Gi meg et stemplingsur

"Lærere har kortere arbeidsår enn folk flest!" Vi har hørt det gjentatt til det kjedsommelige, og vi vet at det slett ikke stemmer. Hvorfor ikke like godt gå inn for å synliggjøre arbeidet?
 
Flere og flere foretrekker allerede å gjøre jobben på skolen. Der er kollegene, utstyret og læremidlene, og hjemmetid blir til fritid.
 
Jeg ønsker meg et todelt årsverk, med en del leseplikt, som i dag, og en annen del tilstedeværelsesplikt, målt i timer, opp til fullt årsverk. Da kan vi bruke arbeidstida til de oppgavene vi trenger den mest til. Vi slipper å telle møtetimer i 150-timers-rammen, og de unyttige møtene kan vi trolig droppe.
 
Samtidig kan vi si, som andre arbeidstakere: "Mer rekker jeg dessverre ikke i dag. Arbeidstida er slutt, og jeg går hjem, med god samvittighet." Eller vi kan fortsette arbeidet og avspasere seinere.
 
Hva så med elevenes skoleferie? Tenker jeg meg at vi skulle forlenge arbeidsåret? Ikke nødvendigvis. Elevene trenger skoleferiene, og størstedelen av vårt arbeid må gjøres mens undervisningen pågår. Det må bli overtid i perioder, og overtid skal selvsagt avspaseres.
 
Sannsynligvis vil vi fortsatt få et konsentrert arbeidsår på 39-40 uker. Men takket være stemplingsuret vil det synes at de fleste har gjort sitt årsverk allerede rundt Sankt Hans.
 
Småbarnsforeldre, som i dag har nytte av å kunne dele arbeidsdagen, hva så med dem? Vel, arbeidstakere er i ulike livsfaser, og det tar man hensyn til på mange arbeidsplasser. De som trenger det, gjør avtaler om hjemmekontor.
 
Med fast arbeidstid, avgrenset leseplikt og muligheter for fleksitid, hjemmekontor og avspasering, vil arbeidsgiver få oppfylt sitt behov for å vite at lærerne utnytter arbeidstida. Han vil lettere kunne se at en lesepliktavtale har sin berettigelse. Vi synliggjør arbeidet, og vi vil få bedre muligheter til samarbeid med kolleger. Og ikke minst, vi vil slippe å arbeide gratis overtid!