Kritiske til bruk av kryss

Utdanning lot tre eksperter på vurdering se på halvårsvurderingene i Sandefjord kommune. Alle tre er kritiske til avkryssingsskjemaene.

Her er kortversjonen med svar fra Sandefjord kommune: «– Til ingen nytte for elevene»

Knut Roar Engh er dosent i pedagogikk ved Høgskolen i Vestfold og tidligere koordinator i Utdanningsdirektoratets nettverk for elev- og lærlingvurdering. Han har kurset mange lærere og veiledet mange skoler i arbeidet med vurdering for læring. 

– Elevenes kompetanse blir vurdert ut fra en standard, som om det fins et allment forventningsnivå som gjelder alle elever. Elever som presterer svakt, kan i flere tilfeller prestere langt over forventning, og elever som presterer høyt, kan prestere langt under forventning. Dette forholdet tas det ikke hensyn til her, dermed fungerer vurderingen akkurat slik karakter gjør. Disse skjemaene fremstår som et 70-punkts karaktersystem, barn skal ikke måles på denne måten, sier Engh. 

– På kant med lovverket

– Også vurderingspraksisen opplever jeg som på kant med lovverket. All vurdering som blir gitt elevene før avslutningen av faget, skal være det forskriften definerer som underveisvurdering, den skal være formativ, altså bidra til elevens læring. Det er helt tydelig at disse 70 vurderingsområdene er summative, de forteller bare hvordan læreren opplever det eleven har mestret til nå. 

– I tillegg er dette en vurderingspraksis som ekskluderer elevene fra deltakelse, en deltakelse som elevene har krav på å delta i etter vurderingsforskriftens paragraf 3.12.

– Kan de være til nytte for noen, foreldre, lærere eller elever?

– Det er mulig at lærerne kan ha en nytte av en slik kartlegging, men elevene lærer ingenting av disse vurderingene. Å pålegge lærerne å fylle ut disse skjemaene er et tillitsbrudd overfor dem. Lærerens profesjonalitet skal avgjøre hva elevene og foreldrene trenger av opplysninger, hva som er en god og læringsfremmende vurdering. Dokumentering skal ha en hensikt, her kan jeg ikke se at den fører til noen form for bedre læring, sier Engh.

– Hvordan burde de ha utformet vurderingsskjemaene?

– Kompetansemålene skal sees i sammenheng, og elevene skal få vite hva som skal bringe dem framover. De delene av skjemaet som uttrykker framovermeldinger, hadde antakelig vært tilstrekkelige. Det er en misforståelse å tro at denne formen for målstyring fører til læring. Det er mange ting som ikke kan måles, for eksempel kompetanse, kreativitet, kommunikasjonsevne, kritisk sans og samarbeidsevne. Trenger de ikke slike elever i Sandefjord? Her virker det som kommunen ønsker å kontrollere skolen, uten tanke på hva som fører til kvalitet på læringen. Hvis Sandefjord kommune har 5000 elever, vil skoleeier få tilbake 350.000 kryss. Hva har man tenkt å bruke disse kryssene til, sier Engh.

– Lærerplanspråk

Førsteamanuensis Henning Fjørtoft ved lærerutdanningen ved NTNU er en av bidragsyterne til forskningsprosjektet Forskning på individuell vurdering i skolen (FIVIS). På spørsmålet om disse skjemaene kan sammenlignes med karakterer, svarer han via e-post:

– Nei, jeg vil ikke si det. Det er helt vanlig å angi en gradering fra lav til høy når man beskriver hvor godt en elev mestrer et kompetansemål i læreplanen. Svært få mål i Kunnskapsløftet skiller mellom oppnådd/ikke oppnådd. Det er naturlig at mål nås i ulik grad av elevene. Det er ikke det samme som å gi tall/bokstavkarakterer.

– Er dette en hensiktsmessig måte å foreta halvårsvurdering på?

– Hensiktsmessigheten i en slik vurderingspraksis kommer an på formålet og på de didaktiske relasjonene mellom undervisning, mål, vurderingsformer og så videre. Læreplanen er skrevet for å bli tolket av lærere med fagutdanning som kan avgrense og utdype hva de ulike innholdselementene skal være. Den største svakheten i dokumentet er bruken av termene «under forventet», «tilfredsstillende» og «over forventet» måloppnåelse. Disse termene blir ikke forklart, og det er vanskelig å forstå hva de betyr innenfor de ulike fagene og læringsmålene. Dersom målet er å få informasjon om elevenes læring for videre planlegging og tilpasning av undervisningen, bør målene i læreplanen operasjonaliseres og fortolkes av lærere. Mange mål er svært overordnete og dekker mange former for læring. Andre er svært spesifikke og kan nås på kort tid. Det betyr at noen mål ofte vil være gjenstand for vurdering, mens andre vil være noe man berører en periode før man går videre til noe annet. Jeg tviler på at foreldre har stor nytte av informasjonen som fremkommer her, blant annet fordi den gjengir læreplanspråk direkte. Hvor mange foreldre vil for eksempel forstå hva «ikke-standardiserte målenheter» eller «enkle polyeter» er, skriver Fjørtoft.

 
– Drikke vann med brannslange

– Slik jeg ser det, har ikke denne informasjonen stor verdi, og da må man jo spørre hva som er hensiktsmessig tidsbruk for lærerne. For elevens del ser jeg ikke at slike praksiser er hensiktsmessige. De skal involveres i vurderingen, og de vil neppe makte å forholde seg til så mange mål på en konstruktiv måte, skriver Fjørtoft.

Han mener det er viktig å ha mål for læringen, men at det er forskjell på ureflektert målstyring og reflektert læringsledelse.

– Mange mål og mye informasjon fører ikke til at lærere, foreldre eller elever forstår mer av læringsprosessene som foregår eller av det læringsutbyttet de sitter igjen med etterpå. På første side står det at elevene skal få «veiledning om hvordan de kan øke kompetansen sin», men jeg greier ikke å se at dette skal være konstruktiv veiledning på noe vis. Veiledning innebærer at man fokuserer på læringsprosessen og veien videre hos den enkelte elev, ikke bare at man fastslår hva han/hun ikke kan. Samlet gir dette skjemaet inntrykk av å drikke vann fra en brannslange. Det er mengder med informasjon her, men ingen hjelp til å tolke den verken for lærere, foreldre eller elever. 

 
– Assosiasjoner til karakterer

Siv Therese Måseidvåg Gamlem fra Høgskulen i Volda er snart ferdig med sin doktorgrad på vurdering i skolen, og hun er også blant foreleserne i den nasjonale satsingen Vurdering for læring som blant annet Sandefjord kommune deltar i.

– Kan dette skjemaet tolkes som å sette karakterer?

– Bruk av karakterer i skolen blir gjerne forstått som et rangerinssystem for å vise til elever sin måloppnåelse innenfor et graderingssystem, det kan derfor diskuteres om en rangering av elever sin måloppnåelse har en slik utforming i Sandefjordskolen og kan tolkes som et karaktersystem. Jeg mener systemet (skjemaet) som er utformet, gir assosiasjoner til en karaktersetting, men kanskje heller kan forstås som et uttrykk for om elev har nådd en «ønsket standard», skriver Gamlem i en e-post til Utdanning.

Hun mener det er tre momenter som gjør at skjemaet fra Sandefjord ikke er en hensiktsmessig måte å foreta halvårsvurdering på:

• Skjemaet har selektert tre av alle de fagene elever har ut fra læreplanverket Kunnskapsløftet og utelater således informasjon om en rekke fag som det også skal arbeides med i skolen. Skjemaet jeg har fått oversendt fokuserer bare på norsk, matematikk og engelsk – som det ser ut som Sandefjordskolen betrakter som «de sentrale faga». Er det da slik at de andre fagene, som musikk, samfunnsfag, kroppsøving og kunst og håndverk, ikke blir tema for halvårsvurdering? Det mener jeg vil være et brudd på lovverket, da elever skal ha opplæring, oppfølging og vurdering i alle skolefag.
• Hva eleven egentlig mestrer kan være uklart, da det blir framstilt gjennom nivå for måloppnåelse og ikke kvalitetsbeskrivelser. Lærere i skolen har kompetanse til å analysere læreplanmål – en kompetanse en ikke kan forlange at alle hjem skal ha. Altså kan det være uklart hva eleven faktisk mestrer/ikke mestrer. En annen ting er at det å verdsette elevenes mestring ut fra en tredeling: under forventet, som forventet og over forventet, nok er problematisk, da beskrivelsen for hva som kjennetegner og skiller kvalitet/måloppnåelse mellom disse graderingene, ikke er beskrevet. 
• Skjemaet handler i stor grad om hva eleven mestrer (vurdering av læring) – og i mindre grad en retning for videre læring (vurdering for læring). 

– Detaljstyring

– Dersom dette skjemaet skal ha nytteverdi for noen, må det eventuelt være for lærere som får kartlagt den enkelte elevs utviklingspotensial – og ut fra det kan legge til rette for en tilpasset og differensiert opplæring. Men skjemaet er nok ikke lagd med det som utgangspunkt. Skjemaet, slik det er utforma, er veldig detaljert innenfor tre av fagene i skolen og har utelatt informasjon om de andre fagene – dette er uheldig og kan gi et signal om hva skolen mener er sentralt for elevers læring, skriver Gamlem.

Hun mener skjemaet i liten grad gir informasjon om den enkelte elevs mestring innenfor alle deler av opplæringa i skolen. For de yngste elevene mener Gamlem at slik vurdering vil kunne virke hemmende for læring fordi det fører til sammenligning mellom elever og i liten grad gir støtte for videre læring.

– Jeg er også usikker på om skjemaet er nyttig som informasjon til hjemmet, da det vil kreve innsikt av leseren å forstå hva de ulike kompetansemålene egentlig innebærer, skriver Gamlem.

– Det er ikke de foresatte sin rolle å forklare hva barnet deres må gjøre annerledes for høyere måloppnåelse, dette er det den profesjonelle lærer som skal gjøre – og derfor er det viktigere at hjemmet får forklaringen for veien videre. Det vil si hvilke tiltak som videre kan gjøres, heller enn beskrivelser av hva eleven nå mestrer, skriver Gamlem.