Fylkesleder Lene Hammergren Stensli mener det blir viktig å finne en bedre ordning for medlemmer i videregående når man går inn i det nye og større Viken, men ønsker ikke å gå inn for et eget lokallag for videregående. Foto: Tore Brøyn
Fylkesleder Lene Hammergren Stensli mener det blir viktig å finne en bedre ordning for medlemmer i videregående når man går inn i det nye og større Viken, men ønsker ikke å gå inn for et eget lokallag for videregående. Foto: Tore Brøyn

Debatt om eget lokallag for medlemmer i videregående

Fire lokallag i Akershus fremmet på fylkesårsmøtet forslag om at medlemmer i videregående skal organiseres i et eget lokallag. De møtte forståelse, men flertallet mente verdien av å stå sammen måtte veie tyngre.

Publisert

Akershus har tidligere hatt et eget lokallag for medlemmer i videregående skole, og ifølge en liten undersøkelse blant fylkets medlemmer i videregående opplever disse liten tilhørighet, og får i liten grad sine behov dekket gjennom lokallagene.

Dette skyldes at de videregående skolene er knyttet opp mot lokallaget i den kommunen skolen tilfeldigvis ligger i, mens eieren og arbeidsgiveren er fylkeskommunen, som er kommunegrenseoverskridende.

 

Føler seg ikke hjemme i lokallaget

Det er blitt etablert særordninger for å kompensere for dette ved at de tillitsvalgte kan kommunisere direkte med hovedtillitsvalgt på fylkesnivå. Men dette er ifølge lokallagene Ullensaker, Rælingen, Nes og Skedsmo ikke tilstrekkelig.

De mener dagens ordning gir et demokratisk underskudd innenfor en medlemsmasse der representanter fra videregående alltid vil være i mindretall. Og savner dessuten en felles møteplass for lærere i videregående. Derfor foreslo de at medlemmer med arbeidssted i videregående skole i det framtidige Viken skal samles i et eget lokallag: VGO Viken.

Forslagsstillerne ble møtt med forståelse, men ikke full støtte. Mange ga uttrykk for at de ikke ønsket seg tilbake til en slik ordning med eget vgo-lokallag, blant andre Kristin Løver fra Skedsmo, som hadde opplevd begge ordningene som lokallagsleder.

– Hva med dem som representerer private virksomheter, skal de også ha egne lokallag, spurte hun. Hun mente styrken ved dagens ordning er at medlemmene tvinges til å samhandle og bli kjent med hverandres arbeidsdag.

Fylkesleder Lene Hammergren Stensli mente man måtte «ta på alvor at de ikke føler seg tatt på alvor». 

– Men det vil være en uting om medlemmene fra videregående skal ha bare én av 52 stemmer, som ville bli resultatet om videregående blir samlet i ett lokallag, sa hun. 

 

 

Brexit er ikke oss – det er lektorlaget

Jane Lomax fra Bærum sto for en litt spesiell parallell til problemstillingen da hun minnet om sitt hjemlands Brexit og hvilke erfaringer man hadde med dette.

– Alle sier at Brexit means Brexit, men ingen har til nå klart å forklare hva Brexit egentlig er.

Hun mente den samme problemstillingen kunne overføres til kravet om å gå tilbake til et eget lokallag for videregående. Hun manet forslagsstillerne til å tenke seg grundig om før de gikk inn på et slikt valg. Ikke alle var like fornøyd med denne sammenligningen. «Brexit er ikke oss, det er Lektorlaget», het det i et senere innlegg.

Ettersom debatten løp var det klart at lærerne i videregående hadde stor forståelse for at noe måtte gjøres med organiseringen. Om de ikke fikk gjennom et entydig krav om et eget lokallag, så ble det flertall for å forbedre organisasjonen slik at alle får reell innflytelse, enten det skjer gjennom egne lokallag eller gjennom vedtaksmyndighet i eksisterende fora.

 

Alltid vært få egne lokallag for videregående

Lise Lautin var en av gjestene på fylkesårsmøtet. Hun syns det var interessant at debatten kom opp. Hun var den første fylkeslagslederen i Akershus, og var i sin tid med på å etablere muligheten for eget lokallag for lærere i videregående som en mulig ordning. Det viste seg at det var ganske få fylkeslag som ønsket dette. At man i sin tid valgte ulikt, tror hun kan ha å gjøre med ulik tilhørighet til lokalmiljøet.

– Noen steder vil lokallagsmøtene lettere kunne samle alle som opplever et fellesskap gjennom stedet de bor på, mens på større steder vil man kanskje i større grad søke mot dem som har felles faglige interesser, selv om de bor et stykke unna, tror hun.