Kommune nektet overtid til lærere for søndagsarbeid – viste til veiledning fra KS

Lærere i Stord kommune ønsket overtidsbetalt etter at den brå nedstengningen over nyttår førte til søndagsarbeid. Kommunen sa først nei etter veiledning fra KS som viste til at lærerne har streiket for en arbeidstidsavtale hvor «dette er ulempen».

Publisert Sist oppdatert

Lærerorganisasjonene er i full klinsj med kommuneorganisasjonen KS om overtidskompensasjon for lærere. Flere undersøkelser viser at mange lærere jobber mer enn normalt i pandemitiden, samtidig som ytterst få rapporterer å få overtidsbetalt.

Møter med KS sentralt for å få på plass en midlertidig koronaavtale som vil gi føringer for kommunene har ikke ført fram.

I møtene har KS vist til at de veileder kommunene om overtidsbetaling, men Utdanningsforbundet skal ha oppfattet noe av denne veiledningen som en ren provokasjon knyttet til lærernes arbeidstidsavtale.

Blant annet gjelder det en sak i Stord kommune.

Ba om overtid for søndagsarbeid

På kvelden søndag 3. januar innførte regjeringen brått rødt nivå i skolene grunnet økende smittetall. Mandag morgen skulle lærere ha opplegget klart for undervisning på rødt nivå, hvor flere elever plutselig måtte ha hjemmeskole.

For mange lærere krevde det ekstra kveldsjobbing på søndagen for å klargjøre nye, digitale undervisningsopplegg. Lærere i Stord kommune mente dette burde utløse overtidsbetaling.

Allerede mandag skrev hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Stord, Jonatan Gniste, en e-post til kommunen og rektorene hvor han ba om at lærerne som jobbet søndag kveld burde få beskjed om at de kunne føre overtid for dette.

Jonatan Gniste.
Jonatan Gniste.

Han skrev videre at de er klar over at overtid skal avtales med rektor på forhånd, men at det i en så spesiell situasjon «er vanskelig å forstå den planlegging av digital undervisning som måtte til sundag kveld, som noko annet enn pålagt arbeid».

– Men da søkte kommunen veiledning fra KS og sier de fikk til svar at dette ikke skulle regnes som pålagt arbeid med overtidsbetaling, sier Gniste.

– Frasier seg retten til overtid

I en e-post sendt til hovedtillitsvalgt ni dager senere, 13. januar, skrev personal- og organisasjonssjefen i kommunen at saken er drøftet med kommunalsjefen og rektorene:

«Attendemelding er at lærarane ikkje har oppfatta at dette var overtid og at dei uansett skal møte førebudde til undervisninga og at opplegget var mykje godt klart etter sist det var raudt nivå. Med bakgrunn i dette og attendemelding frå KS avviser Stord kommune utbetaling av overtid søndag kveld 03.01.21.»

I e-posten var det kopiert inn en vurdering fra KS som understreker at overtid skal være pålagt fra arbeidsgiver, og at det ikke utløser noen kompensasjon om en lærer jobber mer ubundet arbeidstid enn arbeidstidsavtalen tilsier.

KS skriver i vurderingen:

«Dette er ulempen med den arbeidstidsordningen som lærerne tidligere har streiket for å beholde. Når de ikke ønsker styringsrett på en del av arbeidstiden, frasier de seg samtidig retten til overtidsgodtgjøring i denne tiden. Dersom UDF ønsker en endring i arbeidstidsordningen på dette punktet, tar vi gjerne en diskusjon rundt dette ved arbeidstidsforhandlingene høsten 2021.»

– Jeg leser svaret fra KS som en ren provokasjon, sier hovedtillitsvalgt Gniste.

Han får støtte fra leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, som mener KS har bidratt til å provosere lærerne gjennom sine råd til enkelte kommuner om hvordan de skal håndtere overtidsbetaling av lærere.

Vurderingen fra KS

I e-posten hvor Stord kommune avviser lærernes krav om overtidsbetaling viser kommunen til denne vurderingen de har fått fra KS:

«Helt overordnet og helt generelt: forberedelser til undervisningen utgjør hoveddelen av den "ubundne"/selvstendige arbeidstiden til undervisningspersonalet. Denne delen av arbeidstiden er ikke underlagt arbeidsgivers styringsrett. Lærerne disponerer selv denne tiden, og de selv bestemmer selv hvor og når de skal jobbe, og hva de skal gjøre (selv om SFS 2213 forutsetter at tiden skal brukes til for- og etterarbeid og faglig ajourføring").

Ingen lærere kan pålegges arbeidsoppgaver i ubundet arbeidstid, og det er heller ingen kontroll med hvor mye eller hvor lite en lærer jobber i ubundet tid. Noen lærere jobber mye mer enn de egentlig bør og skal, mens andre lærere jobber mindre enn de bør og skal. Ingen av delene får noen konsekvenser.

En lærer på ungdomstrinnet har i gjennomsnitt ca. 12 timer med ubundet arbeidstid pr. uke. Dersom en lærer jobber mer i ubundet arbeidstid enn dette, utløser ikke det noen kompensasjon. Det er ikke overtid fordi det ikke er pålagt av arbeidsgiver, og det kan faktisk stilles spørsmålstegn ved om "ubundet tid" er "arbeidstid" i arbeidsrettslig forstand (dvs. "den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver").

Dette er ulempen med den arbeidstidsordningen som lærerne tidligere har streiken for å beholde. Når de ikke ønsker styringsrett på en del av arbeidstiden, frasier de seg samtidig retten til overtidsgodtgjøring i denne tiden. Dersom UDF ønsker en endring i arbeidstidsordningen på dette punktet, tar vi gjerne en diskusjon rundt dette ved arbeidstidsforhandlingene høsten 2021.»

*KS skriver til Utdanningsnytt at kommunen her har utelatt de to siste setningene i vurderingen de sendte (se svar fra Mygland under i saken). Ifølge KS avsluttet vurderingen slik:

«Når det er sagt, så får dere se på hva slags beskjed som er gått ut til lærerne hos dere både før juleferien og søndag kveld. Ble alle lærerne pålagt å jobbe søndag kveld slik at de alle skulle stille med nøye planlagt digitalt undervisningsopplegg mandag morgen?»

Gniste mener kommunen burde klart å vurdere dette selv, uten noen råd fra KS.

– Det har sjelden vært så tydelig som søndag 3. januar, at det var snakk om overtidsarbeid for lærerne. Det provoserer voldsomt når vi tross alt har en kunnskapsminister som gjentatte ganger har understreket at lærerne må få overtidsbetalt for ekstraarbeid i forbindelse med pandemien, sier han.

– Har fått overtidsbetaling

Etter at kommunen først avviste overtidskravet, har det imidlertid vært bevegelse i saken, og ifølge kommunen skal flere lærere nå ha fått overtidsbetalt for søndagsarbeidet.

Kommunalsjef for skolene i Stord kommune, Mariann Jacobsen Hilt, svarer at hun ikke kjenner seg igjen i at de er i en konflikt med lærerne om dette.

– Slik saken står nå har rektorene vurdert hvert krav om overtid som er kommet inn ved sin skole individuelt, og de lærerne som hadde konkret ekstraarbeid søndag 3. januar for å planlegge undervisningen mandag 4. januar, har fått overtidsbetaling for dette, skriver hun i en e-post.

Hun viser til at de har hatt flere samtaler med KS, og at avgjørelsene de har tatt er i samsvar med rådene de har fått.

– Som nevnt, så har ikke Stord kommune avvist overtidsbetaling, men vurdert krav om overtid individuelt på bakgrunn av konkret utført ekstraarbeid, skriver Hilt.

Kommunen fjernet to setninger

Vurderingen fra KS, som Stord kommune har vist til, har provosert lærerne blant annet fordi KS kobler en manglende rett til overtid direkte til streiken om lærernes arbeidstid i 2014. Da kulminerte en langvarig konflikt om lærernes arbeidstidsavtale i en opphetet streik. KS ønsket styringsrett over mer av arbeidstiden til lærerne, noe de til slutt måtte gi opp.

Fra lærersiden oppfattes derfor denne vurderingen fra KS som et rent takk for sist etter konflikten i 2014.

– Det avviser vi. Vi har tvert imot oppfordret til å praktisere den særegne arbeidstidsavtalen med fleksibilitet og romslighet i den spesielle situasjonen vi er i. Jeg tror det er nødvendig for at vi sammen skal komme oss gjennom denne krisen og gi elevene et godt opplæringstilbud. Og det oppfatter jeg at også skoleeierne og skolelederne i stor grad gjør, skriver avdelingsdirektør for forhandling i KS, Hege Mygland, i en e-post til Utdanningsnytt.

Hun opplyser om at Stord kommune i sin e-post til hovedtillitsvalgte har utelatt to setninger i vurderingen KS ga dem. KS skal ha avsluttet vurderingen til kommunen med:

«Når det er sagt, så får dere se på hva slags beskjed som er gått ut til lærerne hos dere både før juleferien og søndag kveld. Ble alle lærerne pålagt å jobbe søndag kveld slik at de alle skulle stille med nøye planlagt digitalt undervisningsopplegg mandag morgen?»

Disse to setningene er ikke med fra e-posten som blir sendt til hovedtillitsvalgt fra personal- og organisasjonssjefen i kommunen.

Mygland i KS mener utdraget kommunen har vist til var en «innledende, overordnet vurdering fra KS – frikoblet fra hvordan dette bør praktiseres i pandemien vi er i».

– Ikke frarådet overtid, snarere tvert imot

Mygland forteller at de også hadde muntlig dialog med kommunen.

– Konkret rådgivning endte fra vår side med at vi for det første anbefalte overtid for lærere som ble innkalt til teamsmøte søndag kveld, og for det andre anbefalte at de måtte konkret vurdere de individuelle kravene som kom, skriver hun.

Hun skriver at de ikke har «frarådet Stord å utbetale overtid til lærere, snarere tvert imot».

Her er de fulle svarene fra Hege Mygland i KS

Er denne vurderingen KS ga Stord kommune representativ for rådene KS gir til kommunene i saker som handler om overtidsbetaling av lærere?

Vår rådgivning til kommunene er i tråd med det vi la ut på ks.no i går. Det du har sakset ut er en innledende, overordnet vurdering fra KS – frikoblet fra hvordan dette bør praktiseres i pandemien vi er i. Du har ikke tatt med det som er KS’ anbefaling til Stord når det gjaldt overtidsutbetaling i en gitt situasjon nå i pandemien. Vi har ikke frarådet Stord å utbetale overtid til lærere, snarere tvert imot. Men vi har anbefalt at krav om overtid bør fremmes individuelt på bakgrunn av faktisk utført overtidsarbeid, og at det også må vurderes individuelt og i lys av dialog som har vært mellom lærer og leder. Jeg oppfatter faktisk at vi har omtrent samme veiledning som det UDFs selv har, og som de skriver på sine nettsider: Utdanningsforbundet mener at når ekstraarbeidet ikke kan løses innenfor lærerens planlagte arbeidstid, utløser dette overtid, og læreren skal godtgjøres.

Hvor mange kommuner har fått tilsvarende råd fra KS?

Vår rådgivning til kommunene er og har vært i tråd med det vi la ut på ks.no.

KS har oppfordret til «fleksibilitet og romslighet fra begge parter» i pandemitiden. Innebærer denne romsligheten også en oppfordring til kommunene om å betale lærere overtid når det er rimelig?

I likhet med resten av kommunal sektor, bør det utbetales overtid dersom lærerne jobber mer enn det de skal etter arbeidstidsavtalen, og der skolelederne ikke klarer å redusere arbeidsbelastningen slik at overtid kan unngås.

Har KS forståelse for at denne type vurderinger fra KS ikke oppleves spesielt «romslige» fra lærerhold?

Når man her ikke har fått med KS’ faktiske rådgivning til kommunen, men sakset en innledende og overordnet vurdering – frikoblet fra pandemien og frikoblet fra et konkret krav om overtid – gir det er feilaktig bilde av den rådgivningen vi faktisk gir. Noen ser dessverre fortsatt ut til å ønske å formilde disse feilaktige påstandene selv etter at de er blitt kjent med hva som er faktum.

Staten har sagt de vil ta koronaregningen for kommunene, også overtidsbetaling av lærere. Hvorfor er KS så negative til å gi lærere overtidsbetalt for ekstraarbeid i forbindelse med pandemien?

Jeg avviser premisset – KS er ikke negative til å at lærerne skal få overtidsbetalt. Men i likhet med kommunal sektor bør overtidsarbeid av hensyn til arbeidstakers arbeidsbelastning unngås i den grad det er mulig, det må være avtalt med leder, og det må være basert på faktisk arbeidet overtid ut over det som framgår av SFS 2213.

– Gyllen anledning til å anerkjenne

Hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Stord, Jonatan Gniste, sier at kommunen, med unntak av overtidsbetaling i forbindelse med enkelte pålagte vikartimer, tidligere ikke har betalt ut én krone i overtid til lærere i forbindelse med merarbeid under pandemien.

Han peker også på at kommunen har fått store tilleggsbevilgninger fra staten for å håndtere ekstrautgifter med pandemihåndtering, og at overtidsbetalingen de nå krangler om tross alt er små summer.

– Lærerne har jobbet knallhardt i lang tid. Her hadde kommunen en gyllen anledning til å anerkjenne dette arbeidet gjennom å gi overtidsbetalt i en konkret sak, og så avviste de det bare kontant, sier Gniste.

– Ikke fått beskjed

Han synes det er bra at kommunen nå gjør et forsøk på å rydde opp i saken. Samtidig er han overrasket over at han først nå, etter at Utdanningsnytt kontaktet kommunen om saken, fikk beskjed fra kommunalsjefen om at det ville bli betalt ut overtid til enkelte lærere.

– Beskjeden som har gått ut til rektorene har ikke nådd meg som hovedtillitsvalgt, og sånn bør det ikke være. Jeg kontaktet umiddelbart de tillitsvalgte på de tre skolene dette gjelder, og da forsto jeg også at de har fått ulike beskjeder. På i alle fall én av skolene hvor det er levert inn krav om overtid, har de ikke fått beskjed om at det vil bli innfridd, sier Gniste.

Han sier Utdanningsforbundet hadde et møte med kommunen 5. februar, hvor de opplevde at kommunen var i bevegelse mot å imøtekomme noen av overtidskravene. Men siden har han ikke hørt noe mer fra kommunen.

– I dette møtet opplevde vi også at kommunen ville sette en rekke krav til overtidsbetaling for denne søndagen, noe som ville gi en høy terskel for å få det godkjent som overtid, sier Gniste.