det kan bli valgfritt for lærerne i barneskolen om det skal synges i norsktimene eller ikke. Ill.: Tone Lileng
det kan bli valgfritt for lærerne i barneskolen om det skal synges i norsktimene eller ikke. Ill.: Tone Lileng

Faktisk.no: Hva skjer med sang i norskfaget?

Sang er ikke nevnt i den nye læreplanen i norsk som er ute på høring. Det betyr ikke at regjeringen ikke lenger vil la elevene synge i norsktimene.

Publisert

Denne uka kom den nynorske nettavisen Framtida.no med nyheten om at «regjeringa føreslår å fjerna song frå norskfaget» .

Avisen fortalte at regjeringen foreslår å fjerne sang fra læreplanen i norsk fra høsten 2020, slik at det kan bli valgfritt for lærerne i barneskolen om det skal synges i norsktimene eller ikke.

Saken ble plukket opp av nyhetsbyrået NTB, og nådde aviser over hele Norge. VG , Dagbladet , og Nettavisen brukte NTB-tittelen «Regjeringen vil fjerne sang fra norskfaget», mens Klassekampen skrev «Sang ute av pensum» i papirutgaven sin. Bergensavisen klinte til med samme notis to ganger i sin papiravis, og brukte titlene «Vil fjerne sang som fag» og «Vil kutte sangen». I tillegg ble nyheten gjengitt i mange små og store lokalaviser, og fagpresse. Utdanningsnytt presenterte også nyheten her på våre nettsider. 

 

Engasjerer mange

Sangnyheten engasjerte mange. Flere av sakene lå tirsdag morgen på topp på Storyboards liste over artikler med størst engasjement i Norge. Til sammen hadde sakene fått over 14 000 reaksjoner, kommentarer og delinger på ett døgn.

Men hva ligger egentlig i regjeringens forslag til ny læreplan i norsk? Betyr dette slutten på sang i norsk skole?

 

Ny læreplan inneholder ikke sang

I den eksisterende læreplanen i norsk er sang nevnt flere steder og for flere årstrinn. Utkastet tilden nye lærerplanen i norsk som nå er på høring inneholder ikke ordet sang.

Forslaget til ny læreplan i norsk er laget av Utdanningsdirektoratet (Udir). Alle de eksisterende læreplanene skal fornyes gjennom Fagfornyelsen og tas i bruk trinnvis fra 2020.

Ifølge Udir bygger arbeidet med de nye læreplanene på Stortingsmelding 28 (2015–2016) . Her står det:

– Med Kunnskapsløftet ble det innført kompetansebaserte læreplaner for fagene, det vil si at de inneholder mål for den kompetansen elevene skal kunne oppnå på angitte årstrinn. (...)

– Slike læreplaner forutsetter at konkretiseringen av innholdet i opplæringen, hvordan opplæringen skal organiseres, og hvilke arbeidsmåter som brukes, bestemmes lokalt ut fra hva som er best egnet til å realisere innholdet i læreplanen. For grunnskolen må i tillegg innholdet fordeles på årstrinn.

Marit Dorothea Bjørnstad er kommunikasjonsrådgiver i Udir og forklarer kort:

– I 2006 fikk skolen nye læreplaner som var kompetansebaserte. Vi gikk bort fra det vi kjenner som «pensum», og definerte heller overordnede kompetansemål på hva elevene skal lære i de ulike fag.

 

Større handlingsrom

Mette Thoresen er fagansvarlig for norskfaget i Udir. Ifølge henne er oppdraget i stortingsmeldingen fra 2015 å prioritere tydeligere, for bedre å få frem det sentrale og viktige i hvert fag. Dette er viktig for å legge til rette for dybdelæring, som er sentralt i Fagfornyelsen.

– Grunnen var at læreren skulle få større handlingsrom, slik at ikke alle detaljer i opplæringen var definert i læreplanen. I stedet ble det formulert overordnede kompetansemål som definerer hva elevene skal lære, ikke hvordan de skal lære det.

Som følge av dette har Kunnskapsdepartementet laget retningslinjer for såkalte læreplangrupper, som lager de nye læreplanene. Læreplangruppene er satt ned av Udir, og består av lærere og skoleforskere.

 

– Unaturlig å ikke bruke sang i norskfaget

Læreplangruppa har ikke vurdert å nevne sang spesifikt i den nye læreplanen, ifølge Mette Thoresen i Udir. Det betyr likevel ikke at sang er ute av norskfaget:

– Jeg mener det ville være unaturlig for en lærer å ikke bruke sang i norskfaget. Det nye er bare at lærerne og skolene står fritt til å bruke sangen som man vil i undervisningen, sier Thoresen.

Kommunikasjonsrådgiver Bjørnstad i Udir forteller at arbeidet med nye læreplaner er en lang og åpen prosess.

– Før høringsrunden som pågår nå har vi hatt fem runder hvor vi har bedt om innspill. Vi har fått nærmere 18 000 innspill, og det gjøres mange endringer underveis.

Et eksempel på endringer som er gjort gjelder læreplanen i historie og samfunnsfag, som fikk kritikk for ikke å nevne holocaust . Læreplanen ble endret, og i utkastet som nå er på høring inngår holocaust i læreplanen for samfunnsfag for 10. trinn og videregående skole . Dette skjedde selv om den eksisterende læreplanen heller ikke nevnte holocaust spesifikt.

 

Sang skal ikke ut av skolen

Hedda Birgitte Huse, avdelingsdirektør i Udir, presiserer overfor Faktisk.no at de ikke har fått noen politiske føringer om at sang ikke skal være med i norskfaget.

I avisartiklene om fjerning av sang i norskfaget har statssekretær Julie Midtgarden Remen (H) i Kunnskapsdepartementet fått kommentere saken. Ifølge NTB understreker hun at «det ikke er meningen at læreplanen skal være pensumlister med detaljerte skildringer av innholdet i undervisningen».

– Sang skal selvsagt ikke ut av skolen. Med de nye læreplanene er sang fortsatt en del av skolen, i tillegg til at norsklærere har god anledning til å bruke sang som metode, sier Remen til NTB.

– Det er lærere som har ansvaret for innholdet og metodene de bruker i undervisningen, og jeg har tillit til at de gjør dette på en god måte, sier Remen videre.

 

Sang tatt opp tidligere

Også høsten 2017 ble regjeringen kritisert for å ville ta sangen ut av skolen. Da hadde Kunnskapsdepartementet fastsatt en ny overordnet læreplan for skolen. Denne var ikke fagspesifikk, og inneholdt ikke noe om sang. Også den gang avkreftet departementet at sangen skulle ut av skolen.

et avisinnlegg skrev daværende kunnskapsminister Henrik Asheim (H) at det ikke stemte at sangen skulle ut av skolen, bare fordi den ikke var nevnt i den overordnede læreplanen:

– Sang kan også være et godt pedagogisk virkemiddel i flere fag. Mange husker sikkert sangene de sang på tysk i tysktimene, og at det var en fin måte å lære fremmedspråk på. Men regjeringen vil ikke pålegge lærere rundt om i landet å synge så og så mye i de ulike timene. Vi ønsker at lærerne skal ha frihet til å velge de pedagogiske metodene de mener er de beste for elevene.

 

Verken nytt eller norsk fenomen

Ifølge utdanningsforsker Elaine Munthe kalles det de nye læreplanene legger opp til for «dybdelæring». Dette skal altså gi lærerne rom for å skape mer fordypning for elevene. Til F orskning.no sier hun at dette verken er et nytt eller et norsk fenomen:

Skoleforskere har vært opptatt av dette lenge, forteller Munthe til nettstedet:

– Det er mange som har arbeidet med å studere hvordan vi kan gjøre undervisning mer læringsorientert og hva slags læreplaner som kan bygge opp under slik praksis. OECD har systematisert mye av forskningen og formidler et tydelig behov for det de kaller kompetanser for det 21. århundre. Dette er altså langt fra bare et norsk fenomen, forteller Munthe til Forskning.no.

Les artikkelen på Faktisk.no