Gjør ingenting med legeattestene

- Ingen saklig grunn

Skolebyråd Torger Ødegaard fra Høyre sier til NRK Østlandssendingen at han har hørt om ett tilfelle fra i fjor der legeattest er brukt for å ikke gå på skole med mange innvandrere. Likevel kaller han hele saka for tøys, og vil ikke gjøre noe i denne forbindelse.

- Dette er bare tøys. Hvis det var et utbredt problem, ville mange rektorer også meldt fra til oss om det, sier han.

Fungerende utdanningsdirektør Margaret Westgaard, derimot, sier til Utdanning at etaten vil vurdere om det er behov for å understrekes sterkere kravet om saklighet i instruksen om skolebytte.

- At det er mange elever med innvanderbakgrunn på skolen er ingen saklig grunn, understreker hun.

- I instruksen heter det at det skal være sterke og dokumenterte sosiale eller medisinske grunner til for at en elev skal få bytte skole. Eksemplene som blir brukt er vold eller mobbing. Det kan også være at svært sjuke elever trenger å ha en skole nær hjemmet. Men i instruksen blir det flere ganger understreka at skolebytte bare skal skje unntaksvis, sier Westgaard.

Den første vurderinga av skolevalg ut fra sosiale eller medisinske kriterier skjer hos Utdanningsetaten ved førsteopptaket til videregående skole. Hvis problematikken kommer opp ved andreopptaket i august er det også Utdanningsetaten som foretar vurderinga. Men hvis elever vil bytte fra en skole de har starta på, er det den enkelte skolen som skal gjøre vurderinga.  

- Tøys

Arbeiderpartiets Hadia Tajik krever at skolebyråden får slutt på at elever skaffer seg legeattest, for å slippe å gå på skoler med mange innvandrere.

Hun meiner Høyre og FrP har vært altfor slappe i skolepolitikken og latt det utvikle seg høy- og lavstatusskoler. De siste ligger stort sett på Oslo østkant.

- Løsningen er å gi de skolene som sliter ekstra ressurser, mener hun og viser til tiltak på Søndre Nordstrand. Der har vi sørget for ekstra penger til de områdene som trenger det mest. Når pengene følger elevene, slik høyre-styret har lagt opp til, får ikke de skolene med størst utfordringer de pengene de trenger, sier Tajik. 

Minimalt

Hadia Tajik mener skole- og sosialbyrådene i Oslo straks bør ta opp problemet med henholdsvis utdanningsetaten og kommuneoverlegen. De kan så instruere skolene og legene til verken å godta eller skrive slike attester.

Skolebyråd Torger Ødegaard fra Høyre vil derimot ikke gjøre noe – fordi han mener attest-praksisen er et minimalt problem.

- Man kan ikke ta utgangspunkt i at en eller noen få ungdommer søker seg vekk fra innvandrer-dominerte skoler – og så konkludere med at disse skolene har for lite penger. Det har ingen sammenheng. 

Status-jag

Oslo Arbeiderparti gir likevel Frp og Høyre skylda for at det i det hele tatt har utviklet seg skoler som ungdom anser som gode eller dårlige.

- Høyre og Frp har lagt opp til at ulike skoler skal få ulik status. Når partiene lar bare karakterer telle ved opptak til videregående, betyr det at alle de flinkeste får velge først. Vi ønsker at karakterer og bosted skal veie likt. Da får vi en bedre balanse mellom ulike folkegrupper og et sunnere miljø på skolene, sier Tajik.

- Uaktuelt så lenge vi styrer Oslo, slår Ødegaard fast. – Ungdommene kan påvirke karakterene sine, men ikke bosted. Det blir ikke mer rettferdig om bosted skal telle med.

Bare på ett punkt er de to enige. Bruk av legeattester for å komme inn på den videregående skolen man ønsker, er en uting og skal selvfølgelig ikke forekomme, sier begge.

- Jeg har forståelse for at ungdommer ønsker seg til den skolen som er best, men ikke at noen vil bruke legeattester for å nå målet sitt, sier Tajik.

- En slik attest forteller mer om legen som har utstedt den enn om ressurs-situasjonen i Oslo-skolene, sier Torger Ødegaard.