En underlig eksamenstekst

Det første vi merket oss, var vedlegg 2, som ikke bare var skrevet på norsk, men som til alt overmål besto av de tre første strofene av Ja, vi elsker.

Vi er for så vidt glade for at teksten forelå på norsk, for det vi har kommet over av oversettelser av vår nasjonalsang, gjerne foretatt av iherdige norskamerikanere i et nostalgisk øyeblikk, har vært heller bisarre, om enn godt ment.

Men hva hadde tre strofer av Ja, vi elsker i en eksamensoppgave i fransk å gjøre? Det var rett nok ikke så lenge siden 17. mai, og elevene slapp med tre strofer – de kunne jo ha blitt presentert for alle åtte. Men våre unge tenåringselever slapp ikke med en nasjonalsang – de ble presentert for to!

Vedlegg 1 besto nemlig av La Marseillaise, og der holdt det med bare ett vers. I tillegg var det en tekst som forklarte at dette var Frankrikes nasjonalsang, og at dette er en sang som symboliserer en nasjon, et land. (…une chanson qui symbolise une nation, un pays.)

I oppgave 1 skulle elevene forklare hvordan La Marseillaise fikk navnet sitt, og skrive litt om en ny lov som skal gjøre sangen kjent i hele verden. For å svare skikkelig på oppgave 1, er det en fordel om elevene skjønner teksten de bolde franskmennene skal gjøre kjent, og det krever ikke så rent lite.

Det skal eksistere en oversettelse til norsk, hvor "le jour de gloire" er oversatt med" befrielsens dag"," citoyens" med "en og hver"," osv. Vi tror man må være mer enn vanlig frankofil for å greie å spre budskapet om at Frankrikes fiender er rautende, vanvittige soldater som er kommet for å skjære strupen over på den tapre franskmannens sønner og koner, men krigspropaganda er en egen sjanger, og dagens elever har sikkert hørt verre ting.

De vi vet, er at det finnes tjuagutter i alle land, også i Frankrike, hvor de har stor glede av å avslutte tvungen avsynging av La Marseillaise med "Qu'un sang impur, abreuve nos sillons, et les CONS!"

Nå finnes det sikkert elever som er levende opptatt av nasjonalsanger, i hvert fall hvis sangene er tilstrekkelig blodige og hevngjerrige. Men i dette tilfelle var ikke alle elever like, noen var simpelthen likere enn andre.

De som i dette tilfelle var direkte privilegerte, var de som hadde lest kapittelet La fête nationale française" i Gyldendals verk. Contact av forfatterne Ankerheim og Lokøy. Der finner man mye stoff om 14. juli og nasjonalsangen, og jammen finner man ikke også første vers av La Marseillaise på s. 237, med gloser og trikoloren og det hele.

Det sier seg selv at elever som har lagt opp Contact, og som kom så langt som til s. 237, både har diskutert La Marseillaise og oversatt den. Kjent stoff, altså. I tillegg får elevene en oppgave hvor de skal sammenligne den norske og den franske nasjonalsangen. I eksamensoppgaven blir elevene spurt om opphavet til La Marseillaise, og det vet de alt om, de privilegerte som hadde lest sin Contact på s. 235 og som attpåtil hadde løst de tilhørende oppgavene.

I oppgave 2 i eksamensoppgaven skal elevene skrive på fransk om hvilke følelser den norske nasjonalsangen vekker i dem. De skal altså skrive på fransk om Ja, vi elsker og på norsk om La Marseillaise.!

Så kommer oppgave 3. Oppgave c ber elevene om å skrive en tekst om 17. mai. Atter en gang er de elevene som har lagt opp Contact privilegerte. På s. 235 i Contact står alle glosene de trenger å kunne for å skrive om hvilken nasjonaldag som helst.

Vi vet at det er en viktig del av læreplanen å sammenligne og gjøre greie for likheter og forskjeller mellom norske og franske forhold, og for alt vi vet, finnes det elever som er mer enn vanlig opptatt av nasjonalsanger, selv om vi kan forestille oss tema som interesserer unge mennesker mer. Det vi finner underlig, er at en eksamensoppgave er nesten identisk med en leksjon i en lærebok som brukes i norsk videregående skole.

Sånt burde ikke forekomme, alle elever burde ha like sjanser til å komme seg gjennom eksamen med et anstendig resultat, uavhengig av læreverk. Man burde kunne forvente at oppgavenemnda kjenner til hvilke læreverk som brukes i norsk skole, og at de som lager oppgavene kommer opp med et originalt konsept som ikke favoriserer elever som har brukt et bestemt læreverk.

For det kan da umulig være slik at oppgavenemnda utnevner lærebokforfattere til å utarbeide eksamensoppgavene?