Dere voksne: lær dere samisk!

• Laila Susanne Vars er Sametingets visepresident

Sametingsrådet holder på å utforme en sametingsmelding om opplæring og utdanning som ventelig skal vedtas av Sametingets plenum i november i år. Meldingen skal inneholde prinsipielle drøftelser av Sametingets rolle og myndighet innenfor dette politikkområdet og vil tematisk være avgrenset til grunn- og videregående opplæring og voksenopplæring.

Barnehagetrinnet og høyere utdanning vil behandles i egne meldinger.

Rådet legger opp til en bred samfunnsdebatt om denne saken og ønsker innspill fra det samiske samfunnet på de politiske veivalgene Sametinget nå er i ferd med å ta. Dette er den første av 4 sammenhengende kronikker om Sametingets opplærings og utdanningspolitikk.

Samisk språk er vår felles rikdom og språket inneholder mye kunnskap som er verdifull for oss. En stor andel av samene i Norge snakker ikke samisk. I dagens samfunn er det gitt relativt gode muligheter for å lære seg samisk i barnehagen, i grunnskolen og i den videregående skolen. Dessverre har det i lengre tid vært slik at de norsktalende samene, voksne som av en eller annen grunn ikke snakker samisk, har manglet godt tilbud om opplæring i samisk. UNESCO har kategorisert alle de samiske språkene som truede språk. Også nordsamisk. Ofte hører vi bare at lulesamisk, sørsamisk, pitesamisk og østsamisk er truet. Men slik er det ikke. Sametingets mål er at flere burde snakke, skrive og lese samisk. Det ville være et gode ikke bare for den som lærer seg et nytt språk, men for hele det samiske samfunnet som behøver flere samiskspråklige som lærere og til andre samfunnsoppgaver. Vi trenger flere aktive voksne språkbrukere for å sikre at flere barn lærer seg samisk.

Derfor gjorde Sametinget en avtale med Samisk høgskole i 2008 om at Høgskolen skulle sette i gang et program for samiskopplæring for voksne, på begynnernivå, slik at flest mulig kunne tilegne seg kunnskaper i samisk. Målgruppen for dette undervisningstilbudet for voksne er først og fremst samer som ikke kan snakke, lese eller skrive samisk. Dette språkprogrammet er et 5-årig språkprosjekt for voksne. Sametinget og Samisk høgskole hadde nylig et samarbeidsmøte hvor vi blant annet drøftet følgende: Klarer vi å oppfylle målet vårt om at så mange voksne som mulig skal få anledning til å gjennomføre samiskopplæring? Vi har nå kommet halvveis i dette prosjektet og det er på tide å vurdere hvor godt vi har lykkes i våre felles anstrengelser. Det er ikke første gang jeg har vært på møte med Samisk høgskole om dette språkprosjektet. Og som tidligere, fikk Sametinget også denne gangen høre om de gode resultatene som Høgskolen sammen med sine samarbeidspartnere har oppnådd.

Først og fremst er det 5-årige språkprosjektet et godt eksempel på hva samiske institusjoner i fellesskap kan oppnå på kort tid. I Norge har vi til sammen 10 samiske språksentre. 7 av disse er samarbeidsparter til det 5-årige språkprosjektet. Disse er Álttá Sámi giellaguovddáš/Alta samiske språksenter, Ástávuona giellagoahtie i Lavangen, Sámi giella- ja kulturguovddáš/Samisk språk- og kultursenter i Lakselv, Isak Saba Guovddáš/Isak Saba Senteret i Varangerbotn, Deanu giellagáddi/Tana samiske språksenter, Gáisi giellaguovddáš/Språksenter i Ullsfjord og Sámi giellaguovddáš/Samisk språksenter i Kåfjord. Dette samarbeidet er verdifullt, og gjennom det styrker vi språksentrene, ved at de sammen med Samisk høgskole ikke bare gjennomfører språkopplæring for voksne, men at de ansatte ved språksentrene selv lærer å fungere som lærere ved fremtidige språkkurs. Fra Sametingsrådets side har vi foreslått at det prioriteres tilbud i samiskopplæring i Oslo også, da det er mange samer der som ønsker å lære seg språket. For det andre har prosjektet nådd et høyt nivå når det gjelder undervisningsmetoder. Opplæringsprogrammet skal også fremme forskning om voksenopplæring, og gjøre seg nytte av de voksne som er tradisjonsbærere – de som har ferdigheter i og kunnskaper om tradisjonelle gjøremål. Det er jo slik at man lærer språket best gjennom arbeid. I klasserommet fester ikke begrepene om notfisket seg like godt som når du må dra nota selv og lære gjennom det. Høgskolen utvikler da også gjennom dette prosjektet nye undervisningsmetoder som er spesielt tilpasset for samiske forhold. Programmet har gjort seg nyttige erfaringer med bruk av tradisjonsbærere som lærere i språkopplæring. Jeg synes det er veldig positivt at særlig samiskspråklige eldre benyttes som ressurser i dette prosjektet under Samisk Høgskoles veiledning. Det tredje aspektet som jeg vil trekke fram er hvor vanskelig det kan være å tilby voksenopplæring på alle plasser hvor det er ønske om slik opplæring. Til nå har det nordsamiske området fått ganske godt tilbud mange steder. Høgskolen holder nå på å finne samarbeidspartnere både i sør- og pitesamisk område. I lulesamisk område har Árran tilbudt voksenopplæring, men kan hende det er ønske om at språkprogrammet tilpasses også deres behov. Det aller mest gledelige er dog dette: At i alt 112 voksne begynte på samiskopplæring i 2010 og i år, og at blant dem har allerede 51 stykker gjennomført og bestått eksamen. Det er i sannhet gledelige tall. Jeg ønsker dere tillykke!

Sametingsrådet er godt fornøyd med det arbeidet som Samisk høgskole har utført i forhold til språkprosjektet i de siste par årene. Rådet følger nøye med i utviklingen av prosjektet og har signalisert at vi er åpne for en utvidelse av prosjektet. I det siste samarbeidsmøtet understreket jeg at Sametingsrådet ønsker å støtte arbeidet videre, og samtidig ser vi nå et klart behov for en utvidelse av prosjektet slik at flere får anledning til å lære seg å lese, skrive og snakke samisk. Spesielt vil det være viktig at de samisktalende som ikke kan lese og skrive samisk, får anledning til å tilegne seg denne ferdigheten. Hvordan vi skal kunne utvide dette språkprogrammet som ser ut til å fungere godt, ønsker vi å komme til enighet i med Samisk høgskole.