Fagopplæring for framtida

I NOU 2008:18 Fagopplæring for framtida foreslår utvalgets flertall at fullført videregående opplæring skal gjøre elevene generelt studieforberedte uavhengig av utdanningsprogram. Organisasjonene bak dette brevet mener at en slik utvanning av kravet om generell studiekompetanse vil være et uheldig grep, som verken vil tjene den enkelte elev/student eller kvaliteten i videregående opplæring og høyere utdanning.

Utvalget har etter vår mening flere gode forslag som åpner veien inn til høyere utdanning for flere. Det er viktig at det er veier videre for alle, slik at alle kan ta del i livslang læring. Y-veien er ett eksempel, rett til påbyggingskurs i fellesfagene er et annet. Det vil også være viktig å få til et mindre komplisert system for realkompetansevurdering, slik at det også kan bli mer utbredt. Vi vil særlig legge vekt på forslaget om at retten til videregående opplæring utvides med ett år, noe som vil gi alle mulighet til å ta studiespesialiserende påbygning etter å ha oppnådd yrkeskompetanse.

Vi vil understreke verdien av at vi i det norske utdanningssystemet har to ulike utdanningsløp – ett som leder til studiekompetanse og studier innenfor høyere utdanning og ett som leder til fag- eller svennebrev. Begge løpene har sin egenart og verdi både for den enkelte elev/lærling/student og for arbeidsliv og samfunnsliv, og kan ikke rangeres i forhold til hverandre.

Målet med fag- og yrkesopplæringen må være å utdanne gode fag- og yrkesutøvere, mens de studieforberedende studieretningene skal gi et solid, felles grunnlag for å lykkes i høyere utdanning. Det er ikke en motsetning mellom dette og å legge til rette for gode overganger og fleksible ordninger.

Det er ikke mange år siden Stortinget sist avviste et lignende forslag og dessuten strammet inn kravene til generell studiekompetanse. Vi mener at de vurderingene Stortinget gjorde i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 30 (2003-2004) har like stor gyldighet i dag. Det er etter vår mening flere tungtveiende argumenter mot utvalgets forslag:

• Elever som går studieforberedende programmer får en kompetanse som ikke gis på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Gjennom de studieforberedende programmene tilegner elevene seg kunnskaper som er ment som en forutsetning for videre studier på høyskoler og universitet. Forslaget til flertallet i utvalget underkjenner i tillegg den kompetansen elevene på studieforberedende utdanningsprogram tilegner seg gjennom sine studier, og bidrar til å undergrave verdien og betydningen av studiespesialiserende utdanningsprogram.
• Frafall er allerede i dag et stort problem innen høyere utdanning. Frafall i høyere utdanning har blant annet sammenheng med den kompetansen studentene har med seg fra videregående opplæring. Vi mener forslaget fra utvalget kan virke mot sin hensikt ved å gi potensielle studenter adgang til studier som de i neste omgang kan få problemer med å gjennomføre fordi de grunnleggende forutsetningene mangler.
• Vi er bekymret for at en utilsiktet konsekvens av en slik omlegging kan bli mer fellesfag og økt teoretisering av yrkesfaglige utdanningsprogram.
• Det er ikke urimelig å anta at flere læresteder vil etablere andre ordninger for inntak gjennom økt utbredelse av opptaksprøver og lignende. En situasjon der lærestedene i høyere utdanning utvikler egne inntakskrav ved de ulike studiene, vil skape større usikkerhet om videre utdanningsveier for ungdom og dermed mindre forutsigbarhet for den utdanningssøkende. Størst mulig forutsigbarhet er også viktig for å gi god karrièreveiledning for elevene i videregående opplæring.
• Forslaget innebærer i realiteten at avgjørelsen om hvem som er studiekompetente flyttes over på institusjonene i høyere utdanning. I tillegg til innføring av særskilte studiekompetansekrav og opptaksprøver, vil institusjonene måtte gjennomføre flere forkurs eller andre studieforberedende tiltak. Det vil blant annet bety at ressurser beregnet til høyere utdanning vil måtte brukes til å gjennomføre undervisning på videregående skoles nivå.

En videre utbygging av fagskolen som et alternativ til høyere utdanning, vil styrke utdannings- og karriereveier for dem med yrkesfaglig bakgrunn. Vi vil støtte Karlsen-utvalgets forslag om å sikre mer forutsigbar finansiering av fagskolesektoren.

Organisasjonene bak dette brevet er alle opptatt av at det må legges til rette for at flest mulig kan ta høyere utdanning. Livslang læring og gode muligheter for etter- og videreutdanning for den enkelte er viktig. Men for å lykkes er vi avhengige av en klar oppgavefordeling og respekt for de ulike utdanningsløpenes egenart. Dersom utvalget mener at flere av dem som i dag går yrkesfaglige studieretninger bør velge å ta høyere utdanning, må det legges til rette for at de også skal lykkes i høyere utdanning. En utvidet rett til påbyggingsår og bedre rådgivning og veiledning i ungdomsskolen er eksempler på tiltak som kan bidra til at elevene tar informerte og bevisste valg og får muligheten til å legge opp sitt eget studieløp.

• Ingvild Reymert leder i Norsk Studentunion
• Øistein Svelle leder i Studentenes Landsforbund
• Håvard Vederhus leder i Elevorganisasjonen
• Jarle Aarebakke styreleder i Universitets- og Høyskolerådet
• Tore Eugen Kvalheim leder i YS
• Anders Folkestad leder i Unio
• Knut Aarebakke leder i Akademikerne
• Vibeke Madsen administrerende direktør i HSH
• Paul Chaffey administrerende direktør i Abelia
• Bjarne Hodne leder i Forskerforbundet
• Marit Stykket president i NITO
• Emanuel Rygg  leder NITO Studentene 
• Marianne Harg president i TEKNA
• Philip Andreas Lyding leder av Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet