Disiplinløftet?
La oss gjennomføre Kunnskapsløftet og samarbeide med foreldregruppa med fokus på hva som er kjernen i skolenes virksomhet: Elevenes læring, og ikke alle andre uvesentligheter, skriver innsenderen.
I den pågående kvalitetsreformen Kunnskapsløftet er innføring av nye læreplaner et nøkkelelement. Arkitekten Kristin Clemet (og tidligere statsråd) uttalte ved mer enn en anledning at L97 hadde ført til ”mange aktiviteter uten mål og mening, og at lærerne kanskje i for stor grad har blitt en kamerat.” Nå skal det imidlertid strammes inn. Og det over hele fjøla.
I hvilken grad L97 bidro til en læringsfattig skole skal jeg ikke berøre her. Det som imidlertid bekymrer meg er at den berømmelige pendelen er i ferd med å svinge kraftig over i motsatt leie: En formalistisk innstramming så regel- og disiplinorientert at den i verste fall kan hemme læring. Over det ganske land hører vi nemlig nå om skoler – både på grunnskole- og videregående nivå – om innskjerpete ordens- og oppførselsreglementer og forbud mot ditt og datt. Og ofte er det foreldregruppa representert gjennom FAU som er hovedpådriverne, og som stiller rektorer overfor den ikke alltid lette pedagogiske oppgaven å forklare at ”så ille er det jo ikke ved vår skole.”
Det skal selvsagt presteres i norsk skole, og ro, orden og gjensidig anerkjennelse bør prege ethvert læringsmiljø. Men hvis relasjonen lærer-elev er kvalitativt god og preget av ikke minst humor og en gjensidig forstått fleipete tone, mener jeg bestemt regler er mindre relevant. Eller spissformulert: Jo mer behov for disiplin og regler, desto større sannsynlighet for at relasjonen lærer-elev ikke fungerer. Og da er det opplagt hvor støtet bør settes inn.
Men forbudslinjen fortsetter med uforminsket styrke. I Aftenposten 15. mars d.å. får vi vite at Moltemyr skole i Arendal nekter elevene å ha med seg godterier under tentamen, i første omgang som en prøveordning, med skolens FAU som fanebærere. Lederen for ungdomstrinnet er ikke udelt begeistret for prøveordningen:
”Hovedproblemet ligger vel ikke i hva elevene spiser de seks tentamensdagene vi har i året.” Selvsagt er det ikke det. Hovedproblemet er vel de elevene som har et altfor sukkerbasert kosthold i resten av skoleåret. Og er det – ærlig talt – så mange som har avlagt en større prøve i grunnskolen, videregående, høyskolen og universitetsnivå uten å ta med seg og fortære ”noe godt” underveis?
Kjære Skole-Norge: La oss gjennomføre Kunnskapsløftet og samarbeide med foreldregruppa med fokus på hva som er kjernen i skolenes virksomhet: Elevenes læring, og ikke alle andre uvesentligheter. Ellers kan et konstruktivt kunnskapsløft lett bli et misforstått disiplinløft.