Lærere på videregående i Rogaland får avvist krav om overtidsbetaling

Begrunnelsen er at skolelederne venter på nasjonale føringer. Hovedtillitsvalgte i fylket har ennå ikke hørt om et eneste overtidskrav som er blitt innfridd.

Publisert

Lærerorganisasjonene og kommunenes arbeidsgiverorganisasjon KS er i full klinsj om overtidsbetaling av lærere.

Lærerne ønsker en egen koronaavtale med sentrale føringer for hvordan skolene skal håndtere overtidsbetaling av lærere i pandemiperioden. KS sier nei og mener dette må løses lokalt. Flere møter mellom partene har ikke ført fram.

Også i Rogaland er dette en het potet. I et debattinnlegg skriver to hovedtillitsvalgte i Utdanningsforbundet Rogaland, Bjørn Brown og Åshild Knutzen, at tillitsvalgte på enkelte skoler får høre at overtidskrav fra lærerne ikke engang vil bli besvart.

– Når en rektor informerer de ansatte om at de ikke vil behandle krav om overtid, gjør det noe med lærernes motivasjon for å be om overtidsbetaling for merarbeid, sier Brown.

– Kravene blir avvist

De to hovedtillitsvalgte sier at overtidsbetaling av lærere har vært tatt opp som en problemstilling i møter med fylkeskommunen helt siden i fjor høst.

De siste måneders uforutsigbare smittesituasjon har gjort overtidsbetaling til en stadig mer aktuell problemstilling.

– Det er tydelig for oss i kontakten med tillitsvalgte ute på skolene at jobben til lærerne eser ut i denne perioden, sier Brown.

Da regjeringen brått innførte rødt nivå i alle videregående skoler søndag 3. januar, var det mange lærere som måtte hive seg rundt for å forberede nye undervisningsopplegg.

– Mange av lærerne møtte en forventning om at de skulle stå klare i klasserommet mandag morgen med et tilpasset opplegg for elevene, sier Knutzen.

I etterkant gikk de hovedtillitsvalgte i Utdanningsforbundet og Norsk Lektorlag i Rogaland sammen om å utarbeide et eget kravskjema for overtidskompensasjon.

– Vi ville gjøre det så enkelt som mulig for den enkelte lærer å fremme sitt krav. Med dette ønsker vi også å tydeliggjøre overfor arbeidsgiver at lærerne har merarbeid på grunn av pandemien, sier Brown.

På flere skoler har nå lærere sendt inn krav om overtidsbetalt.

– Men de eneste tilbakemeldingene vi får fra våre tillitsvalgte er at kravene blir avvist. Selv om vi spesifikt har bedt om å få beskjed også om krav som blir innvilget, har vi ennå ikke hørt at det har skjedd, sier Brown.

Les også: Lærere krever avtale om «koronalønn».

Venter på nasjonale føringer

– Det sitter så langt inne for lærere å kreve overtidsbetalt, vi har ingen kultur for det. Når kravene i tillegg blir møtt med avvisning, synker jo motivasjonen for å levere inn, sier Knutzen.

Ifølge de to hovedtillitsvalgte er det svært likelydende svar lærerne får fra de forskjellige rektorene som begrunnelse for at kravene blir avvist.

– De svarer at de avventer nasjonale føringer, og dette samsvarer med ordlyden vi har møtt i fylkeskommunen, sier Knutzen.

– Men KS sier at de ikke vil ha noen egen koronaavtale, og at dette må løses lokalt. Hva svarer fylkeskommunen til det?

– Da får vi til svar at de vil vente og se hva de andre fylkene gjør.

– Ber ikke om penger for moro skyld

Lærer Nina Forus er tillitsvalgt ved Ølen videregående skole i Vindafjord kommune. Hun er blant lærerne som har levert inn overtidskrav for enkelte timer, blant annet i forbindelse med søndag 3. januar da regjeringen hasteinnførte rødt nivå i skolene.

– Svaret jeg fikk var at rektor venter på nasjonale føringer for hvordan overtidskrav fra lærere skal håndteres. Vi har en veldig god dialog med rektor på vår skole, og hun følger nok bare det hun har fått beskjed om fra fylkeskommunen, sier Forus.

Hun sier de har vært heldige på hennes skole de siste månedene med lite smittebelastning. Før jul hadde de imidlertid flere elever og lærere som måtte i karantener. Hun mener pandemien åpenbart har ført til merarbeid for mange lærere.

– Fryktelig mye av dette merarbeidet blir puttet inn i kontaktlærerfunksjonen. Av og til føles det som om overtid er et begrep som ikke eksisterer for lærere. Vi er for snille og må bli bedre til å kreve overtid.

Les også: Melby oppfordrer skolene til å leie flere lokaler.

Hun synes kravskjemaet Utdanningsforbundet og Norsk Lektorlag har laget gjør det enklere å legge inn overtidskrav.

– Arbeidsgiver må stole på at lærerne ikke ber om penger for moro skyld, men fordi de har ekstra arbeidsbelastning. Jeg har tidligere jobbet på sykehus, og der er forholdene mye mer ordnet. Jobber du lenger, får du overtid, men det skjer ikke hos oss på skolene, sier Forus.

Ettersom regjeringen har lovet å dekke koronaregningen til overtid og vikarbruk, synes hun det er rart at det skal være så vanskelig for lærerne å få kompensert merarbeidet.

– Kanskje vi bare må begynne å si nei til å jobbe ekstra, men det går jo utover en uskyldig tredjepart, elevene. Og de har hatt nok belastning i denne perioden, sier Forus.

Utdanningsnytt har vært i kontakt med rektor ved skolen som ikke ønsker å kommentere saken.

– Forholder oss til felles føringer

Fylkesdirektør for opplæring i Rogaland fylkeskommune, Joar Loland, svarer via e-post at han er kjent med kritikken i debattinnlegget fra de to hovedtillitsvalgte.

– Vi er opptatt av at slike drøftinger skal foregå i de etablerte drøftingsfora og ikke i media. På generelt grunnlag kan det sies at KS drøfter krav om kompensasjon i forbindelse med koronasituasjonen med organisasjonene sentralt. Vi forholder oss til felles føringer vi får fra disse drøftingene, skriver Loland i en e-post.

Han skriver at de individuelle kravene som reist i forbindelse med den spesielle situasjonen søndag 3. januar, sannsynligvis vil bli besvart i løpet av denne uka.

Les også: 7 prosent av smitten spores tilbake til skoler og barnehager.

– En ekstraordinær situasjon

De to hovedtillitsvalgte, Bjørn Brown og Åshild Knutzen, forteller om en rekke faktorer som gjør at undervisning og oppfølging av elever nå krever langt mer arbeid fra lærernes side. Mange må undervise fysisk i klasserommet og digitalt samtidig, eller ha opplegg hvor elever sitter i to forskjellige klasserom. Overganger til nye trafikklysnivåer kan føre til raske omstillinger, eller elevgrupper og lærere må brått i karantene.

– Det er ikke nødvendigvis snakk om at lærerne får flere undervisningsoppgaver, men oppgavene de har krever mer tilpasning og planlegging enn normalt, sier Brown.

De hovedtillitsvalgte sier de selvsagt er klar over at overtid skal avtales med leder på forhånd, men at det i en krisesituasjon som nå ikke alltid er så lett å få dette til. Situasjonen på skolene kan brått endre seg med smitteutbrudd, nasjonale endringer i smitteverntiltak, karantener og mye fravær – og det kan på svært kort varsel føre til merarbeid for lærerne.

– Arbeidstidsavtalen til lærerne er ikke tilpasset en ekstraordinær situasjon som nå, sier Knutzen.

– Salt i åpne sår

I Stord kommune førte en overtidskonflikt mellom lærere og kommunen til at KS kom med en vurdering av overtidsbetaling til lærere som provoserte mange lærere, inkludert Steffen Handal i Utdanningsforbundet.

Vurderingen fra KS ble tolket som at lærerne kunne skylde seg selv for manglende overtidsbetaling fordi de hadde streiket for en arbeidstidsavtale hvor «dette er ulempen».

– KS sitt forsøk på å ta en omkamp om lærernes arbeidstidsavtale midt i en pandemi er useriøst. Samfunnet er tross alt i krisemodus, sier Brown.

– Det blir som å tømme salt i åpne sår, det er veldig provoserende, sier Knutzen.