Fremmedspråklæreres kompetanse

I en artikkel i Aftenposten 17. januar 2008 under overskriften ”Vegrer seg for språkkurs” hevdes det at mange lærere som underviser i fremmedspråk på ungdomstrinnet, har for dårlig kompetanse i språket de underviser i.

For å bøte på dette, får lærere tilbud om etterutdanning som de ifølge artikkelen ikke tar av to grunner: De er for dårlige i språket og vil ikke eksponere sin inkompetanse for kolleger og/eller det er vanskelig å få vikar for å gå på kurs. Plassene på etterutdanningskursene som var rettet mot lærere på ungdomstrinnet, blir følgelig fylt opp av fremmedspråklærere fra videregående skole.

Det pekes videre på som et stort problem at det ikke kreves mer enn allmennlærerutdanning for å undervise på ungdomstrinnet i fremmedspråk. I disse ”Pisatider” vil nok mange hevde at akkurat den problematikken gjelder for mange av de obligatoriske fagene også. Det er enighet om at allmennlærerutdanningen bør styrkes, og debatten går nå om hvordan.

Tysk- og fransklærernes kompetanse
Fremmedspråk ble innført som valgfag på ungdomstrinnet for over 20 år siden, og faget har fremdeles samme status. Valgfagstilbudet er imidlertid redusert til å omfatte språklige valg; fremmedspråk, norsk eller engelsk fordypning. Frem til 2006 var det i all hovedsak tysk og fransk som utgjorde fremmedspråktilbudet, nå er spansk kommet til og er blitt svært populært. Hva slags kompetanse har så lærerne som underviser i tysk og fransk på ungdomstrinnet?

Så vidt meg bekjent, har vi ingen fullstendig statistikk. Mange lærere som underviser i disse språkene, har universitetsdanning i faget og praktisk-pedagogisk utdanning. Noen uten formell kompetanse har tatt videreutdanning på 60 studiepoeng fordi de opplevde det som utilfredsstillende å undervise uten en god faglig kompetanse, mens andre underviser uten å ha studert faget i det hele tatt. I den nåværende allmennlærerutdanningen er det mulig å ta fremmedspråk som fordypningsemne i 3. og 4. studieår på til sammen 30 studiepoeng, noe en del lærere gjør. Det sier seg selv at det er utilstrekkelig for å få et godt nok faglig grunnlag til å undervise, spesielt fordi det dreier seg om begynneropplæring hvor lærerens kompetanse betyr svært mye.     

Spansk som nytt fremmedspråk på ungdomstrinnet
I oppslaget i Aftenposten nevnes spansk som det faget der lærerne har lavest kompetanse. Spansk ble innført som nytt fremmedspråk på ungdomstrinnet i 2006 og fikk en meget stor søkning. Tall fra grunnskolens informasjonssystem viser at det nå er det mest valgte fremmedspråket på landsbasis. Fordi vi har fått et nytt språk inn i skolen, er det forståelig at vi i en overgangsfase vil få et problem med å skaffe nok kvalifiserte lærere. Faren for å gi ”førstehjelpskurs” som ikke følges opp med en skikkelig grunnutdanning, er imidlertid overhengende selv om mange aktører innenfor universitet og høgskolesektoren har utviklet kurs (tilsvarende ett års fulltidsstudium) som deltidsstudium. Her må skoleeier kjenne sitt ansvar og legge til rette for at lærere over tid kan ta en fullverdig utdanning i faget. Ett års studium må være et minstekrav for å undervise i fremmedspråk.

God undervisning i fremmedspråk
Minimum ett års studier i fremmedspråk er selvsagt ingen garanti for god undervisning. Læreren må også kunne tilrettelegge for læring gjennom å bruke læringsressurser og arbeidsmåter som kan gi elevene mulighet til å nå målene i læreplanen.”Å lære et fremmedspråk dreier seg først og fremst om å bruke språket – å lese, lytte, snakke og skrive- i forskjellige sammenhenger” heter det i gjeldende læreplan for faget. Det å lære fremmedspråk skal gi kulturell innsikt. En god fremmedspråklærer må derfor ha en høy muntlig spontankompetanse og bruke det fremmede språket i klasserommet, og hun må kjenne landets kultur og formidle den på en måte som gjør at elevenes interesse vekkes. Læreboka i fremmedspråket er et godt hjelpemiddel, men den krever en kvalifisert lærer og kan ikke erstatte læreren.       

Elevenes forventninger
Elevene som velger fremmedspråk, har ofte store forventninger til å lære et nytt språk, og de er motiverte for å lære. Hvis læreren ikke kan språket godt og ikke kjenner målspråklandets kultur, vil elevene bli skuffet, og undervisningen få preg av rutine og lærebokdominans og lite bruk av fremmedspråket.

Fem dagers kurs ikke nok
I oppslaget i Aftenposten omtales et kurs over fem dager for lærere i fremmedspråk som gir en ” faglig innføring i hvordan undervisning kan bli bedre og morsommere.” Er man dårlig i språket, vil nok ikke et slikt kort kurs hjelpe noe særlig. Derimot kan det være et godt tilbud for lærere som ønsker å fornye seg fagdidaktisk og gjøre undervisningen mer kommunikativ og tilgjengelig for elevene.