Forsker skeptisk til Utdanning

I et intervju med undertegnede publisert i Utdanning den 6. juni er overskriften at jeg skal være skeptisk til ny universitetslov (les intervjuet [LENKE], red.). Etter å ha lest artikkelen er jeg imidlertid mer tilbøyelig til å være skeptisk til bladet Utdanning.

Bakgrunnen for min skepsis er ikke bare knyttet til at jeg er tillagt flere sitater og meninger som jeg ikke kan stå inne for og som ikke har vært sjekket med undertegnede, eller at artikkelen hevder at jeg leder evalueringen av Kvalitetsreformen (noe jeg altså ikke gjør – selv om jeg riktignok er en av flere forskere som er tilknyttet evalueringen), men det forsøk journalisten gjør på å kople mine vurderinger av lov om universiteter og høgskoler til det som tydeligvis interesserer journalisten mest – resultatene fra evalueringen av før nevnte reform.

Selv om journalisten før intervjuet ble opplyst om at de første resultatene fra evalueringen først er klare til høsten (for øvrig en av de få korrekte opplysninger i artikkelen), er intervjuet utformet på en slik måte at leseren kan få inntrykk av at det er selve resultatene som her offentliggjøres. Det er ikke riktig.

Når de første resultatene fra evalueringen er klare er alle vi som arbeider med evalueringen mer enn villige til å snakke om dem. I mellomtiden kan de som er interessert i å finne ut hva jeg faktisk mener om den nye loven for universiteter og høgskoler ha utbytte av å lese min artikkel Godt politisk håndverk? i Forskningspolitikk nr. 1/2005.