Det er ikke nok å registrere fraværet. Elevene må følges opp, sier Erna Solberg.
Det er ikke nok å registrere fraværet. Elevene må følges opp, sier Erna Solberg.

Erna Solberg: – Trenger flere tiltak enn fraværsgrensen

– Fraværsgrensen ble innført for at elever skal være mer på skolen. Men den skal også gjøre at skoler blir mer oppmerksom på – og bedre til å følge opp, elever som ikke er på skolen, sier statsministeren.

Publisert

I formiddag besøkte statsminister Erna Solberg og kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby Lambertseter videregående skole i Oslo. De presenterte innholdet i den siste av tre forskningsrapporter fra forskningsstiftelsen FAFO om fraværsgrensen.

Rapporten viser at elevene er mer på skolen og har bedre resultater.

På spørsmål om fraværsgrensen alene kan bidra til at flere elever fullfører og består videregående opplæring, svarer Erna Solberg:

– Fraværsgrensen er ikke det eneste tiltaket som skal få ned frafallet. I skolen er det iverksatt minst 50 andre tiltak som skal bidra til det. Blant annet tidlig innsats, tettere oppfølging av hver elev gjennom oppfølgingstjenesten og bedre skolehelsetjeneste, rådgivning og karriereveiledning.

Og legger til at regjeringen også har satset på etter- og videreutdanning av lærere.

– Det gjør vi fordi lærerne er viktige for elevenes læring.

Statsministeren viste til at det har vært rapportert om en del bråk og uro ved videregående skoler.

– Vi måler ikke om dette har gått ned, men vi konstaterer at etter innføring av fraværsgrensen, har karakterene gått opp og flere elever er på skolen. For læringsmiljøet er det viktig at elevene er tilstede. Vi ser at mer tilstedeværelse har gitt mer læring for elevene, sier hun.

Skal opp i 90 prosent

En reduksjon av frafallet i videregående opplæring, har vært et politisk mål helt siden tidligere utdanningsminister for Arbeiderpartiet, Gudmund Hernes, innførte Reform 94.

I 2011 gikk daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen ut og sa at hennes mål var å redusere frafallet i videregående opplæring fra 30 til 25 prosent. Daværende skolebyråd i Oslo, Torger Ødegaard (H), mente Halvorsens mål var altfor lite ambisiøst. Han ville at 90 prosent av elevene skulle fullføre og bestå.

I august 2019 gikk Erna Solberg ut og lovet akkurat det, at 90 prosent skal fullføre og bestå. Men regjeringen har gitt seg selv 10 år på å nå målet. Ambisjonen er innen 2030.

Solberg er derfor glad for at forskningsrapporten fra Fafo viser at det går i riktig retning.

– Jeg er stolt av at resultatene for hvor mange som fullfører og består har gått fra 65 prosent for 2006-kullet til 75-prosent for 2013-kullet, sa hun.

Har møtt motstand

Statsministeren oppsummerte fraværsgrensen som en suksess, men samtidig innser hun at ikke alt er såre vel.

For Fafo-rapporten viser at selv om fraværsgrensen har ført til at flere elever er på skolen, og resultatene har bedret seg, så er det noen elever som etter innføring av fraværsgrensen har større sjanse til å falle fra. Rapporten viser at noen av de elevene som tidligere fikk «ikke vurdert» i ett fag, nå har fått «ikke vurdert» i flere fag.

Melby på første benk da Solberg snakket om fraværsgrensen.
Melby på første benk da Solberg snakket om fraværsgrensen.

– I den tiden da jeg gikk på skolen, var det mange som lot være å begynne på gymnaset. De gikk rett ut i jobb etter ungdomsskolen og har fått seg gode jobber. I dag vet vi at det å fullføre videregående enten med fagbrev eller studiekompetanse betyr langt mer.

Solbergs regjering møtte sterk motstand fra Elevorganisasjonen da fraværsgrensen ble innført. Elevorganisasjonen er fortsatt motstandere. Ett av deres argumenter er at den rammer elever som fra før sliter med å fullføre. Det viser Fafo-rapporten at Elevorganisasjonen har rett i.

Forstår innvendingene

Solberg forstår innvendingene, men vil ikke fjerne fraværsgrensen av den grunn.

– Jeg var med i Norges gymnasiastsamband og var også elevrepresentant i det som het Rådet for videregående opplæring. Så jeg vet alt om den motstanden man kan ha mot å bli detaljstyrt og regulert. Likevel mener jeg at fraværsgrense, det skal vi ha, sa Solberg.

– Men vi må bli mer oppmerksomme på elever som ikke møter opp på skolen. I dag fanger vi nok bedre opp de elevene som sliter enn tidligere, men spørsmålet er om vi er gode nok. En utfordring i hele skole-Norge er at det er veldig store ulikheter mellom skoler. Det har flere steder blitt sånn at de gode skolene skårer bra på alt, mens de dårlige skolene skårer dårlig på alt, inkludert det sosiale.

Men hvordan hun har tenkt å løse det, kom ikke Solberg inn på.

Ikke bare registrering

Statsministeren skrøt av Lambertseter videregående skole fordi oppfølgingstjenesten på denne skolen ikke bare har registrert fravær, men også gjort en innsats for å følge opp elever som står i fare for å falle fra.

Hun avsluttet med å si at regjeringen nå er i gang med å gjennomføre fagfornyelsen og utarbeide en stortingsmelding om videregående opplæring. Stortingsmeldingen skal ta for seg utfordringene i den mangfoldige skolen vi har, fastslo hun.

– Det å innføre en fraværsgrensen har vært viktig, fordi den henger nøye sammen med hovedmålet vårt, nemlig at flere skal fullføre og bestå videregående opplæring. Vi må sørge for at vi har en generasjon unge som har den utdanningen som trengs i det framtidige arbeidslivet vårt, sa hun.