Den skal og må tidlig krøkes den som godt likestilt skal bli

• Åse Lill Grüner Fladset er forskolelærer.

I rammeplanen for barnehagen står det at "Barnehagen skal oppdra barna til å møte og skape et likestilt samfunn." I 40 år har det vært et politisk mål å skape et likestilt samfunn i Norge, men får vi det til? Nei. Hvorfor ikke?

Barnehagelovens formålsparagraf (§ 1) slår blant annet fast at barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgavene går grundigere inn på verdigrunnlaget til barnehagen. Der står det blant annet at likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk.

Barnehagen skal oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn. Barnehagen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom kjønnene. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntres til å delta i fellesskap i alle aktiviteter i barnehagen. Personalet må reflektere over sine egne holdninger til og samfunnets forventninger til gutter og jenter. Det er et poeng å merke seg at det faktisk står skal og må (ikke kan og bør).

Vi som jobber i barnehagen er med andre ord forpliktet til å arbeide med dette. Rammeplanen for barnehagene sier klart at likestilling er et viktig område som skal prioriteres. Skjer dette i virkeligheten? Nei, i altfor liten grad. At Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver vektlegger betydningen av at jenter og gutter gis like utviklingsmuligheter, uavhengig av kjønn er i tråd med FNs barnekonvensjon, som understreker at alle barn har like rettigheter uavhengig av kjønn, etnisk bakgrunn, hudfarge, språk, religion og sosial bakgrunn.

Norske barnehager fremmer ikke likestilling, og motvirker ikke reproduksjon av de tradisjonelle kjønnsroller. Vi har vokst opp med noen holdninger og forventninger til kjønn som gjør at vi bevisst eller ubevisst forskjellsbehandler gutter og jenter. Vi må bli bevisst på hvilke utviklingsmuligheter, begrensninger og oppmuntringer vi gir henholdsvis gutter og jenter for å komme videre i arbeidet med likestilling og likeverd i barnehagen og samfunnet for øvrig. Jeg tror det er problematisk at leken i barnehager er så kjønnsdelt, nettopp fordi det ikke oppdrar barn til å møte og skape et likestilt samfunn. Vi må observere og se hva vi finner av forskjeller på hvordan jenter og gutter leker, og finne ut hva vi kan gjøre i barnehagen for å minske forskjellene mellom kjønnene. Hvis du spør f eks en gutt på 5 år om hvorfor de f eks ikke leker med dukker, kan du få svar som at nei, de er stygge og at de hater jenter. Spør du jenter hvorfor de ikke bygger med lego, kan de svare at de ikke er gode eller ikke bygger fint nok, men at guttene bygger fint. Hvorfor skal vi lære barna at visse leker er for gutter og andre for jenter? Og hva er årsaken til at jenter og gutter slutter eller nekter å leke sammen når de blir i 4–5 års alderen? Har det skjedd noe på veien som vi må finne ut av og bevisstgjøre oss på?

Er det ikke f eks mye mer akseptert at jentene trår over "kjønnsgrensene" enn at gutter gjør det? Det er ok at jenter leke Kaptein Sabeltann, men ikke like greit kanskje at gutter er prinsesser? I den forbindelse er det personalet i barnehagens oppgave å signalisere overfor barna at det faktisk er helt greit og berolige bekymrede fedre/mødre om at sønnen deres slett ikke er på "ville veier", fordi om han kler seg ut i rosa prinsessekjole og damesko. Er ikke "jenteting" verdifulle nok kanskje? Står "gutteegenskaper" høyest i hevd fortsatt? At jenter drages mot "gutteegenskaper" anses som noe positivt, men at gutter søker "nedover" i hierarkiet ("jenteegenskaper") ses på som et tegn på svakhet. Når det gjelder gutter som leker "omsorgslek" f.eks. at de steller dukker så kan en få inntrykk at noen synes de ikke trenger å holde på med slikt, det er jo ikke det de skal drive med når de blir store, fordi det er jo en "kvinneoppgave" å stelle barn. En god start er å slutt å kalle ting for jenteting og gutteting. Jenter kan nesten gjøre alt gutter kan, men ikke omvendt. Forskning viser at mødre i stor grad tolererer "jentelek" av sine gutter og "guttelek" hos sine jenter. Fedre derimot tolererer "guttelek" av sine jenter, men ikke "jentelek" hos sine gutter.

Hva lærer barna i praksis, dersom de bare omgås kvinner i barnehagen? Jo, at det er kvinner som holder på med barn. Da hjelper det svært lite å fortelle dem at likestilling er viktig, når de i praksis opplever noe helt annet. Likestillingsarbeidet skal ikke bare være noe kvinner driver med, derfor er det på høy tid at menn virkelig ser verdien av å arbeide med barn. Både i barnehage og skole trengs begge kjønn godt representert, fordi institusjonene er både for jenter og gutter. Det er ikke vi kvinner alene som skal holde på med likestilling. Da blir det bare fortsatt en kvinnegreie, noe som ikke angår menn. Dersom ikke likestilling blir et viktig anliggende for begge kjønn, er det langt opp og frem for likestillingsarbeidet. Likestilling er vel et gode også for menn? Jeg tror at årsaken til at gutter ikke trives like godt i barnehagen som det jentene gjør skyldes mangelen på mannlige kjønnsrollemodeller, og at resultatet av denne mangelen er at barnehagen er mindre tilpasset gutter. Vi trenger mange flere menn inn i barnehagene så hvorfor ikke velge å utdanne seg til førskolelærer?

Når 90 % av dem som jobber i barnehagen er kvinner er det klart det virker inn på normer og kulturen i barnehagen. Noe annet hadde jo vært sensasjonelt. Barnehagen er sentral i utviklingen av barns holdninger. Da er det faktisk viktig at barna har både kvinnelige og mannlige rollemodeller der. Ikke at det forundrer meg at det er få menn som jobber i barnehage. Jobben er verdens best innholdsmessig, men som kilde til inntekt og det den gir av muligheter for øvrige livsutfoldelse er svært begrenset. Et tradisjonelt lavstatus kvinneyrke som selvfølgelig av den grunn ligger lavt lønnsmessig. I tillegg for mennene – risikoen for tap av alt man tradisjonelt forbinder med maskulinitet. De som taper aller mest på at det er slik er barna. Vi er ikke i nærheten av å være "ferdig likestilt". Et kjønnsdelt arbeidsmarked gir fortsatt utslag i forskjeller i lønn og status – dette handler om likelønnsgapet mellom kjønnene. I en oversikt over hva 50 ulike utdanningsveier gir i lønningsposen i løpet av et yrkesaktivt liv kommer førskolelærere og sykepleiere på lønnsmessige jumboplasser.

Dessverre – samfunnet i dag gir jenter og gutter særdeles begrensete valgmuligheter Nei, la hvert enkelt individ uavhengig av kjønn utvikle seg slik det er naturlig for dem. Dette handler om likestilling og likeverd. Likestilling handler om å gi alle mennesker, store og små, like muligheter, rettigheter og plikter – uansett kjønn. Men fortsatt deler samfunnet vårt barna opp i to grupper: en blå, sterk og tøff, en rosa, søt og flink. Dersom barn skulle skille seg ut fra disse "båsene" hva blir resultatet? Mobbing/utestengning og mistrivsel? Så snart vi kommer til verden blir vi tullet inn i henholdsvis rosa eller lyseblått teppe. Alle forstår vel at det følger mye mer enn selve fargen med? Er du blå blir du slengt i lufta, er du rosa blir du dikket med. Fargetenkningen følges opp av en massiv kjønnsstereotyp påvirkning gjennom TV, spill, bøker, leker, reklame, klær m.m. I lekebutikker kjøper foreldre og besteforeldre m fl leker de oppfatter er egnete leker til det aktuelle kjønnet, i større grad enn til det aktuelle barnet. Her er det om å gjøre å klare å se sammenhenger.

Hvor stor frihet er det egentlig barna utvikler seg innenfor? Altfor mange henger dessverre igjen i det tradisjonelle kjønnsrollemønstret. Barn har ikke forutsetninger for kritisk å vurdere den påvirkningen de utsettes for gjennom markedskreftene, men vi voksne bør så absolutt gjøre det. Dette dreier seg om barnas utviklingsmuligheter, og de bør vi ikke overlate til markedskreftene som　for øvrig lykkes så godt　at　vi blir "blinde",　og tror at det hele dreier seg om medfødte forskjeller kjønnene imellom. Etter min mening er det i beste fall naivt. Denne svært så ensidige måten å møte barn på påvirker selvfølgelig barnas muligheter til å utvikle seg som enkeltindivider – frie og unike individer. At kjønnsforskjellene begynner med en biologisk preferanse det tror jeg på, men å fremheve disse i sterkere grad som forklaring på hvorfor jenter velger dukker og gutter foretrekker biler enn den påvirkningen som skjer gjennom opplæring og sosialisering har i alle fall ikke jeg troen på.

Jeg øver meg på ikke å tenke og handle ut fra holdningen om at" jenter er jenter" og at" gutter er gutter", men ut fra holdningen om at alle barn er på mange ulike måter. Det er mye gammeldags gruff (fordommer/ begrensninger) vi har med oss fra fortiden som slettes ikke trengs å føres videre. Når man setter jenter i en "bås" og gutter i en "bås" har man alt tatt ifra enkeltindivider en rekke muligheter, rettigheter og plikter. Vi må våkne opp og gi slipp på dette historiske gruffet og si ja til et likestilt samfunn med like muligheter – mange muligheter for både gutter og jenter! Det er på tide å ikke fokusere på "jenteting" og "gutte-ting".

Å møte barn likestilt er å gi dem mange måter å gjøre, tenke, mene, ville og ønske på – i stedet for to – en for gutter og en for jenter. Fokus på likestilling handler med andre ord om å gi barna like muligheter – mange muligheter uavhengig av kjønn, ikke at gutter og jenter skal være like.

Til slutt: Vår viktigste oppgave i barnehagen ifølge Kari Pape;

"Se for deg et barn som går og bærer på en skattekiste. Denne kista inneholder alle barnets evner og forutsetninger for å lykkes i verden. Vår viktigste oppgave i barnehagen, er å finne nøkkelen til denne kista og hjelpe barnet å låse opp de ulike rommene, slik at de kan få tatt alle sine evner i bruk. Vår oppgave er ikke å fylle kista, men å åpne den – og å være åpne for hva vi måtte finne der".