Det er en kunst å være god lærer

Pedagogikkfaget i lærerutdanning er i grunnleggende forandring, og det diskuteres hvilket innhold og mål som gir bærekraft for å binde fagene og danningskomponenten i skolen sammen. Kunstfagene i lærerutdanning diskuteres også, og man er i kunstfagsmiljøene opptatt av at kunstfagene igjen må bli obligatoriske deler av allmennlærerutdanningen.

Offentlige dokumenter om skole og utdanning begrenser ikke kunstfag til alternative tilleggsfag, men framhever tvert imot kunstpedagogisk kompetanse som grunnleggende for at lærere skal lykkes i å tilby differensiert og helhetlig undervisning. Ut fra dette må kunstneriske arbeidsmåter og kreativ refleksjon være en kjerne i det generelle faget pedagogikk, samtidig som kunstfag må være en obligatorisk del av allmenn lærerutdanning.

”Kunst og estetiske læreprosesser skal være en integrert del av elevens læring og må derfor gjennomsyre skolens pedagogiske virksomhet og de omgivelser læringen foregår i”. Dette fremheves i stortingsmelding nr 39, ”Blot til lyst” (2003). Samme året som denne stortingsmeldingen kom, forsvant de obligatoriske kunstfagene i allmennlærerutdanningen - paradoksalt nok. 

 NOKUTs evaluering av allmennlærerutdanning i 2006 påpekes det at det er ”vanskelig å få grep om hva som utgjør den samlende, helhetlige og integrerende kraften i utdanningen”. Kunstneriske læreprosesser er samlende, helhetlige og integrerende, og samsvarer etter mitt syn også godt med mål og innhold i pedagogikkfaget. Er det ikke da naturlig å tydeliggjøre kunstfaglige arbeidsformer som en samlende kjerne i det generelle pedagogikkfaget?

Skolen bygger på læreres kunstneriske og kreative kompetanse. For eksempel gjennomsyres den generelle delen av læreplanen (LK 06) av krav til denne kompetansen. I kjølvannet av læreplanen kom også strategiplanen ”Skapende læring” (2007), og stadfester kunst og kultur som et fundament i skole og samfunn. Nå behøves en stortingsmelding som tydeliggjør både en ”skapende lærer” og en ”skapende lærerutdanning”. Kunstneriske arbeidsmåter er gull verd i undervisning om for eksempel differensiering, variasjon, motivering, inkludering, selvrealisering og gruppeprosesser, og gir også liv og mening til refleksjon om denne undervisningen.

En allmenn lærerutdanning må kvalifisere for denne typen arbeid, man kan ikke basere seg på hvem som tilfeldigvis er ansatt hvor – eller på at kompetansen skal hentes utenfra. Det er et offentlig ansvar å utvikle kompetanse som en offentlig skole bygger på. Da må grunnleggende ferdigheter i kunstfag gjelde alle.

Det er læreren det kommer an på. Dette fremheves blant annet i stortingsmelding nr 30,og i Soria Moria erklæringen (2005). Den viktigste ressursen for elevens læring er læreren. Gjennom utdanning formes lærerstudenter på både formelle og uformelle vis. For eksempel kan kulturen på utdanningsinstitusjonen ha stor betydning. Trolig medfører en kunstfagsrik utdanning, som for eksempel en førskolelærerutdanning, andre muligheter til tverrfaglig samarbeid og kreative undervisningsmåter enn det en kunstfagsfattig utdanningsinstitusjon gjør.

Dette gjør det bekymringsfullt når verdifulle kunstfagsmiljøer ved lærerutdanningene nå bygges ned. For å lykkes i at kunst og estetiske læreprosesser skal ”gjennomsyre” skole og lærerutdanning, må disse miljøene snarest bygges opp og vekkes til live igjen.

Kulturskolen skal være et ressurssenter for grunnskolen. Dette har vært en intensjon siden 1980 (Bondeviks interpellasjon), og forventningene til samarbeidet øker stadig. En forutsetning for å lykkes i dette samarbeid er at de som skal samarbeide, nemlig lærerne, har tilgang til felles begrepsapparat, forståelser og referanserammer. Da må grunnskolelæreren ha kunstfagsutdanning, og kulturskolelæreren må ha pedagogisk utdanning - ingenting av dette er formelle krav i dag. Ett viktig steg i riktig retning er obligatoriske kunstfag i allmennlærerutdanningen.

FNs barnekonvensjon nr 31 fremhever at barn har rett til ”fullt ut å delta i det kulturelle og kunstneriske liv”, med ”like muligheter for kulturelle, kunstneriske, rekreasjons og fritidsaktiviteter”. Idag er ca 15 % av grunnskolens elever også elever i kulturskolen, 22650 står på venteliste. På småskoletrinnet i grunnskolen har 50 % av lærerne som underviser i fagene musikk, og kunst- og håndverk 0 studiepoeng i disse fagene (Statistisk sentralbyrå, 2007). Det er altså tilfeldig hvilken kunstpedagogisk kompetanse barn møter i sin grunnopplæring. Kunstfag er heller ikke obligatoriske deler av videregående skole, og studenter som kommer til lærerutdanningen kan derfor ha et svakere grunnlag for å tilegne seg kompetanse i disse fagene enn i andre fag. Dette er urovekkende, og vi står etter hvert i fare for et betydelig kompetansetap innen kunstfag som neste generasjons lærere kan få problemer med å hente inn igjen.

Allmennlærerutdanninga er et kjernepunkt for å rette opp i dette, og for å ta grep om de mangler en eventuell kunstfagsfattig grunnopplæring kan ha påført studentene.

En kunstfagsrik opplæring gir positive ringvirkninger, blant annet i forhold til læring i andre fag, motivasjon, selvfølelse og helse. For eksempel er det samsvar mellom de landene som gjør det bra i PISA, og de landene som har gode kunstfagsprogrammer i grunnopplæringen (Bamford, 2006).  Dette er interessant i forhold til resultatene av de nasjonale prøvene som nettopp er blitt offentliggjort her til lands. Er det sammenheng mellom de skolene som gjør det godt i disse testene, og skoler som satser på kunstfag?

Dette behøves det forskning på. Uansett så bygger det norske utdanningssystemet, eksplisitt og implisitt, på at lærere har kunstfaglig og kreativ kompetanse. Da kan man ikke overlate det til studentenes valg om de vil ha undervisning i disse emnene. Hvilket grunnlag har disse, fra en kunstfaglig opplæring som kan ha vært nokså vaklende - til å ønske seg mer kunstfag?

2009 er det europeiske året for kreativitet og innovasjon, og et godt år for å ta egne ambisjoner på alvor. I Norge begynner vi dette året med en ny stortingsmelding om lærerrollen og lærerutdanning. Denne stortingsmeldingen må etter mitt syn tydeliggjøre kunstfag og kreativt arbeid som en kjerne i norsk lærerutdanning. Både som metoder i pedagogikkfaget, og da nødvendigvis også som egne fag. Kunstpedagogikk er en god og samlende kjerne i lærerutdanning for framtiden.
e