Gode rammebetingelser må bety noe i praksis
Virkeligheten rundt om i kommuner og fylkeskommuner er at det kuttes og skjæres på alle bauger og kanter. Bare i løpet av fjoråret forsvant det 1800 lærerstillinger, samtidig som elevtallet øker, skriver Utdannings redaktør i denne lederen.
Regjeringen ønsker å legge økt vekt på ferdigheter og kunnskap, og skolen må preges av større mangfold og gi elevene et mer likeverdig tilbud. Blant tiltakene som blir foreslått er lese- og skriveopplæring fra 1. trinn, nye læreplaner i alle fag, økning i timetallet på barnetrinnet, 2. fremmedspråk gjøres obligatorisk i ungdomsskolen og det etableres åtte nye yrkesfaglige utdanningsprogrammer som erstatning for dagens 12 yrkesfaglige studieretninger. De tre studieforberedende programmene videreføres med en endret - og noe tilfeldig - sammensetning.
Utdanningsminister Kristin Clemet (H) har lenge tatt til orde for større lokal frihet, og dette kommer også til uttrykk i stortingsmeldingen. Blant annet foreslås det at hver enkelt skole skal kunne bruke undervisningstiden mer fleksibelt. I praksis betyr det at inntil 25 prosent av tiden skal kunne flyttes fra ett fag til et annet - enten for en enkelt elev, for en gruppe eller for hele skolen.
- Nasjonale myndigheter må tillate større mangfold i de løsninger og arbeidsmåter som velges, slik at disse er tilpasset situasjonen for den enkelte elev, lærer og skole. Staten skal sette mål og bidra med gode rammebetingelser, støtte og veiledning. Samtidig må det vises tillit til skolen og lærerne som profesjonelle yrkesutøvere, heter det i forordet til meldingen.
At det legges så stor vekt på lærernes betydning for kvalitet og utvikling i skolen, vil de aller fleste skrive under på. At lærerne også trenger faglig påfyll med jevne mellomrom, er det mange som har snakket varmt om i årenes løp - uten at det er skjedd så veldig mye.
Nå legges det opp til et betydelig kompetanseløft for både lærere og skoleledere, og det er beregnet at dette vil koste mellom to og tre milliarder kroner. Det vil bli blant annet bli satset på videreutdanning av lærere i prioriterte fag og et eget skolelederprogram. Absolutt lovende, men vi tror nok mange vil se det før de vil tro det.
Det samme gjelder løftene om "gode rammebetingelser", for virkeligheten rundt om i kommuner og fylkeskommuner er at det kuttes og skjæres på alle bauger og kanter. Bare i løpet av fjoråret forsvant det 1800 lærerstillinger, samtidig som elevtallet øker.
I stortingsmeldingen pekes det konkret på 158 skoler som opererer med større elevgrupper enn det som ble forutsatt da klassedelingsreglene ble opphevet i fjor. Dette gjør de sikkert ikke av fri vilje, men fordi den økonomiske situasjonen er så anstrengt at de ikke har noe reelt valg.
Skal vi få en enda bedre skole her i landet, er det ikke nok med fine ord og gode målsettinger - det må også settes inn nødvendige ressurser.
