Gratis skolebøker

Har de politiske myndigheter glemt at studiespesialiserende med formgiving er et praktisk fag med relativt høye materialkostnader? Det stipendet disse elevene får, dekker ikke de faktiske utgiftene.

Til tross for gratis lærebøker, må disse elevene betale en andel for materiellet de bruker i formgivingsfaget. Viser til Marte Hagen, Oppland AUF i Oppland, sitt innlegg i GD den 23.08.07, der hun hyller regjeringens satsing på gratis skolebøker og konkluderer med at utdanning skal være gratis!

Vi er helt enig med Marte Hagen i at utdanning skal være gratis. Men i den videregående skolen er det ikke bare lærebøker som elevene til nå har måttet kjøpe. De må også finansiere materialutgifter og innkjøp av eller leie av pc.

For elevene på vg2 inneværende skoleår er behovsprøvd stipend byttet ut med et stipend stipulert til material- og utstyrskostnadene på det programfaget eleven har valgt. Yrkesforberedende programfag får høyest sum.

Dessverre glemte Kunnskapsdepartementet at studiespesialisering med formgivingsfag også er et praktisk fag med relativt høye materialutgifter. Vi vil tippe minst 2000 kroner på vg2 der elevene kan ha inntil 15 t/u med formgivingsfag.

Det betyr at disse elevene sitter igjen med materialutgifter de ikke får dekket gjennom den nye stipendordningen. (Studiespesialiserende med formgiving får det samme som studiespesialiserende, 800 kroner i året.) Kanskje betyr ikke denne utgiften så mye for den enkelte, men gratis er det ikke, slik enkelte gjerne vil framstille det.

Når vi snakker om gratis videregående opplæring, snakker vi ikke om bare skolebøker. Elever som har høye kostnader til materiell og utstyr, må få dette kompensert på lik linje med lærebøker.

Vi ser fram til at departementet rydder opp i den misforståelsen at elevene på studiespesialiserende med formgiving bare har utgifter til lærebøker og minimale utgifter til materiell og utstyr.

Marte Hagen viser til H og Frp som prioriterte de rike ved å gi skatteletter. Hvis regjeringen og departementet ikke tar innover seg virkeligheten når det gjelder gratisprinsippet i videregående skole, skaper de selv et system som favoriserer de med mest penger.

Prinsippet om gratis videregående skole forplikter. Den skal være gratis for alle, og det skal ikke ligge utgifter der som ikke er synlige når tilbudene presenteres for elever og foresatte i videregående skole.

Vi utfordrer samtidig fylkespolitikerne på hva som er deres oppfatning av hva gratis videregående opplæring skal være. Er det absolutt eller delvis? Og hvis det er delvis, hvem skal finansiere den biten som ikke omfattes av læremidler og stipulert stipend?

Godt valg!

Innlegget er skrevet på vegne av Utdanningsforbundet Oppland, fylkeskommunalt lokallag, hvor Marit Juvem er leder og Terje Lerberg er nestleder.