Rørende avslutning før skolen stengte:
Elevene sang «Ja, vi elsker»

Da elevene ved Ringerike folkehøgskole begynte å synge, reiste først noen seg, så alle. Mange la hånda over hjertet mens de sang de tre versene.

Publisert

– Det er første gang jeg har opplevd at «Ja, vi elsker» foreslås for allsang, sier Kjetil Hallre.

Han er musikklærer ved Ringerike folkehøgskole siden 2015. Skolen ligger i Hønefoss.

Hver onsdag møtes elevene til korsang. 11. mars hadde ansatte og elever nettopp deltatt i et informasjonsmøte om koronaviruset, før rundt 100 av skolens 120 elever samlet seg for å synge.

Kjetil Hallre, musikklærer ved Ringerike folkehøgskole.
Kjetil Hallre, musikklærer ved Ringerike folkehøgskole.

– Da var tonen litt sånn «Vi må holde motet oppe». Stemningen var høy, energisk, ja nesten febrilsk, sier Hallre.

Sammen med Eirik Kiil Saga på piano, akkompagnerer han koret på trommer.

– Vi spiller som regel en slags allsang-rulett! Elevene roper et sidetall fra folkehøgskolens sangbok. Denne gangen sang vi blant annet Åge Aleksandersens «Levva livet», Jahn Teigens «Optimist» og Monty Pythons «Always Look on the Bright Side of Life».

Med hånda over hjertet

Det gikk sport i å finne gladsanger. Så ropte noen et nytt sidetall.

– Da vi slo det opp, var det «Ja, vi elsker». «Ja, vi elsker» er nok heller blant de sjeldne sangskattene, sier Hallre.

Noen elever fniste litt, andre var alvorlige. Da de begynte å synge reiste først noen seg, deretter reiste alle seg. Mange la hånda over hjertet mens de sang de tre versene.

– En mektig opplevelse. Både glad og sterk og stor. Høytidelig og alvorlig, men også med en slags forløsende fellesskapshumor, sier Kjetil Hallre.

Da var tonen litt sånn «Vi må holde motet oppe».

Kjetil Hallre, musikklærer

Hallre spurte noen elever om hvorfor de ønsket å synge «Ja, vi elsker». Slik svarte de:

– Det var en sånn dag der stemningen som den sangen representerer, passet. Teksten handler om samhold og tilhørighet, som jeg tror jeg kjente litt ekstra på den kor-timen, svarer Mona Kveli.

Jesper Fyhn svarer slik: – Det var nok en blanding av at alle hadde det helt for jævlig slik at det kom nok litt på impuls da noen fant sangen i boka. En del tenkte nok på det som et lite «farvel» der og da.

– Det å synge «Ja, vi elsker» tenkte jeg egentlig mest var for humorens skyld, men så ble jo situasjonen sånn som den er nå; da passet sangen egentlig litt inn. Jeg ser jo nå at det egentlig var en veldig flott idé, svarer Katinka Berg.

Tilbake i foreldrehjemmet

Samme kveld ble det holdt allmøte om koronasituasjonen. Dagen etter, torsdag 12. mars, stengte regjeringen alle norske skoler og skolen sendte elevene hjem.

Etter sju-åtte måneder selvstendighet og intenst sosialt liv måtte unge voksne flytte til gutte- og jenterommene igjen.

Kjetil Hallre, musikklærer

– Etter sju-åtte måneder selvstendighet og intenst sosialt liv måtte unge voksne flytte til gutte- og jenterommene igjen, sier Hallre med tydelig medfølelse i stemmen.

– Hva skjer nå: Driver dere helt vanlig nettundervisning?

– Si heller helt uvanlig nettundervisning! Folkehøgskolens store, analoge styrke er jo nærheten, likeverdet og den uhøytidelige tonen mellom elev og lærer. Nå underviser vi lærere best vi kan via det virtuelle «klasserommet» Zoom og Skype. Vi eksperimenterer oss fram og nettmøtes tre ganger i uka for å dele undervisningstips som fungerer. Det blir mange timer foran skjermen.

Mye skulle gjennomføres, som nå er høyst usikkert, forteller Hallre: En musikal, en danseforestilling, en stor konsert og et show.

– Elevene skal få sine studiepoeng, det er i alle fall sikkert: godkjent og dokumentert undervisning, sier han.

Undervisningen er ferdig i midten av mai.

– Hva skjer med høstens skolestart?

– Vi hadde nesten full skole før koronaen kom til Norge. Vi jobber som planlagt. Men vi vet jo ikke hvordan det går. Hvis det blir skole, hva får vi lov til å holde på med? Første skoleuke er blant annet viet fellesskapsleker. Kanskje blir det leker med en meters avstand, sier Kjetil Hallre.

"Ja, vi elsker dette landet"

Første gang publisert i Aftenbladet 1. oktober 1859.

Gradvis mest anerkjent av de norske nasjonalsangene før den ble vedtatt som nasjonalsang 11. desember 2019.

Tekst av Bjørnstjerne Bjørnson, melodi av Rikard Nordraak.

Vanligvis synges kun det første og de to siste av i alt åtte vers.