En sær særavtale
I motsetning til tidligere, hvor lærernes arbeidstid ble regulert gjennom sentralt fremforhandlede avtaler, legger SFS 2213 (”sentral forbundsvis særavtale”) tyngdepunktet på lokale prosesser.
Arbeidstidsavtaler i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring skal primært fremforhandles lokalt og forankres i kommunalt vedtatte utviklingsmål for virksomheten. I den forbindelse vil jeg legge fram noen grunnleggende refleksjoner og synspunkter.
En grunnleggende antagelse i forhandlingsteorien er at partene tilstreber pareto-optimale avtaler. Enkelt sagt betyr dette at en part ikke kan øke sin nytte ved andre løsninger uten at de(n) andre partenes nytte samtidig blir redusert. I begrepet nytte legger jeg her inn mer enn bare egennytten. Hovedintensjonen med de lokale arbeidstidsavtalene er å bidra til økt læringstrykk i norsk skole. Hos både skolelederne og lærerne må derfor avtalenes antatte og positive virkninger for elevene veie tungt.
Dagens ordning rundt lokale arbeidstidsavtaler i skoleverket framstår i lys av ovennevnte som en besynderlig konstruksjon. Etter min oppfatning rett og slett sær. Oppnås ikke lokal enighet, gjelder den sentrale avtalen på områder hvor partene er uenige. Dette garanterer imidlertid på ingen måte pareto-optimalitet. Den sentrale avtalen – eller deler av den – kan meget vel i den ene parts øyne redusere nytten sammenliknet med andre løsninger. Løsninger man kollektivt kunne ha kommet fram til hvis den sentrale avtalen ikke hadde vært et automatisk og ufravikelig substitutt.
I en større og prinsipiell sammenheng rokker SFS 2213 ved selve retten til å forhandle. Eller mer presist, retten til å forhandle videre, løse opp fastlåshet, og uten å være prisgitt i forhandlingsspillet en allerede på forhånd definert avtale.
SFS 2213 opphører 31.12.09. I forkant av skoleåret 2009/10 vil de lokale partene derfor få et større press på seg til å komme fram til enighet. Lykkes de ikke, går saken (selvsagt) videre til sentral behandling, evt. til sentrale forhandlinger, hvor de lokale partene også er representert.
Med andre ord er vi tilbake i normaliteten igjen når det gjelder rammeverk rundt lokale forhandlinger. Og jeg både tror og håper ingen vil savne den sære avtalen SFS 2213.
Artikkelforfatteren er skolefaglig rådgiver, Fet kommune.
