Førskolelærernes yrkesstolthet

Jeg har snakket med mange tillitsvalgte, vært på mange kurs, og har en viss idé om hvordan fagforeningsengasjementet er i barnehager rundt omkring. Temaet diskuteres ofte. En konklusjon er at førskolelærere er absolutt interessert i jobben sin, det er ikke der det skorter.

Tvert imot er førskolelærere antageligvis en veldig "flink" gruppe. En gruppe som alltid prøver å finne løsninger på problemer, og streber etter å få ting til å fungere i sin barnehage. Derimot virker det ikke som om førskolelærere er særlig flinke til å innhente hjelp fra andre. Utdanningsforbundet skal være en støtte for oss, men mange benytter seg ikke av det i praksis. Nei, førskolelærere ordner opp på egen hånd! De sitter hver og en i sine barnehager og finner løsninger. Det fører til en del uheldige avgjørelser, som en felles grunn kunne satt en stopper for. Jeg skal
ta et eksempel:

Den ubundne tiden er et aktuelt tema i barnehagen. Denne tiden har Utdanningsforbundet kjempet for skal være fri til egen benyttelse for pedagogiske ledere og førskolelærere. Ingen skal bestemme hva ansatte skal bruke denne tiden på. Man kan ikke pålegges å ha møter i denne tiden, for eksempel.

Kun organiseringen av tiden kan diskuteres på lokalt plan i den enkelte barnehage. Likevel hender det at førskolelærere lemper på kravene. Jeg har selv hørt om førskolelærere som velger å bruke ubunden tid på foreldresamtaler, for eksempel! Argumentasjonen er at det er så travelt på jobb, mye sykdom og kaos gjør at man ikke får tid til denne pålagte delen av arbeidet, om ikke man tar av den ubundne tiden.

Jeg har sett litt på om det virkelig er så enkelt som å ta av den ubundne tiden. For hva er det man egentlig gjør når man velger det? Jo, da har man to valgmuligheter, sånn jeg ser det: Enten så jobber man mer enn man burde, ved å "late" som om man tar av den ubundne tiden til foreldresamtaler, men bruker likevel tid på planlegging i tillegg. Dvs. at man går ut over de fire timene ubunden tid i uka.

Greit nok, det går ut over en selv og egen fritid. Det er ikke ulovlig å bruke mer tid på jobben enn man får betalt for. Om det er lurt, med tanke på yrkets status og rolle i samfunnet, er en annen sak. ("førskolelærere er så pliktoppfyllende, de står på, men krever ingenting. ")

Så er det den andre muligheten: Man gjør som man sier, og bruker de fire timene ubunden tid på foreldresamtalene, og ikke til noe annet. Det betyr at man ikke får tid til annen planlegging for avdelingen! Dette er langt mer problematisk, spør du meg!

For å si det på en litt annen måte: Man velger altså å prioritere enkeltforeldre og -barn foran hele gruppa! Og ikke nok med det, men dette gjør man fordi man bestemmer seg for at situasjonen på jobb krever det! Man er pålagt å ha foreldresamtaler, så når arbeidssituasjonen er kaotisk så finner man selv ut at det er ok å prioritere enkeltforeldre fremfor gruppa som helhet.

Her er det jeg synes styreren burde gripe inn. Dersom arbeidssituasjonen er så kaotisk, så er det ikke avdelingsleders ansvar å finne en løsning på egen hånd! Da er det etter mitt syn styrers ansvar å sørge for at arbeidssituasjonen er slik at avdelingsleder får tid til å utføre de arbeidsoppgaver som faktisk er pålagt ham eller henne. I en situasjon hvor jobben føles travel og kaotisk, med for eksempel sykdom blant ansatte, vil jeg påstå at den ubundne tiden er enda viktigere å holde hellig enn ellers!

Det er nettopp i en slik periode at man trenger tid til å planlegge for avdelingen, finne gode løsninger for å få hverdagen til å fungere. Da blir det svært problematisk at man velger bort denne tiden til fordel for møter med enkeltforeldre. Jeg hadde ikke vært fornøyd med det som forelder i barnehage selv.

Jeg mener ikke at man skal kutte ut foreldresamtalene når det er sykdom på jobben. Dette er kun et eksempel på hvordan førskolelærere gjør seg selv en bjørnetjeneste. Jeg tror mange kunne ha bruk for å løfte blikket litt fra sin egen arbeidsplass og forstå at sammen står man sterkere! Jeg tror at fagforeningsengasjementet blant førskolelærere ville løftes ved å endre praksis på mange arbeidsplasser.

Gjør det til en vane å se saker i en litt større sammenheng. Når man løser de samme problemene en og en ute i hver enkelt barnehage, får man ulike løsninger, og dessverre ikke alltid løsninger som er til det beste, verken for en selv, for avdelingen eller førskolelæreryrket.