Lærere krever avtale om «koronalønn»
Pandemien har ført til mye ekstraarbeid for lærerne – som de ikke får betalt for. Nå vil de ha en nasjonal ordning for kompensasjon på plass.
Halve klassen er i karantene og må ha hjemmeundervisning. Fra den ene dagen til den neste går skolen fra gult til rødt nivå, og alle undervisningsoppleggene må kastes om på. Koronaåret har tæret hardt på lærerne.
– Vi er ganske fortvilte. Dette går på helsa løs, sier leder i Norsk Lektorlag Rita Helgesen til NTB.
Strid om kompensasjon
En heftig strid mellom KS på den ene siden og Lektorlaget, Utdanningsforbundet og Skolenes landsforbund på den andre er nå under oppseiling, om kompensasjon for ekstraarbeidet.
Ifølge lærerorganisasjonene er problemet at dagens arbeidstidsavtale ikke favner situasjonen som har oppstått under koronakrisen.
– Vi har dokumentert at i snitt jobber folk nesten én dag i uka ekstra med alle oppgavene som har kommet. Men svært få har fått betalt for dette, sier Helgesen, som viser til en undersøkelse blant 2.000 lærere. Der svarte bare 3,5 prosent at de hadde fått betalt for ekstraarbeidet.
I en annen undersøkelse som Respons Analyse har gjort for Utdanningsforbundet, sier over halvparten av lærerne at de enten har søkt seg bort fra yrket eller vurderer å gjøre det. De aller fleste føler seg både overarbeidet og underbetalt.
Lærere får bare betalt for den overtiden de blir pålagt av skolens ledelse, noe som må avtales på forhånd. Men mange rektorer kvier seg for å pålegge overtid, fordi de er usikre på om de får utgiftene kompensert, hevder Helgesen.
– Så i stedet gjør man det bare, sier hun.
Krever «koronalønn»
Nettopp derfor trengs det en egen koronaavtale, der situasjoner som karantene eller skoler i rødt utløser en viss mengde overtid, mener lærerorganisasjonene. Fredag hadde de et møte med KS om saken, uten å komme til enighet. Et nytt møte er planlagt torsdag.
– Vi trenger klare rammer fra nasjonalt hold. Vi har hatt forventninger om at KS i større grad skulle ta ansvar, men de har hele tiden pekt på lokale løsninger. Men det viser seg ikke å fungere, slår Helgesen fast.
Både Lektorlaget og Utdanningsforbundet mener KS er lite villig til å diskutere realitetene i saken.
KS mener på sin side at man må følge de tariffavtalene som er inngått.
– Vi har ikke laget egne avtaler for noen andre yrkesgrupper, sier avdelingsdirektør Hege Mygland til NTB.
Løftet til regjeringen
Store deler av lærernes ekstraarbeid er direkte konsekvens av regjeringens pålegg, påpeker Aps skolepolitiske talsperson Torstein Tvedt Solberg. I forrige uke sendte han spørsmål til kunnskapsminister Guri Melby (V) om hva hun vil gjøre med saken.
– Dette kommer til å bli en av de store diskusjonene utover våren. Det som bekymrer meg, er at fram til nå har statsråden sagt at «dette må vi løse». Men til nå har det ikke kommer gode løsninger, sier Solberg.
Melby har frist til fredag med å svare. Men overfor NTB står hun fast på at det er opp til arbeidsgivere og arbeidstakere å bli enige om forhold som gjelder arbeidstid og lønn.
– Regjeringen har imidlertid vært tydelig på at overtidsarbeid som følge av pandemien er blant utgiftene som kommunene vil bli kompensert for, og jeg forventer at partene finner en god løsning på dette, sier hun.
– Skremmende passivt
Men det er ikke nok, mener Solberg.
– Det er skremmende passivt av Melby å legge dette på partene alene, sier han og varsler at Ap vil ta saken videre til Stortinget om det ikke kommer en løsning på bordet raskt.
– Det er ingen tvil om at en kompensasjonsordning må på plass, sier han.
Helgesen sier at organisasjonene gjentatte ganger har tatt opp saken med Melby.
– Hun er godt orientert om problemene. Men nå peker bare hun og KS på hverandre. Dette er en skikkelig nøtt, som nå har vart i snart ett år.
(©NTB)