Digatilisert norsk – et forsøk

De siste tre-fire år har jeg fått anledning til å drive et skoleutviklingsprosjekt knyttet om mot digitalisering av norskfaget på min skole, Drømtorp videregående skole ”Det digitaliserte klasserom”. Utgangspunktet for forsøket var ønsket om å overføre erfaringer som skriveleder i staten på 1980-tallet til arbeidet som norsklærer og fagteamleder (etter hvert kom også føringene i Kunnskapsløftet (R2006) om økt digitalisering i skolen).

Dersom alt papiret rundt meg: Terminprøver og innleveringer generelt, alle elevloggene, karakterprotokollen og undervisningsoppleggene på stensiler og transparenter osv. – hvis alt dette kunne overføres til en trygg server eller læringsplattform (LMS), hadde jeg et fromt ønske om at livet som norsklærer ville bli lettere, mer oversiktlig, ja kanskje mindre stressende. Håpet er blitt innfridd, delvis. Men veien har også vært tornefull.

Tre-fire erfaringer med digitalisert norsk er sentrale og avgjørende: Man er i nesten ekstrem grad avhengig av rammebetingelsene (ha derfor alltid et alternativt opplegg klart hvis Internett er nede). Og som lærer bør du ha mer datakompetanse enn gjennomsnittseleven i klassen. På den annen side må du være villig til å bruke elevenes kompetanse (det er alltid fire-fem i klassen som kan og vet mer enn deg om pc-ens mange muligheter).

Til sist: Du må ha troen på det du driver med, ha god kontakt med utviklingsleder og ikt-leder på skolen – og ikke gi deg når problemene tårner seg opp (Open Office-problemer møter du ved hver sving og ”Open Source” er et sentralt satsingsområde for den nye ”fornyingsministeren” i den rød-grønne regjeringen).

Organisering
Halvparten av de ti norsktimene i en av klassene på det allmennfaglige påbyggingskurset ble lagt ut på datarom, resten ble gjennomført med vanlig tavleundervisning. På yrkesfag vk1 ble norskundervisningen lagt ut på et stort datarom i begge norsktimene, klassen er sammenslått, altså ca. 28 elever. Yrkesfagklassene på vg1 (R2006) er ikke sammenslått og der foregår undervisningen i et kombinert datarom/tradisjonelt klasserom (midtbord med pc-er i ring rundt).

Muligheter og utfordringer
Læringsplattformens mange muligheter (skolen bruker It’s Learning) viser seg ganske raskt ved omlegging fra tradisjonell tavleundervisning til digitalisert norsk. Beskjeder gis raskt til hele klassen via meldingsfunksjonen. All info fra fylke, direktorat eller departement legges ut enten via pekere eller på oppslagstavle. Forutsetningen er at alle elever har pc-tilgang og ADSL hjemme (ISDN er ikke nok). Vk2-elevene kan også velge seg bort fra forsøket ved skolestart. Det er viktig at så mange oppgaver som mulig blir lagt ut fra skolestart. Og jo mer selvregulerte elever du har, jo færre frister er det på innleveringene, og i langt større grad kan elevene jobbe i sitt eget tempo og være med å planlegge skolehverdagen og ”undervisningen” etter egne behov og ønsker. Fallgruven her er selvsagt elever som ikke velger å arbeide på plattformen og med norskoppgavene, men helt andre ting (lær deg datatriksene og nettstedene til datanerdene så fort som mulig).

I stort monn faller de aller fleste jentene innunder den første gruppa, særlig de fremmedspråklige. Gutter trenger som kjent fire-fem ganger så mye oppdragelse som jenter, og det gjelder ikke minst på datarommet. Flyter klassen ut, så stram inn med obligatoriske oppgaver hver time gjennom flere uker (noen liker det også – alle jobber med det samme). Og start alltid datatimene med et kvarters prat, hva vi skal gjøre, hvilke problemer vi kan komme utfor, hvordan søke, bruke og oppgi kilder osv. Vis også leveringsprogresjonen for elevene (altså kvantitativ jobbing, ikke kvalitativ eller karakterer). Jo nøyere du er med pc-produktenes kvalitet, oppsett, avsnitt, overskrifter, innholdsfortegnelser, paginering, henvisning og kildeliste, jo mer ”gira” blir elevene (er min erfaring). Det er ingen grenser for hvor flott og lang en utplasseringsrapport kan bli for en yrkesfagelev (utsnitt av bedriftens hjemmeside, bilder, henvisning til læreplanmål, generert innholdsfortegnelse osv.).

Infoflyt, vurdering, plagieringskontroll, elevrapportering og pekere
Det er særlig fem funksjoner ved en LMS jeg setter stor pris på: Oppslagstavla (og meldingsfunksjonen) for info om ukeplan, gjøremål, tilbakemelding, lenker osv. All denne infoen får elevene faktisk hjemme først hvis du greier å lime dem til fagsidene dine. Den digitale karakterboka gir en unik mulighet til å samle all vurdering av innleveringer, muntlige prøver, overhøringer, flervalgsoppgaver m/karakter, særemner osv. Flere av disse innleveringene kan også være forskjellige veid. Når oppgaver er levert digitalt, kan de også rettes digitalt. Alle rettinger kan da hentes frem før eksamen og ”fossile” feil avlæres. Merk at det nå fins plagieringskontroll på It’s Learning. Juksemakerne blir ikke bare tatt, men jukset dokumenteres også med opplysning om nettsted eller om samme oppgave har vært levert av andre.

I funksjonen Undersøkelse kan du også legge en mulighet for elevene til å gi tilbakemeldingen på undervisningen din, enten anonymt eller ikke. Du kan se svaret fra 30 elever på mange forskjellige måter, én og én, samlet i MS Exel osv. Ved klage på karakter eller undervisning, er det relativt lett å dokumentere om det er hold i klagen eller ikke (print ut karakterboka, vis klassemiljøundersøkelsen). Du kan også legge til andre lærere eller ledelsen som gjester på siden. De har da fullt innsyn i alt som skjer på fagsiden, bortsett fra elevvurderingen.

Med pekerfunksjonen kan du vise til andre nettsteder og skoler som har laget flervalgsoppgaver i mange fag (jfr. http://www.kragero.vgs.no og se på fagsidene der).
Sliter du med nynorskundervisningen, så ta en kikk på denne linken: http://www.sprakrad.no/Skole/Nynorsk.nett.no/Oevingar.
Med pekerfunksjonen legger du også lett til aviser, norske og utenlandske. Se også elevenes faste ”juksested”, men også sted for mye godt fagstoff og oppgaver: http://www.propaganda.net/utdanningsguiden/ eller: http://www.vgskole.no/index.php.

Dialektgrenser i Norge sees lettere på det digitale kartet i Google Earth enn på et papirkart, men stedsnavnene mangler jo (ennå) (http://earth.google.com/download-earth.html). Om et tiår fins det knapt læremidler per papir igjen hvis utviklingen fortsetter som nå.

Kopi fra oppslagstavle på en av mine fagsider på It’s Learning i år
Dagens gjøremål 1. nov. 2006: Dere skal i dag levere en tolkning en av novellene vi akkurat har lest. Leveringsfrist er kl. 15.00. Og dette går på norsk-skriftligkarakteren. Gå inn på Oppgavemappe skriftlig 1. termin på "Tolkning av novelle, bokmål". Men først må du lese Veiledning i kildebruk i forbindelse med ikt-eksamen i norsk.

Karakterbok på en LMS er til stor hjelp: En norsklærer kan i løpet av et år sette rundt 400-500 karakterer. Bak hver karakter skjuler det seg ofte 4-5 innleveringer m/karakter, flere av innleveringene kan være veid:

Foreløpige erfaringer
Mitt forsøk på modernisering av norskfaget gir verken grunn til alarmerende ramaskrik (slik man ofte kan høre fra mange tradisjonelle lærerværelser) eller ureflektert suksessretorikk (slik man av og til kan lese i skolebyråkratiske rapporter eller føringer eller fra demonstrasjonsskoler som har forlatt den tradisjonelle pedagogikken).

Tradisjonell undervisning på tavle ispedd gruppearbeid og elevfremføringer, er antakelig den beste form for undervisning som kan gis. For noen elever blir det imidlertid for mye av det samme, 30 uketimer uke etter uke, måned etter måned. Datarommet er kommet for å bli, og for noen elever passer pc-jobbingen bedre enn den lærerstyrte undervisningen som stort sett er vanlig i de aller fleste videregående skoler i Norge.

Variert undervisning er noe alle elever etterlyser – og mulighet for å påvirke sin egen skolehverdag (les: arbeidsdag). Digitaliseringen gir oss anledning til å bruke flere metoder og differensiere bedre. På den annen side: Der lærere ukritisk og med manglende datakompetanse selv setter elevene foran en pc, uten mål og mening, og uten en gang med ambisjon om å følge med på hva de holder på med, degenerer undervisningen til spill, fjas, MSN-meldinger, juks, hacking, datamobbing og ungdomsklubb. Alle andre undervisningsmetoder blir etter hvert avvist av disse ”pc-elevene” – og skolen har i realiteten avskaffet seg selv. Da kan man si omtrent som Hamsun: ”Hadde jeg visst hva et ramaskrik var, ville jeg ha utbrutt et”.

Alle forsøk på å dokumentere at digitalisert undervisning gir økt læringseffekt og bedre karakterer, setter stadig flere spørsmålstegn ved. Undersøkelser som støtter et slikt syn, viser ofte til internt satte karakter ved skolene (og slik dokumentasjon er tvilsom av opplagte årsaker). Mine erfaringer er at yrkesfagelevene gjør det noe bedre i norsk med digitalisert undervisning, men det er ikke mulig å dokumentere det samme i allmennfagklassene, bortsett fra gjennomstrømningen (altså mindre stryk).

På de sentralgitte allmennfageksamenene i norsk ser jeg også en opphopning av karakterer på midten og få svært gode karakter (5 og 6). Hva som kan være årsaken, tør jeg ikke spekulere i. Men det kan ha noe med eksamensoppgavenes vanskelighetsgrad og pc-jobbingens ”flyktighet” og mangel på faglig fordypning. Yrkesfageksamenen i norsk vk1 er jo normalt regnet som (meget) lett, mens det motsatte nok er tilfelle for allmennfageksamenene på vk2. Alle elevundersøkelser jeg har gjort, viser imidlertid at de aller fleste elever trives med at deler av undervisningen er lagt ut på datarom. IKT-kompetansen de opparbeider seg og evnen til å søke, bruke og oppgi kilder, får de også brukt for senere, enten de skal på universitet, høyskoler eller rett ut i arbeidslivet. 

Men det er ikke til å komme bort fra at pc-jobbing med dårlige rammebetingelser, sviktende datasystemer og dårlige gratisprogrammer i et så stort og omfattende fag som norsk er et såpass hasardiøst prosjekt at mange norsklærere tviholder på tradisjonelle undervisningsmetoder, og med god grunn. Det er etter min mening heller ikke tvil om at generell digitalisering av undervisning og fag svekker det muntlige aspektet ved undervisningen – og dermed også elevenes evne til muntlig fremstilling og problematisering.