Er det bare PISA som teller?

• Kirsti Saxi er leder for Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen

I Opplæringslova §1 står det at: "Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong"

I Norge vil vi ha et utdanningssystem som siker at hvert enkelt menneske får realisert sine evner og anlegg, der alle gis samme muligheter til utdanning og læring, uavhengig av bakgrunn og forutsetninger. Læreplanens holistiske menneskesyn fordrer at man anerkjenner kunnskap som et bredt begrep og at varierte undervisningsformer er med på å sikre tilpasset opplæring. Kunst og kultur som opplevelse og som nøkkel og metode for læring er viktig. Ikke på bekostning av matematikk og realfag eller andre fag i skolen, men fordi kunst og kultur gir mulighet til nye opplevelser, refleksjon og mestring. Dette er også understreket i læreplanens generelle del "Det skapende menneske" og gjennom Prinsipper for opplæringen i avsnittet "Kulturell kompetanse", samt kompetansemål i fag.

Internasjonal undersøkelse

I 2004 gjennomførte UNESCO, med professor Anne Bamford som leder, en stor internasjonal undersøkelse på hvilke effekter kunst- og kulturundervisning har på hele grunnopplæringen, på lokalsamfunnet og på elevenes sosiale og personlige utvikling. Det denne undersøkelsen ettertrykkelig slår fast er at god undervisning i kunst og kultur har store positive effekter hos barn og unge i skolen, og dette skyldes i stor grad lærere med solid kunstfaglig kompetanse. Disse bidrar til økt selvtillit, mindre fravær, og mye bedre lese- og skriveferdigheter blant barn og unge gjennom sin undervisning i musikk og andre estetiske fag. Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS) har som hovedoppgave å bidra til at kunst- og kulturfagene styrkes i hele opplæringsløpet, samt bidra til at engasjementet og interessen for disse fagene styrkes hos elever, lærere, førskolelærere, skoleledere og skoleeiere. KKS vil at barn og unge skal møte et oppvekstmiljø med en helhetlig skoledag og et mangfold av kulturaktiviteter, vi vil at barn og unge skal få oppleve ulike kunstarter som grunnlag for egen dannelse, og vi vil at skolen skal gi større rom for elevenes skaperkraft

Lite fokus på de estetiske fagene i grunnskolen
For 10 år siden var 20 % av timetallet i opplæringen tilegnet de estetiske fagene, mens det i dag bare er 12.5 %. Vi mangler lærere med fagbakgrunn i de estetiske fagene i barneskolen. Dessverre har bare rundt halvparten av de som underviser i estetiske fag i grunnskolen kompetanse i de fagene de underviser i. Statistisk sentralbyrås kartlegging av kompetanse i grunnskolen (Lagerstrøm 2007) viser at lærerne i praktiske og estetiske fag i større grad enn lærere i andre fag mangler faglig fordypning i faget de underviser i. Dette er meget beklagelig, og viser at de estetiske fagene har fått en mye mindre plass i det norske utdanningsløpet. KKS er nå bekymret for at dans og dramafagene vil forsvinne som læringsmetode fra norske skoler. Dans- og Drama er fag som ikke prioriteres i grunnskolen, som egne fag, kun som støtte fag/ metodefag i opplæringen. Konsekvensene ser vi allerede ved at flere dans- og dramalinjer/ tilbud legges ned ved høgskoler og universitet. Dette kan føre til at vi kan miste denne kompetansen fra norske skoler. Dette er spesielt sårbart, når vi vet at lærerne også har lite kunnskap i bruk av de estetiske fagene som metode i opplæringen av andre fag.

DICE – Drama Improves Lisbon Key Competences in Education er et internasjonalt prosjekt støttet av EU. Det internasjonale forskningsprosjektet har pågått i to år, og er gjennomført i 12 land med nesten 5000 ungdommer i alderen 13–16 år som informanter, og er en flerkulturell studie der effekten av teater og drama i undervisningen ble studert på fem av åtte Lisboa- nøkkelkompetanser for læring.

5 nøkkelkompetanser:
1. Kommunikasjon som morsmål
2. Å lære å lære
3. Mellommenneske-, flerkultur-, sosial-, og medborgerskap
4. Entreprenørskap
5. Kulturelt uttrykk

Dicerapporten viser at ungdom som får teater og drama i undervisningen, scorer bedre på en rekke områder sammenlignet med medelever som ikke får denne undervisningen. – ’Elevene i gruppen som jevnlig deltar i aktiviteter innen drama og teater i undervisningen, føler seg tryggere i lesing, forståelse av oppgaver og i å kommunisere, forteller Heggstad, prosjektlederen for forskergruppen i Norge. Dramaelevene viser også mer empati, takler bedre stress og er flinkere til å løse problemer. De trives bedre på skolen og liker skoleaktiviteter bedre enn den gruppen som ikke får dramaundervisning. Elever som får teater og dramaundervisning, er betydelig mer tolerante overfor både minoriteter og utlendinger. Dessuten er de mye mer aktive borgere ved at de viser mer interesse for å stemme og for å uttrykke meningen sin offentlig, understreker Heggstad. I tillegg viser DICE at gode dramapedagogiske verktøy kan utvikles for å nå kompetansemål som vanligvis ikke nås gjennom tradisjonelle skolefag, påpeker Heggstad’ (høgskolen i Bergen)

På barnetrinnet mangler mange lærer undervisningskompetanse i kunst- og kulturfagene, da det ikke stilles krav om slik kompetanse.

Forskning viser at kunstfagene gradvis mister tid og rom i skolen, og de nye lærerutdanningene gjør det vanskelig å ta kunstfaglige fordypninger (Lagerstrøm, Eskeland, Brevik og Christoffersen -2012). Derfor er det særlig viktig å styrke de estetiske fagene i lærerutdanningene for å få endring i skolen. UNESCO-undersøkelsen slår fast at dårlig undervisning i kulturfag har en direkte negativ effekt på barns kreativitet og selvtillit. KKS mener at alle elever må få anledning til å utvikle sine kreative evner med kompetente lærere og tilstrekkelige tidsressurser. Undervisningen i estetiske fag må derfor styrkes, men det må også fokuseres på hvordan estetiske undervisningsmetoder styrker opplæringen og inkluderingen i alle fag i opplæringen. Bruk av drama og musikk i andre fag viser seg å være gode metoder for å nå alle barn, ikke minst barn med spesielle behov, og barn med annen kulturell bakgrunn.

Kultur gir og motiverer for læring!

Nasjonalt senter for kunst og kultur (KKS)mener at kulturelle ferdigheter og forståelse i større grad må inngå i den basiskompetansen som elevene skal tilegne seg gjennom grunnskoleløpet. Forskning viser at elevenes kulturelle kapital har stor innvirkning på læringsresultatene deres, skolen har derfor et stort ansvar for å utligne og kompensere for elevenes ulike kulturelle ballast. Kulturell kompetanse er avgjørende for å kunne tyde og tolke et komplekst samfunn, og en betingelse for å kunne tilegne seg det mangfoldet av uttrykksformer som vi blir møtt med. Men kulturell kompetanse er også viktig for de unges evne til kreativitet, nyskaping og idérikdom. De praktiske og estetiske fagene byr på kunst- og kulturuttrykk som vekker og forsterker følelser, og fremkaller både refleksjon og spontanitet hos elevene. Disse fagene fremmer en vesentlig læringsvilje- og motivasjon. Kampen mot frafallet i Videregående skole handler mye om å styrke elevene motivasjon for læring og styrke de grunnleggende ferdighetene( lesing, skriving, regning og digitale ferdigheter). Man er også opptatt av å praksisgjøre opplæringen, slik at den blir mer forståelig og bidrar til at elevene får ta i bruk alle sine evner i opplæringen. Elever som praktisk mestrer uttrykksformer som litteratur, musikk, drama, multimedia, foto, film, språk, dans og design forsterker sine evner til å kommunisere sine faglige ferdigheter, fantasi, kreativitet og forståelse, og bidrar til en kunnskapsbygging som tar utgangspunkt i elevenes egenart og mestring. Alt tyder på at elever som får erfare mestring vil oppleve en langt større læringsmotivasjon og selvtillit til å gå løs på vanskelige utfordringer, og at skolen derfor må vektlegge fag som fremmer dette i grunnopplæringen.

KKS mener at den praktisk-estetiske opplæringens plass i skolen må styrkes og at skolen må vektlegge kulturell kompetanse som et viktig verktøy for utviklingen av elevens kritiske sans og nysgjerrige kreativitet. På denne bakgrunn og for å sikre at elevene utvikler en bred og helhetlig kompetanse gjennom opplæringsløpet, mener vi at sosiale og kulturelle/ estetiske ferdigheter innføres som en av de grunnleggende ferdighetene. Dette vil være helt I tråd med et bredere og mer helhetlig kunnskapssyn.