Kaotisk start for ny skole

Hedmark fylkeskommune har punget ut med trekvart milliard kroner for å slå sammen tre videregående skoler i Mjøsbyen. Først om et år vil skolen stå helt ferdig, men skolen tok imot de første elevene i høst. Fylkesråd Maj C. Stenersen har fått politisk gjennomslag for at for storskolen skal ha en pedagogisk plattform hvor læreren går inn i en ny rolle for å framstå ”som en viktig kunnskapsbase.” Filosofien er at det er innholdet som skal bestemme formen, og ikke omvendt. Den tradisjonelle klassen er avløst av ei organisering i større arbeidsenheter som er inndelt i basisgrupper.

Starten har vært lang fra vellykket. Utdanningsforbundet har reagert på at skolen på at arbeidsmiljøet er for dårlig. Skolen mangler utstyr, auditoriene er uferdige og lyd og elever ”svever” fritt i åpne landskap, det er køer i gangene, i kantina og på toalettene. Baseområdene ligger på rekke og rad, og her blir det undervist i ulike fag og emner. En elev med spansk på timeplanen har oppgitt sagt at han hører mer spansk.

Arbeidsplasstillitsvalgt for Utdanningsforbundet, Tor Ola Slagsvold, er glad for at blir satset stort på å bygge videregående skoler i Hedmark. Han kan vise fram en skole i Hamar som først vil stå ferdig i 2008 med en prislapp på 649 millioner kroner. Når den står helt ferdig 1. august 2008, skal den huse 1335 elever.

Satsinga på skolebygg har lokket flere begeistrede delegasjoner på besøk i byggeprosessen.
– Det har flagret noen glansbilder, sier Slagsvold. Når han forteller at det i høst ble tatt inn 1270 elever, en overbooking på 250 elever, preller begeistringa av ham. Det skaper problemer og gir skolen en dårlig start skolen. Ifølge Slagsvold har skolen potensial til å bli en fasadestein i kunnskapsminister Øystein Djupedals visjoner om å skape verdens beste skole.
 
– Overbooking og trangboddhet forsterker støyen. Det er ikke lett å drive variert opplæring og alternative pedagogiske metoder når elevene må forflytte seg i gangene. Det er ikke lærerne som skal komme til elevene, men elevene som skal komme til lærerne. Elevvandringene fører til at kapasiteten av kantine og toaletter blir sprengt, sier Slagsvold. Han opplyser at det er store ungdomskull, fritt skolevalg og populære linjer, som har lokket så mange elever til skolen.

Fylkestinget har vedtatt at tre videregående skoler i Hamar skal samlokaliseres. Dermed er et tre ulike skolekulturer som skal vokse sammen og på en ny pedagogisk plattform. Protestene fra lærere har økt etter skolestart.

– Kan det ikke være at de er ikke uttrykk for endringsvegring?
– Jeg skal ikke legge skjul på at det er ulike fløyer ved skolen. Det er dem som vil beholde tavle og kritt, mens andre vil prøve noe nytt. Poenget er at vi ikke har fått opplæring i endringene som fylkesråden vil ha. Lærerne må ledes til endring. Her vi vil spille på lag med skoleeier, sier Slagsvold.

Han mener dessuten at det kan være bestemte tanker som ligger til grunn for den skolen nye pedagogiske plattform.
– Økonomisk tankegang kan være en baktanke, og det kan føre til at økonomien går foran gode læringsarenaer og arbeidsvilkår, sier Slagsvold. Han minner om at Hedmark har innført et stykkprissystem. Dess flere elever som tas inn, dess mer ”effektiv” blir er skolen.

– Ser du noen vei ut av uføret?
– Vi vil forlange at skoleeier bidrar til at vi får organisert opplæringa ordentlig og at det blir foretatt ei evaluering av hele anlegget. Strakstiltak må være kvalitetssikret på forhånd. På lang sikt må vi få forankret den pedagogiske plattforma i lærerkollegiet. Det vil virke ødeleggende om vi skal dra i ulike retninger, sier Tor Ola Slagsvold.

Skoleeiers omtale

På Hedmark fylkeskommunes nettsted ble artikkelen "Ei kjempeflott skole" publisert 17.08.07. Har får Knut Erik Manstad som leder arbeidet med bygginga av ny Hamar katedralskole, skryte av skolen.

”Han stortrives som byggeleder og legger ikke skjul på at fase I av byggeprosjektet er blitt kjempeflott. Mandag morgen rusler 1250 elever inn dørene til nyskolen. – av Gaute Moen – Byggingen har stort sett gått knirkefritt. Selvfølgelig har det vært noen småting, men det er helt naturlig i et så stort prosjekt. Dette har vi ryddet opp i etter hvert som det har dukket opp noe, sier Knut Erik Manstad.
 
Fase II
Han roser entreprenørfirmaet Heimdal Entreprenør AS, som hadde gjort en grundig og god planlegging. Nå venter fase II, som skal stå ferdig til skolestart neste år.
 
God jobb
Manstad trekker også fram brukerkoordinatorene Magnhild Norgård, og Henriette Langli det siste halve året, som har gjort en svært god jobb som bindeledd mellom prosjektet og alle brukergruppene.
 
– Medbestemmelse og god dialog har gjort at brukerne av skolen har fått sagt hvordan de ønsker å ha det. Dette arbeidet skal Erik Folstad overta under fase II.
 
Tett og positivt
Du har under hele byggeperioden lagt stor vekt på godt samarbeid mellom alle involverte parter.
 
– Har dere lykkes i dette?
– Jeg føler at det er en viktig grunn til at vi nå kan vise fram den topp moderne skolen som skal tas i bruk. Det hadde aldri gått så knirkefritt uten et så tett og positivt samarbeid.
 
Avansert datautstyr
Det er installert et meget avansert datasystem på den nye skolen. Faktisk er det kun et liknende i Norge. 
– Det er skikkelig utprøvd og fungerer godt. Likevel blir det nok en ny og spennende hverdag for lærere og elever i begynnelsen. Men det går seg nok raskt til når det kommer i bruk.
 
Ikke før er fase I fullført før fase II for ny Hamar katedralskole er i full gang. 

 
Riving mandag
– Allerede mandag starter rivingen av deler av gamle Ajer og gamle Hamar katedralskole. Vi starter på en måte på null igjen, men det er mye god erfaring å trekke med seg inn i det videre prosjektet. Neste sommer er ny Hamar katedralskole komplett. Da blir det stor markering, sier Knut Erik Manstad.”