Fiske og fangst i Kunnskapsløftet
Opplæringen i fiske og fangst fram mot fagbrev og kystskipper i Kunnskapsløftet er nå slutt etter Reform 94-strukturen. Fra 1. august 2006 ble det innført en ny struktur i opplæringen etter Kunnskapsløftet i stedet for Reform 94.
Vi har nå gått bort fra gk (grunnkurs), vkI og vkII i Reform 94 til vg2 Naturbruk, vg2 Fiske og fangst og vg3 Fiske og fangst. Det første vg1 Naturbruk kom i gang fra 1. august 2006 og høsten 2007 startet det første vg2 Fiske og fangst kurset.
Undertegnede har vært så heldig å bli oppnevnt som leder av læreplangruppene vg2 Fiske og fangst og vg3 Fiske og fangst. I Reform 94 ledet jeg også arbeidet i to læreplangrupper sammen med dyktige medlemmer i gruppene.
Vi har også denne gang gjort det vi kan for å få til gode læreplaner i fiskeriopplæringen innen fangstleddet sammen med fiskeriorganisasjonen. Vi har hatt møter med Norges Fiskarlag og Sjøfartsdirektoratet og orientert om vårt arbeid underveis i prosessen og status og vi har tatt med oss de signaler vi har observert i møtene og i arbeidet.
I Reform 94 hadde vi greid å få lagt inn kystskipperteorien i vkI Fiske og fangst og vi i gruppa var en stund engstelig for at vi ikke greide å få det til denne gangen. Årsaken til det var mangel på timer i det ettårige løpet. Vi mente sterkt at kystskipperteorien måtte være en del av teorien til fagbrev, slik vi mente i 1994, men at det ikke var nødvendig for alle å bli kystskippere. Behovet for kystskippersertifikat er mye større i 2007 enn det var i 1994 fordi at Sjøfartsdirektoratet i 1999 innførte sertifikatplikt på alle fiskefartøy over 10,67 meter (35 fot) for dem som kom inn i fiskerinæringa etter 1. januar 1999.
Den gang innførte Sjøfartsdirektoratet krav om kystskippersertifikat, men direktoratet krever i dag Fiskeskipper klasse C (Fritidsbåtskippersertifikat og sikkerhetskurs for fiskere) for fiskefartøy mellom 10,67 og 15 meter. Kystskipper gir som kjent førerrettigheter på fartøy inntil 500 BT.
Derfor måtte det være en selvfølge at fagbrev og sertifikat var nødvendig dersom en fisker skulle bli fører av (egen) sjark over 35 fot. Uten dette mente undertegnede som leder av gruppa at vi kunne få ”bare mannskap” og ingen med førerrettigheter og det ville satt sjarkflåten og kystfiskerne langt tilbake og i verste fall ført til at mange båter kunne bli lagt til kai.
Derfor er vi glad for at Utdanningsdirektoratet i brev av 24.05.07 til skoler med tilbud om vg2 Fiske og fangst, har skissert hvordan læreplanen kan brukes i kystskipperteorien og videre hvordan en kan hente kompetansemål i vg2 Fiske og fangst læreplanen for å dekke opp sikkerhetsopplæringen, radiokommunikasjon (ROC) og medisinsk behandling.
Slik planen er laget i dag, er det ikke noe krav om at alle elever må ta teoridelen til sertifikat, men en mulighet for dem som ønsker det. Vi kjenner til at noen skoler har laget lokale læreplaner i VG2 Fiske og fangst der kystskipperteorien er lagt inn og det er bra.
Arbeidet med å sluttføre vg3 Fiske og fangst læreplanen er snart ferdig. I midten av desember vil Utdanningsdirektoratet arrangere et arbeidsseminar der en faggruppe skal gjennomgå høringsuttalelsene som er kommet inn etter høringsfristens utløp. Når disse er gjennomgått og vurdert vil læreplanen bli endelig vedtatt.
Som leder for vg2 og vg3 læreplanene i fiske og fangst har det vært en fornøyelse å delta, slik jeg gjorde for 14 år siden i Reform 94 læreplanarbeidet, sammen med dyktige medlemmer i gruppa. Spesielt er dette fruktbart når en mener å bli hørt og myndighetene tar hensyn til de faglige råd gruppa kommer med og som er det beste sett fra behovet i en fremtidsrettet næring. Vi har et ansvar å legge til rette med tanke på utviklingen og fremtidig behov for kompetanse innen fangstleddet i fiskerinæringa.
Fagbrev i fiske og fangst med mulighet for kystskippersertifikat mens en tar utdanning i videregående skole, gir det beste grunnlagt for å ta en videre utdanning og inntak til Fagskolen innen maritime fag for å skaffe seg et høyere sertifikat.
Behovet for høyere sertifikatet i fiskerinæringa er også store (3000 BT og 3000 kW) og her har vi en jobb å gjøre dersom fiskerinæringa skal konkurrere mot en stadig voksende offshorenæring som trenger nesten et bunnløst behov for sertifikatpersonell på alle nivå.
Fra 1. august 2008 vil vg3 Fiske og fangst læreplanen bli tatt i bruk og fra samme dato er hele strukturen i Kunnskapsløftet gjennomført for den nye fiskeriopplæringen. Jeg mener at fangstleddet er godt rustet til å ta imot den nye opplæringen etter den nye strukturen og håper mange vil satse den veien mot en spennende og fremtidsrettet næring der behovet for mat både hjemme og ute i verden vil bli større og større.
Til slutt vil jeg rette en stor takk til medlemmene i gruppene, fagpersoner som skal vurdere høringsuttalelsene i vg3 læreplanen, prosjektleder for Naturbruk læreplanene, Norges Fiskarlag og Sjøfartsdirektoratet for samarbeidet. Sammen har vi greid å få til en struktur og gode tilbud til de ungdommene som ønsker å satse på en utdanning til fiskerinæringa. Da er det opp til oss å gi dem den muligheten og støtte alle som vil arbeide i fiskerinæringa i fremtiden.
Artikkelforfatteren er leder for Læreplangruppene vg2 og vg3 Fiske og fangst i Kunnskapsløftet.