Et virkemiddel - gi lærere, som ønsker å jobbe som lærere, jobb
Kanskje er noen av oss heldige og får lov til jobbe med det vi har mest lyst til, men mest sannsynnlig får de færreste av oss det.
Jeg jobber andre året som nytdannet lærer i en kommune som skjærer ned på lærerstillinger. Stillingen jeg nå har er et årsvikariat. For noen uker siden fikk jeg beskjed av rektor, at jeg ikke har jobb på skolen jeg nå jobber, etter ferien. Ikke har jeg fått tilbud om jobb på andre skoler heller. Det er ikke bare meg som har fått en slik beskjed i denne kommunen. Det er mange av oss som står på vent. Kanskje er noen av oss heldige og får lov til jobbe med det vi har mest lyst til, men mest sannsynnlig får de færreste av oss det.
Jeg begynte på lærerhøyskolen i 2004. Jeg hadde hørt at det kom til å mangle lærere i skolen om noen år, akkurat som Knut Hovland skriver. Jeg hadde også hørt politikerne snakke varmt om at de skulle satse på skolene i fremtiden. Etter å ha jobbet ca 2 år i skolen som vikar på både SFO og som lærervikar, visste jeg at jeg hadde lyst til å bli lærer. Jeg satset hardt og gikk fire år på høyskolen. Jeg pådro meg et betydelig studielån, men jeg trodde jo at dette var en utdannelse jeg ville få bruk for, og at studielånet var verdt det.
Så opplever jeg det stikk motsatte. Det skjæres ned på lærerstillinger. Jeg opplever også et merkelig annsettelses-og
arbeidsreglemenet i denne kommunen. Jeg vet ikke hvordan det er i andre kommuner, men her kan man gå flere år i årsvikariater, uten å få fast jobb. Det er visst en såkalt 4-årsregel, som sier at du har krav på fast jobb etter fire år, men har du et avbrekk gjelder ikke regelen. Et slikt avbrekk risikerer jeg å få nå. Jeg står visst langt nede på søkerlisten fordi faglig relevans går foran ansiennitet og jeg har ikke de fagene som er "i vinden" nå. Jeg risikerer altså å gå flere år uten fast jobb, dersom jeg får disse avbrekkene mellom eventuelle årsvikariater. Dette er en ganske uholdbar situasjon og det er dessverre ikke bare meg som er i denne situasjonen. Mange har boliglån og studielån og ingen fast jobb i sikte.
Jeg tror at mange fremtidige "læreremner" begraver drømmen om å bli lærer, nettopp p.g.a. denne situasjonen, som de har hørt og vet at mange havner i.De fleste av dem som ikke allerede har boliglån, ønsker jo et sted å bo. Så lenge man vet at sannsynligheten for å få fast jobb er så liten, så kan man ikke ta sjansen på å ta opp hverken boliglån eller studielån. Usikkerheten og uforutsigbarheten som preger skolen i dag er ikke bra for noen. Jeg har jobbet på mange skoler i denne kommunen og jeg har sett og opplevd ting, som jeg ikke trodde var mulig. Jeg har jobbet mange år i det private og jeg må være ærlig å si at jeg er ganske sjokkert over hvordan ting foregår i det offentlige. Skolen kunne vært så mye, mye bedre dersom det var noe som het stabilitet og forutsigbarhet i skolen, samt gode ledere. Gode lærere finnes det nok av, og det handler jo mye om å ta vare på dem også. Dersom prognosen fra Statistisk sentralbyrå slår til, noe jeg også tror den vil, bør jo kommunene allerede nå ta vare på oss, som går i årsvikariater og som ønsker å jobbe som lærere, i tillegg til de nyutdannende og mennesker som ønsker å utdanne seg til lærere.
I jobben som lærer er jo elevene det viktigste. Jeg tror ikke jeg behøver å skrive om hva en god lærer og et godt læringsmiljø betyr for dem og deres utvikling. For en lærer tar det tid å bli kjent på en skole, ikke bare med elevene, men med "alt". De fleste nyutdannede kommer med kofferten full av entusiasme, iver og glede over og endelig ta fatt på drømmejobben. Dessverre opplever mange at "Det Store Praksissjokket" slenger deg et par runder i bakken først. Mange kommer styrket opp igjen, ikke minst p.g.a. noen utrolige flotte arbeidskollegaer. Når man så nok en gang gyver løs med det man har i kofferten, opplever mange at de kun er brikker, som arbeidsgiveren trenger av og til for å få puslespillet til å gå opp. Jeg tror ikke den offentlige arbeidsgiveren forstår omfanget av hva dette gjør med et menneske og engasjementet man har for å gjøre en god jobb. Jeg kan si at engasjementet, iveren, gleden, kreativiteten, den positivitet jeg har hatt for å være med på å gjøre skolen enda bedre, er dalende. Jeg hadde en drøm om å få lov til å jobbe som lærer, men må nå søke andre veier p.g.a. jobbsituasjon i denne kommunen. Jeg kommer til å savne alle elevene og de flotte kollegaene mine.
Knut Hovland har helt rett i at prognosen fra Statistisk sentralbyrå bør være en solid vekker for både sentrale og lokale politikere. Jeg er ikke født med en 6.sans, men det behøver man heller ikke for å forstå at den offentlige skolen er i ferd med å rakne i alle sømmer. Jeg mener at det finnes mange gode lærere, men er helt enig med Hovland at det er en avgjørende forutsetning at det er nok av dem. Dessverre er det ikke nok lærere i skolen i dag og jeg har sett hvordan det sliter på de få som er der.
Lønn er viktig, men jeg synes stabilitet, forutsigbarhet, nok ressurser og visshet om mulighet for fast jobb innen et år er enda viktigere.
Med vennlig hilsen adjunkt i årsvikariat