EU vil ha mer samarbeid om utdanning

Økt global konkurranse

Alle prognoser viser at behovet for arbeidstakere med høyere utdanning vil øke på alle områder, ifølge EU. Særlig vil evnen til problemløsing og analyse, til å være selvstendig og til å beherske kommunikasjon og samarbeid, til språkkompetanse og digital kompetanse være viktig.

På EUs uformelle ministermøte i Bordeaux 26. november 2008 presenterte ministrene for yrkesrettet opplæring og utdanning sine vurderinger og prioriteringer for kommende toårsperiode.

Særlig ble arbeidet med det europeiske kvalifikasjonsrammeverket (EQF) framhevet som vellykket. Et felles rammeverk skal bidra til å skape mobile arbeidstakere, gjøre livslang læring til en realitet og gjøre det lettere å sammenligne kompetanse og kvalifikasjoner på tvers av landegrensene.

De europeiske landene har felles utfordringer som aktualiserer et tettere samarbeid om utdanning og arbeidsliv. Dette gjelder arbeidsledighet blant unge, frafall i utdanningen og mange voksne med lav kompetanse. Andre utfordringer er økt global konkurranse, en aldrende befolkning, nye krav til kunnskap og kompetanse, en hurtig teknologisk utvikling og klimautfordringer.

Ønsker et mer konkurransedyktig arbeidsmarked

Fram til 2020 regner EU med at det vil bli store omstillinger på arbeidsmarkedet. Mange millioner jobber vil forsvinne samtidig som utfordringen er å beholde utdannet arbeidskraft.

En viktig utfordring for framtida vil være å utvikle kvalitativt fremragende yrkesutdanninger og samtidig gi like muligheter til utdanning for alle. Det vil bli nødvendig å legge til rette for individuelle løp slik at alle har muligheten til å utdanne seg i løpet av livet.

For å finne ut hvilke ferdigheter det vil bli behov for i framtida, arbeider EU nå med å utvikle ulike verktøy.

Bordeaux-erklæringen framhever også at det er behov for dokumentasjon, finansiering og statistikk for å dokumentere framtidige behov på arbeidsmarkedet. EU-kommisjonen ønsker å få et mer konkurransedyktig arbeidsmarked og trenger å forutse behovet for ny kompetanse og kvalifikasjoner.

Kommisjonen vil også at det skal utvikles et bedre samsvar mellom arbeidstakernes kompetanse og arbeidslivets behov. En felles kvalifikasjonsvurdering er ment å styrke arbeidstakernes muligheter for å skifte jobb. Dette arbeidet skal skje i nært samarbeid med organisasjonene i arbeidslivet.

EU har ikke beslutningsmyndighet overfor landene på utdanningsområdet. I et dokument som ble lagt fram i parlamentet og rådet i 2008 påpekes at felles utfordringer løses best i fellesskap, men at det er frivillig å slutte seg til forslagene.

Karlsen- utvalget som la fram NOU-innstillingen, "Fagopplæring for framtida" i 2008, la vekt på den europeiske innflytelsen. Kunnskapsdepartementet la i februar 2009 fram stortingsmeldingen om internasjonalisering av utdanning. Her framheves behovet for mer og bedre kunnskap om utdanning, gjennomføring, frafall og mobilitet. Det legges til grunn at det i framtida vil bli behov for arbeidskraft med mer utdanning og økt omstillingskompetanse.

Stortingsmeldingen om kunnskapssamfunnet i framtida ventes i mai i år. Her vil regjeringen legge fram sine synspunkter på kunnskapssamfunnet. Spørsmålet er hvor sterk vekt den vil legge på sammenhengen mellom kunnskap og arbeidslivets behov for kompetanse.

Det gjenstår også å se om regjeringens visjoner følges av tiltak på særlig viktige områder som hvordan man skal heve yrkesfaglærernes og instruktørenes kompetanse, utvikle arenaer for samarbeid mellom lærere og instruktører om opplæringen og finansiere livsopphold for voksne under utdanning og etterutdanning.

Kilde: Utdanningsforbundets Faktaark, 2009:5.