Med unntak av turer til butikken og parken har det vært hjemmeliv for familien Llosa-Altinger siden mars i fjor. Fra venstre: Sofia, Delfina og Lucas.
Med unntak av turer til butikken og parken har det vært hjemmeliv for familien Llosa-Altinger siden mars i fjor. Fra venstre: Sofia, Delfina og Lucas.

Har holdt seg hjemme i snart ett år

– Det blir vanskelig følelsesmessig hvis skolene ikke åpner i mars. Jeg savner kameratene mine, sier Lucas Llosa- Altinger (16).

Publisert

Familien Llosa-Altinger har oppholdt seg 11 måneder i den lille leiligheten sin i tango-kvarteret Abasto, med kun korte turer til supermarked og park. I 2021 kan det bli litt lettere å være utendørs, men skoleåret blir kanskje bare på nettet.

Datteren Sofia er 19 år og studerer ved universitetet for industrielt design, mens sønnen Lucas er 16 år og går nest siste år i videregående. Moren Delfina Llosa er 41 år og arbeider ved det nasjonale musikkinstituttet.

Ifølge Unicef lever 48 prosent av barn og unge i familier som defineres som fattige, noe som er uhørt i landet som historisk har hatt de minste sosiale forskjellene i Latin-Amerika. Kombinasjonen av økonomisk krise og pandemi setter alt på prøve; også familiedynamikken hos Delfina, Sofia og Lucas.

Jeg savner skolen min og verdsetter den enda mer i dag. Lucas Altinger (16), skoleelev

– Hvis den fysiske skolen ikke begynner nå i mars, blir det vanskelig rent følelsesmessig, fordi jeg savner skolekameratene mine. Jeg har ventet et år på å se dem. Men jeg har heldigvis en god datamaskin og internettforbindelse, så nettundervisningen er sånn sett ikke noe problem for meg, sier Lucas Altinger og forteller at han er imot skolestart 2021 hvis det kan bidra til å unngå en stigning i smittetallet og antall døde.

Fersk student

Hans søster Sofia hadde akkurat begynt på forberedelsesåret ved Buenos Aires Universitet.

– Etter bare en uke ble alt avbrutt, og jeg har ikke vært på universitetet siden. Det var underlig, fordi jeg hadde akkurat begynt på introduksjonskurset, hvor man jo også blir kjent med kameratene og lærere ved å se dem i øynene, sier hun.

Sofia savner kontakten med læreren og det å kunne snakke sammen i en fysisk tilstedeværende dialog, blant annet fordi det er lettere å få klarhet i noe man er i tvil om.

– Å kommunisere ved hjelp av datamaskin og mobiltelefon var en stor omstilling, som viser at selv om vi unge er svært teknologiserte, er det ingenting som erstatter den riktige mellommenneskelige relasjon, sier Sofia Altinger.

Moren Delfina Llosa synes det er trist at Lucas savner kameratene sine.

– Men nett-timene tvang ham til å fokusere mer. Faktisk er han blitt bedre i flere skolefag. Samtidig har både Lucas og Sofia følt at de som elever har kunnet bidra mer til undervisning og hjelpe lærerne sine med det teknologiske, fordi de yngre har flere løsninger og også en mer «teknologisk-kreativ» tankegang, sier Delfina.

Underviser på flere skoler

Mor, sønn og datter er enige om at å begynne med undervisning igjen i et klasserom med 30 elever og lærere, som skifter mellom klasser hele dagen, kun kan la seg gjøre hvis klasselokalene blir bedre ventilert.

Men de argentinske lærerforeningene påpeker at mange skolelærere er tvunget til å rotere mellom ikke bare forskjellige klasser, men også rent fysisk mellom forskjellige skoler, fordi deres lønn ved bare én skole er for lav til å overleve. Og at et kompromiss med å undervise få timer i uken er også problematisk, fordi lærerne likevel skal bruke offentlig transport og utsetter seg for smitte­fare der.

– Jeg savner skolen min og verdsetter den enda mer i dag, sier Lucas.

Oversatt fra dansk av Harald F. Wollebæk