– Til ingen nytte for elevene

Utdanning har latt tre eksperter på vurdering se på skjemaene Sandefjord kommune benytter.
– Skjemaene fremstår som et 70-punkts karaktersystem. Barn skal ikke måles på denne måten, sier Knut Roar Engh, dosent i pedagogikk ved Høgskolen i Vestfold.

Han er tidligere koordinator i Utdanningsdirektoratets nettverk for elev- og lærlingvurdering og har veiledet mange skoler i arbeidet med vurdering for læring.

– Disse skjemaene forteller bare hvordan læreren opplever det eleven har mestret til nå, sier Engh og mener vurderingspraksisen ekskluderer elevene fra en deltakelse de ifølge vurderingsforskriften har krav på.

Han sier skjemaene muligens kan være til nytte for lærerne.

– Men elevene lærer ingenting av disse vurderingene. Å pålegge lærerne å fylle ut disse skjemaene er et tillitsbrudd overfor dem. Lærerens profesjonalitet skal avgjøre hva elevene og foreldrene trenger av opplysninger, og hva som er god og læringsfremmende vurdering, sier Engh.

– Hvordan burde de utformet vurderingsskjemaene?

– De delene av skjemaet som uttrykker framovermeldinger, hadde antakelig vært tilstrekkelige. Det er en misforståelse å tro at denne formen for målstyring fører til læring. Det er mange ting som ikke kan måles, for eksempel kompetanse, kreativitet, kommunikasjonsevne, kritisk sans og samarbeidsevne. Trenger de ikke slike elever i Sandefjord? Her virker det som kommunen ønsker å kontrollere skolen, uten tanke på hva som fører til kvalitet på læringen, sier Engh.

Siv Måseidvåg Gamlem fra Høgskulen i Volda kaller systemet for «helt vilt og høyst kritikkverdig» (les hennes vurdering i hovedsaken i Utdanninng nr. 4/12).

Drikke vann med brannslange

Førsteamanuensis Henning Fjørtoft ved lærerutdanningen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet er en av bidragsyterne til rapporten Forskning på individuell vurdering i skolen. På spørsmål om skjemaene kan sammenlignes med karakterer, svarer han:

– Nei, jeg vil ikke si det. Det er helt vanlig å angi en gradering fra lav til høy når man beskriver hvor godt en elev mestrer et kompetansemål i læreplanen.

– Er dette en hensiktsmessig halvårsvurdering?

– Den største svakheten i dokumentet er bruken av termene «under forventet», «tilfredsstillende» og «over forventet» måloppnåelse. Disse termene blir ikke forklart, og det er vanskelig å forstå hva de betyr innenfor de ulike fagene og læringsmålene.

Han tror ikke mange foreldre vil forstå bruken av begreper som «ikke-standardiserte målenheter» eller «enkle polyeter».

– For elevens del ser jeg ikke at slike praksiser er hensiktsmessige. De skal involveres i vurderingen, og vil neppe makte å forholde seg til så mange mål på en konstruktiv måte. Veiledning innebærer at man fokuserer på læringsprosessen og veien videre hos den enkelte elev, ikke bare at man fastslår hva eleven ikke kan. Samlet gir dette skjemaet inntrykk av å drikke vann fra en brannslange. Det er mengder med informasjon her, men ingen hjelp til å tolke den verken for lærere, foreldre eller elever, mener Fjørtoft.

Savner alternativer

Skole- og barnehagesjef i Sandefjord, Simen Seeberg, sier man må se på helheten i vurderingssystemet, og at halvårsrapporten bare er en del av dette.

– Så er det også slik at alle foreldre har rett til en halvårsvurdering for sine barn. Nå blir det interessant å se om man kan enes om en form på en skriftlig halvårsvurdering som er til gavn for alle parter, sier han.

Leder av skole- og barnehageutvalget i kommunen, Anne Gro Olafsen (H), savner forslag til alternative løsninger fra dem som nå kritiserer Sandefjordmodellen.

– Jeg har ikke sett at kritikerne har vist til vurderingsmodeller i norsk skole som har løftet elevenes læringsresultater. Dersom noen kan vise til slike erfaringer, er vi selvsagt interessert i disse, sier Olafsen.