøkelsen.

– Dette kan tyde på at tilbudet om kompetanseheving tilknyttet innføring av valgfagene ikke har vært tilstrekkelig, heter det i rapporten fra forbundet.

Les også: – Trist at ordningen er underfiansiert

Det tyder også på at skolene har valgt å tilby fag hvor de allerede har nødvendig kompetanse. Dermed oppleves kanskje ikke behovet for kompetanseheving like stort.

– At nesten 63 prosent svarer nei på dette spørsmålet må likevel sees som lite tilfredsstillende, heter det i rapporten.

 

Utenfor skolen

Lærerne er også spurt om skolen ved har egnete rom og utstyr slik at undervisning kan gjennomføres i tråd med læreplanen for valgfagene. Drøyt halvparten oppgir å ha det, mens om lag 20 prosent svarer nei. Resten svarer «vet ikke».

Her fikk de spurte muligheten til å utdype svaret, og lærerne mener skolene har valgt hvilke valgfag de skal tilby ut fra tilgangen på rom, utstyr og kompetanse.

– Noen oppgir spesifikt at de har rom, men mangler utstyr fordi det ikke fulgte midler med innføringen av valgfagene, heter det i rapporten.

Undersøkelsen ser også på om skolene følger opp myndighetenes mål om å bruke alternative læringsarenaer utenfor skolen for å gjøre undervisningen mer praktisk. Om lag halvparten svarer at det blir gjort, mens 40 prosent svarer nei.

Les også: Det er fortsatt utstyr i videregående som er til fare for lærere og elever 

Få velger forskning

Ifølge opplæringsloven skal hver skole tilby minimum to valgfag fra høsten 2012. Undersøkelsen viser at det vanligste er å tilby fire eller færre valgfag. Kun få skoler i vår undersøkelse har fem eller flere av de nye valgfagene i inneværende skoleår, og en liten andel oppfyller ikke kravet – og tilbyr ingen eller ett valgfag.

Det vanligste faget som tilbys er "Fysisk aktivitet og helse" med 82 prosent, etterfulgt av "Design og redesign" (63 prosent) og Sal og scene (60 prosent). "Forskning i praksis" og "Internasjonalt samarbeid" ser ut til å være de fagene som færrest skoler tilbyr så langt.

 

Må følge med framover

I statsbudsjettet for 2013 er det foreslått å bevilge 68,4 millioner kroner til innføring av valgfag på 9. trinn. Det er lagt til grunn for beregningene at departementet mener at innføringen av valgfag vil kreve om lag 25 prosent høyere lærertetthet.

– Utdanningsforbundet mener dette ikke er en tilstrekkelig styrking av finansieringen og at valgfagsordningen fortsatt er underfinansiert, heter det i rapporten.

Lærerne er også spurt om finansiering av valgfagene har fått konsekvenser for andre deler av skolens virksomhet. 30 prosent svarer ja på dette, mens noe over halvparten mener valgfagene ikke har rammet andre deler av virksomheten ved skolen.

Forbundet mener det er viktig å følge med framover ettersom ordningen fra og med høsten 2013 også skal omfatte elever på 9. trinn, og at det er vedtatt læreplaner for ytterligere syv nye valgfag.

– Ikke minst vil det være viktig gjennom med grundigere studier, hvor en ser på hvilke faktiske konsekvenser de nye valgfagene får for elevenes motivasjon, mestring og læring, heter det i rapporten fra Utdanningsforbundet.