Arbeidslivsfag vellykket for praktikere

Men disse elevene har dårligere karakterer enn de som velger fremmedspråk og to av tre er gutter, viser ny evaluering.

Arbeidslivsfaget er et alternativ til fremmedspråk og språklig fordypning på ungdomstrinnet.

På mange av skolene er faget blitt utformet som et praktisk opplæringstilbud der elever får jobbe variert og øve seg på ferdigheter som er direkte relevante for arbeidslivet.

– At mange elever opplever det de holder på med i dette faget som mer relevant, interessant og nyttig enn mye av det de lærer i andre fag, tyder på at arbeidslivsfaget kan være ett av svarene på de utfordringene ungdomstrinnet står overfor, hevder prosjektleder Anders Bakken i NOVA.

NOVA har evaluert arbeidslivsfaget på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

– Erfaringene til elever på 8. trinn som har deltatt i arbeidslivsfaget, viser at faget har gode forutsetninger for å lykkes, mener Bakken.

Gutter med dårligere karakterer

Elevene på arbeidslivsfag har i gjennomsnitt dårligere skolekarakterer enn elever som velger fremmedspråk eller språklig fordypning og to av tre elever på arbeidslivsfag er gutter.

De som har valgt arbeidslivsfag opplever arbeidsmetodene som en kontrast til arbeidsmetodene i andre fag viser evalueringen:

– Mens seks av ti elever er svært godt fornøyde med måten det arbeides på i arbeidslivsfaget, er det kun 13 prosent av disse elevene som er like godt fornøyde med arbeidsmetodene i matematikk. Når elevene blir spurt om hva arbeidslivsfaget har ført til, har de først og fremst blitt bedre til å arbeide med praktiske ting. Noen mener at de også har blitt flinkere til å lese og regne, men flertallet gir ikke uttrykk for slike virkninger, fastslår Bakken.

Fornøyde lærere

Det er den praktiske innretningen og tilnærmingen til teori som synes å appellere spesielt sterkt til mange av lærerne. Lærerne som deltok i forsøket har en sterk motivasjon for å undervise i arbeidslivsfaget. Mange opplever at de har har særskilte forutsetninger for å lykkes med det nye faget. To av tre av lærerne på arbeidslivsfag har praktisk utdanning som er relevant for arbeidslivsfaget, og det store flertallet opplever selv at de har kompetanse til å gjøre en god jobb, viser Novas evaluering.

Motivasjon og mestringsglede

Han viser til at tilbakemeldingene fra elever og lærere tyder på at skolene som har deltatt i forsøket er i ferd med å oppfylle læreplanens målsetting om at «kunnskap om begreper og arbeidsmetoder og praktisk trening skal bidra til mestring, motivasjon og arbeidsglede» – i alle fall er dette tilfellet for en god del elever.

– Det er særlig den praktiske orienteringen i faget som appellerer så sterkt til ungdommene som har valgt arbeidslivsfag. Mange av elevene deltar i arbeidslivsfaget nettopp fordi de synes skolen er for teoritung og teoretisk orientert. De etterlyser praktiske arbeidsoppgaver og gir sterkt uttrykk for at de ønsker en mer praksisrettet undervisning og mer direkte erfaringer med arbeidslivet, hevder Bakken.

Utfordringer for faget

Selv om mye fungerer bra, peker forskerne på flere utfordringer. Det dreier seg om fagets status, elevenes ønsker om å få flere erfaringer utenfor skolen, i bedrifter eller på videregående. De stiller også spørsmål ved om faget bidrar til å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter og øke motivasjonen for annet skolearbeid. Utfordringene knytter seg også til karaktervurdering og eksamen. Og forskerne spør om faget en del steder kan være bedre tilpasset gutter enn jenter.