Barn finner svar på hva som helst i «Hvorfor det?»

Hvem er lykkeligst, er det srilankiske barn eller de norske? Gjennom forskerprosjektet «Hvorfor det?» fikk Aron Drage (11) og Mons Gravingen Romstad (11) forske på det store spørsmålet.

 

– Barn er ikke redde for å spørre om store, viktige ting, som hvem som er mest lykkelig. Det er ikke alltid en lander på et svar med to streker under, men i forskerutstillingen «Hvorfor det?» er nysgjerrigheten drivkrafta og selve prosessen målet, sier Ruth Aga.

Hun er initiativtaker bak forskerutstillingen «Hvorfor det?» og står på en liten scene i kulturhuset Sentralen i Oslo. Rundt henne er det fargerike plakater med spørsmål som barna har forsket på, som: «Hvorfor flyter epler når pærer synker?», «Hvilken sjokolade er best?», «Er 7.-klassejenter fornøyde med håret sitt?», og det alle lurer på: «Hvem er lykkeligst?».  Vitsen med «Hvorfor det?» er at barna skal få forske på nettopp det de lurer på.

 

«I skolen blir en for opptatt av marger og riktig font, at alt skal være riktig. Det kan legge lokk på kreativiteten.»
Ruth Aga, initiativtaker bak «Hvorfor det?»

 

Ruth Aga håper at også lærere kan tenke seg å arrangere forskerutstillinger. Alt informasjonsmateriale fra "Hvorfor det?" er gratis. Tanken er ikke at barna skal lage perfekte prosjekter som kopierer de voksnes forskning.

Ruth Aga håper at også lærere kan tenke seg å arrangere forskerutstillinger. Alt informasjonsmateriale fra «Hvorfor det?» er gratis. Tanken er ikke at barna skal lage perfekte prosjekter som kopierer de voksnes forskning. Foto: Lisbet Jære

 

 

Motivert av glødende engasjement

Ideen til utstillingen fikk Aga da hun for fem år siden bodde et år i USA med familien.

– På skolen til datteren min arrangerte de Science Fair, forskerutstillinger er utbredt i USA. Da jeg så alle prosjektene, gløden i øynene på de 70 barna, ble jeg satt helt ut.

– Når barn følger sin egen nysgjerrighet og selv velger hva de vil forske på, har de utrolig mye motivasjon og trenger bare enkel tilrettelegging fra de voksne, sier Aga.

Hun tok med seg ideen til Norge, og slik oppsto prosjektet «Hvorfor det?», som får støtte av Sparebankstiftelsen og Norges forskningsråd.  Foreløpig har tre skoler arrangert; Kolbotn, Singsaker og Skøyen, fire andre skoler skal starte.

På Sentralen i går fikk vi en smakebit av 12 av de 39 prosjekter som ble presentert på forskerutstillingen på Kolbotn skole i mars. Noen av dem fikk premier av dommerne, som er to forskere.

 

Perfeksjonisme kan legge lokk på kreativiteten

Tanken er at barna skal få utfolde seg så fritt som mulig.  Aga anbefaler perfeksjonistiske foreldre å slappe litt av.

– Når du ser på plakatene, så ser du tydelig at barna har holdt på selv. Noen er håndskrevne, de kan være fargerike og pyntet eller skrevet på maskin. Selv om de har en metode de følger steg for steg, er det rom for kreativitet i uttrykk og formulering.

– Det er viktig at barna synes det er gøy og at de føler eierskap til prosjektet sitt. I skolen blir en for opptatt av marger og riktig font, at alt skal være riktig. Det kan legge lokk på kreativiteten, sier Aga.

 

«Forsk på det selv, og ikke tro på alt foreldrene dine sier»
Charlotte Linnea Dahl Gulbrandsen (10)

 

Ikke alltid entydig svar

Charlotte Linnea Dahl Gulbrandsen (10) står ved en glassbolle med et eple som flyter og en pære som ligger i bunn. Nysgjerrigheten hennes ble vekket en dag faren hennes sa at «visste du at pærer synker mens epler flyter», og laget en hypotese om at epler har mer luft enn pærer. Det stemmer også ifølge tidsskriftet Illustrert vitenskap, som skriver at om frukt synker eller flyter, avhenger av om den har en tetthet som er høyere eller lavere enn vann. Men det er oftest et «men».

– Jeg måtte forsøke med flere typer epler og pærer, og så fant jeg ut at greske pærer flyter, sier Charlotte.

Konklusjonen hennes er derfor denne: Forsk på det selv, og ikke tro på alt foreldrene dine sier.

Epler flyter, mens pærer synker, hva er grunnen til det? Charlotte Linnea Dahl Gulbrandsen (10) fant ut at greske pærer faktisk flyter, og konklusjonen hennes er:  Forsk på det selv, og ikke tro på alt foreldrene dine sier.

Epler flyter, mens pærer synker, hva er grunnen til det? Charlotte Linnea Dahl Gulbrandsen (10) fant ut at greske pærer faktisk flyter, og konklusjonen hennes er: Forsk på det selv, og ikke tro på alt foreldrene dine sier. Foto: Lisbet Jære

 

Lars Bjergene (13) er veldig opptatt av miljø og har vært med i forskerutstillingen flere ganger. I år ville han forske på lakseindustrien, som han visste var lite miljøvennlig. Han hadde lest at norsk laks blir foret på sardiner fra Chile og ville undersøke om det var en mer miljøvennlig løsning.

Prosjektet skulle vise seg å være litt vel ambisiøst, og Lars kom ikke helt i mål, men både nysgjerrighet og kritisk sans er vekket.

– Etter det jeg har lest, er lakseindustrien en dårlig og lite miljøvennlig næring. Bare det at det er mulig å tjene penger på å fore norsk laks med chilenske sardiner, er et miljøproblem, sier Lars, som vil jobbe med fornybar energi.

 

«Det de lærer her, går rett inn i læreplanen. Det er ingen faglige grunner til at skolene ikke skal involvere seg.»
Ruth Aga

 

Vil engasjere skolen

Forskerutstillingen arrangeres av foreldre i samarbeid med skolen. Deltakelsen er frivillig og skjer på fritida, men utstillingen foregår på skolen.

– Det er et mål å få lærerne og skolen med på å lage forskerutstillingen. Det fungerer fint som et foreldredrevet frivillig prosjekt, men det forutsetter ressurssterke foreldre og en stor skole.

Ada forteller at informasjonsmaterialet er gratis, og finnes på nettsida til «Hvorfor det?». De har også utarbeidet informasjonsmateriell for lærere.

– Jeg har sett at unger som av ulike grunner ikke trives i klasserommet, plutselig har fått en arena hvor de kan skinne. I skolen glemmer en for ofte at leking og læring henger i hop. Lego er det for eksempel mye å lære av, sier Ruth Aga.

Ett av forskningsprosjektene ser nettopp på hvilken type legobåt som kjører fortest.

– Det de lærer her, går rett inn i læreplanen. Det er ingen faglige grunner til at skolene ikke skal involvere seg.

 

Lykkeforskning via Nysgjerriper-metoden

Men hvem er lykkeligst? Aron Drage og Mons Romstad har svaret. De har intervjuet 12 norske og 12 srilankiske barn mellom 8 og 15 år om akkurat det. Mons brukte deler av en ferie på Sri Lanka til å forske. 

For å komme fram til svaret brukte de Nysgjerrigper-metoden, som er en vitenskapelig prosjektbasert metode for barn, utviklet av Norges forskningsråd.

Prosessen tar barna gjennom seks trinn – fra først å finne ut hva de lurer på, til så å stille spørsmålet «Hvorfor er det slik?», til å legge en plan for å løse problemstillingen, hente inn opplysninger, beskrive hva de har funnet ut, og til slutt fortelle det til andre.

Hypotesen deres var: Barn på Sri Lanka er mer lykkelige enn norske barn. Stemte den?

 

«Norske barn virker lykkelige, men de er egentlig ikke det. De er lykkelige på ting.»
Aron Drage, elev og forsker

 

 

Ikke lykkelig av grådighet

«Vi fant ut at de srilankiske barna er lykkeligst. De er ikke så grådige, og er snille med hverandre og familien sin», står det på plakaten.

– Norske barn virker lykkelige, men de er egentlig ikke det. De er lykkelige på ting. Om kveldene sitter barna på Sri Lanka og snakker med foreldrene og søsknene sine, mens vi holder på med Playstation og slike ting, sier Aron.

På tavlen bak har de laget et slags gjennomsnitt av svarene fra de to gruppene. Ett av spørsmålene er hvilket idol en har. Norske barn sier idolene er kjendiser, men srilankiske oppgir foreldre og andre familiemedlemmer som idoler. Aron og Mons ble overrasket over svarene. Langt flere norske barn drømte også om å bli rike og kjendiser.

– Vi blir rikere, men hvis vi slutter å være grådige og slutter å mobbe, så vil vi bli like lykkelige som de srilankiske barna, sier Mons.

 

Powered by Labrador CMS