Gratis leksehjelp – Dårlig og dyr ordning?

• Hans-Olav Gammelsrud er skolefaglig rådgiver i Fet kommune

De overordnede intensjonene med det fremlagte forslag er å øke læringstrykket og utjevne de sosiale forskjellene i norsk skole. Vil dette skje?

Erfaringsbasert forskning synes ikke å underbygge tesen om at frivillig leksehjelp reduserer betydningen av sosioøkonomiske bakgrunnsfaktorer. Tvert i mot er det de ressurssterke elevene med kunnskapskapital fra heimen som benytter seg av og profiterer på ordningene. Sånn sett kan gratis leksehjelp meget vel øke de sosiale forskjellene i elevmassen.

Videre legger utdanningsmyndighetens klare føringer på at leksehjelpen knyttes til SFO-ordningen. Det vil si at det er SFO-medarbeidere som skal ha primæransvaret for at hjelpen gis. Er dette god kvalitetsikring?

Poenget her er ikke å bestride den kompetansen som SFO-medarbeidere besitter som ledere av fritidsaktiviteter. Poenget er at leksehjelp bør, og må, forestås av lærere med adekvat pedagogisk og faglig kompetanse. Disse er dessuten tilstede på de arenaene hvor lekser, oppgaver og hjemmearbeid har sitt utspring fra; i den ordinære opplæringen.

Økonomisk vil den foreslåtte ordning i noen grad, men langt fra i full grad, kompenseres gjennom rammetilskuddet. Utdanningsmyndighetenes forslag om at gratis leksehjelp i SFO medfører en avkorting av egenandeler (foreldrebetaling) vil også bety en betydelig inntektssvikt for SFO. Sammenfattende kan derfor forslaget om forslaget om gratis leksehjelp på småskoletrinnet meget vel bli en "dyr og dårlig snarere enn en god og billig ordning" for skole - og kommune-Norge.

Alternativt kan utdanningsmyndighetene gjøre som de har gjort de siste årene: Skrittvis utvide den ordinære fag- og timefordelingen. Bare med den forskjell at noen av timene obligatorisk øremerkes til elevenes jobbing med oppgaver/lekser/hjemmearbeider, og hvor kvalifiserte pedagoger bistår med hjelp og veiledning. Til syvende og sist vil jo også dette ende med utdanningsmyndighetenes dårlig skjulte og ultimate mål: Heldagsskolen.

Kommune-Norges reaksjoner i høringsprosessen kan ikke utelukkes å samsvare med undertegnedes. Da er det grunn til å påminne utdanningsmyndighetene om fjellvettregel nr.8, symbolsk representert ved de 8 uketimene: Vend i tide, det er ingen skam å snu.