Kunnskapsløftet motvirker ikke sosial ulikhet

Dette er en av konklusjonene til forskerne Anders Bakken og Kirsten Danielsen i NOVA etter å ha observert lærere og elever i klasserommet på seks ungdomsskoler. Målet var å få vite mer om hvordan skolen påvirker prestasjonsforskjeller mellom ulike elevgrupper.

Kunnskapsløftet var tidligere utdanningsminister Kristin Clemets (H) store skolereform som er blitt videreført av nåværende rødgrønne regjering - med noen justeringer.

– De seks skolene vi plukket ut skiller seg ut fra andre skoler, forklarte Bakken da han presenterte rapporten "Gode skoler – gode for alle?" i Utdanningsdirektoratet onsdag.

– Reproduksjon av ulikhet ser ut til å finne sted uavhengig av hvor godt skolen har lykkes med å utvikle gode læringskulturer og uavhengig av Kunnskapsløftet, sa Bakken som forklarte hvordan forskningsprosjektet har vært gjennomført.

– Tre av skolene ble plukket ut fordi de kan vise til gode resultater for elever som vanligvis ikke gjør det så bra, det vil si gutter, minoritetselever og elever med lavt utdannete foreldre. De tre andre skolene har elevgrupper som oppnår dårligere resultater enn vanlig, sa Bakken.

Et viktig spørsmål for forskerne var om gode skoler kommer alle elevgrupper til gode. For å finne ut av det, har de gjort seks casestudier der de har observert 50 lærere og over 300 undervisningsøkter på 10. trinn.

Ulik læringskultur

Forskerne fant ut at ungdomsskolelærere viser stort engasjement og stor grad av omsorg for elevene sine. Men skolene har i varierende grad lykkes med å etablere velfunderte læringskulturer i klasserommet.

– Vi har både observert undervisningsøkter som er helt i tråd med det internasjonal forskning beskriver som kjennetegn på gode skoler og god undervisning. Her er lærerne tett på elevene sine, med et tydelig fokus på det som skal læres og undervisningstiden utnyttes effektivt. Men vi har også observert klasser der undervisningen ikke fungerer godt og læringsutbyttet for elevene trolig har vært lavt. Disse timene har vært preget av svak klasseromsledelse, uro, lavt engasjement for læring og for mange utenomfaglige aktiviteter, sa Bakken.

Bakken og Danielsen har tatt utgangspunkt i internasjonale og nordiske studier av hva som kjennetegner gode skoler og god undervisning.

Betydelige forskjeller

– Det har ikke vært gjort så mange studier av hvordan Kunnskapsløftet virker i klasserommet, sier Bakken til Utdanning. Derfor ville de to forskerne se nærmere på hvordan ulike former for læringskultur kommer til uttrykk i klasserommet.

– Vi fant ut at det er betydelige forskjeller mellom skoler og klasser. Noe av variasjonene forklares med hvordan lokal skolekultur har utviklet seg og hvor direkte skoleledelsen involverer seg i det pedagogiske utviklingsarbeidet. Våre funn tyder på at når nye reformer som Kunnskapsløftet skal implementeres på skolenivå, er det særlig viktig med en tydelig ledelse med kraft til å gjennomføre endringer, sier Bakken og fortsetter:

– På de skolene der det var stabil ledelse og der skolen hadde lyktes i å skape gode samarbeidsrelasjoner lærere imellom og mellom lærere og elever og foreldre, var det samtidig større kapasitet til og overskudd til å forholde seg til Kunnskapsløftet. På en av skolene som hadde problemer med å forholde seg til Kunnskapsløftet, kom det få pålegg fra rektor om at lærerne skulle endre sine målformuleringer og vurderingspraksis. Her kunne lærerne på mange måter fortsette som før. En lærer sa at de så på Kunnskapsløftet som "en lek med ord".

Læreren er viktig

– Mye avhenger av læreren og hvordan han eller hun utøver rollen som lærer. Elevengasjement, og trolig også størst læringsutbyttet, er størst i timer der læreren er godt forberedt, har et strukturert og variert undervisningsopplegg, gir klare arbeidsoppgaver, har høyt tempo, gir rask respons og utnytter tiden godt. Lavest elevengasjement har vi sett i de klassene der reglene for atferd og oppførsel er utydelige, og der lærerne i for stor grad åpner for at elevene kan forhandle om hvilke regler som til en hver tid skal gjelde, sa Bakken.

Ikke så optimistisk

– Hovedbildet er at gode skoler er gode for alle, og dårlige skoler er dårlige for alle. Ut fra et effektivitetssynspunkt kan det være positivt at alle har noe å tjene på at skoler oppnår gode resultater, og at gode skoler ikke bare kommer enkelte grupper til gode. Fra et utjevningssynspunkt er resultatene likevel mindre optimistiske, og de antyder at selv om Kunnskapsløftet skulle oppnå målsettingen om å forbedre norske skoleelevers læringsutbytte, er ikke det ensbetydende med at ulikheter mellom elevgruppene blir mindre, sa Bakken.

Forskningsprosjektet inngår i NOVAs evaluering av Kunnskapsløftet, som avsluttes i 2012.