«Gode resultater i skolen er aldri et resultat av en naturlig utvikling»
Gode resultater i skolen er et resultat av aktive politiske valg og prioriteringer i tett samarbeid med de som gjør jobben hver dag ute i skolen.
Torbjørn Røe Isaksen måtte inn i sitt tredje år som kunnskapsminister før han leverte sin første stortingsmelding om regjeringens skolepolitikk, «Fag – Fordypning – Forståelse». Men i stedet for å ta valg om fremtidens skole, er hovedtiltaket i meldingen en utredning til 20-30 millioner kroner som vil være klar tidligst i 2019.
Stortingsmeldingen var varslet som en oppfølging av Ludvigsen-utvalgets utredning, som den rødgrønne regjeringen satt ned. Utvalget utredet viktige spørsmål som:
- Hvilke kompetanser vil være viktige i fremtidens samfunns- og arbeidsliv?
- Hvilke endringer må gjøres i fagene for at elevene skal stå rustet for fremtiden?
- Hva vil fremtidens skole kreve av lærere og skoleledere?
Ludvigsen-utvalgets tydelige anbefalinger om fornyelse av skolefagene og mer læring i dybden har fått bred støtte i Skole-Norge. Det er bra at utredningen følges opp gjennom en egen stortingsmelding, men det er skuffende at kunnskapsministeren ikke klarer å gi føringer for hvordan fagene skal fornyes eller hvordan vi kan få mer læring i dybden i skolen. Ethvert pedagogisk standpunkt og enhver form for opplæringspraksis ser ut til å kunne passe inn Høyres nye skole.
Jeg vil derfor utfordre kunnskapsministeren:
1. Når vi vet hvor viktige de første skoleårene er, hvorfor har du ikke vurdert en tydeligere læreplan? I dag har vi bare kompetansemål på 2. og 4. trinn, og mange elever går videre til nye nivåer i opplæringen uten å ha med seg det de trenger fra de første årene i skolen.
2. Når du sier at fagene gaper for mye over, hvorfor har du ikke bedt fagfolk vise deg hvor kuttene bør tas? Fag som norsk og samfunnsfag kan sies å ha overfylte læreplaner, mens målene i fag som mat og helse og fremmedspråk er samlet på under én A4-side. Er disse også disse fagene overfylte?
3. Når du støtter Ludvigsen-utvalgets forslag om mer læring i dybden, hvorfor gir du ikke lærerne verktøy for dybdelæring? Slankere læreplaner er ingen garanti alene for dybdelæring. Lærere sier til meg at pedagogisk kompetanse, tid til hver enkelt elev, læremidler av høy kvalitet og tilgang til alternative læringsarenaer og utstyr er minst like viktig.
4. Når vi vet at elevene er minst motiverte på 10. trinn, hvorfor legger du ikke opp til at elevene kan få flere faglige utfordringer i ungdomsskolen? Det ligger store muligheter til å bruke fagene mer strategisk, både for å holde på elevenes motivasjon og for å forberede dem bedre til videregående opplæring.
5. Når det er dokumentert at elevene ikke er godt nok forberedt på høyere utdanning, hvorfor skaper du ikke sammenheng mellom innholdet i videregående opplæring og høyere utdanning? Studieforberedende videregående skole kan ikke være en frittsvevende satellitt, uten kobling til høyere utdanning.
Dette er fem av mange eksempler på viktige spørsmål i skolen der kunnskapsministeren unngår å ta stilling. I stedet snakker Røe Isaksen videre om det alle er enige om: om at skolen har for mange mål, om at kunnskapsskolen og dannelsesskolen ikke skal være motsetninger og om at de praktiske og estetiske fagene ikke skal være «pustehull» i skolen.
I mangel på skolepolitikk presenterer kunnskapsministeren i stedet involvering av lærere i oppfølgingen av meldingen som et nytt grep i skolen, enda dette er et lovfestet krav i alle læreplanrevisjoner (opplæringsloven § 12–5). Ny generell del av læreplanverket, som utdyper skolens brede samfunnsmandat, presenteres også som en nyhet. Men fornyelsen ble vedtatt av Stortinget i juni 2013, og ny generell del burde strengt tatt vært lagt frem sammen med meldingen.
Gode resultater i skolen er aldri et resultat av en naturlig utvikling, men av aktive politiske valg og prioriteringer i tett samarbeid med de som gjør jobben hver dag ute i skolen. Mangelen på lederskap fra kunnskapsministerens side er i seg selv et hinder for oss som skal løfte norsk skole ute i kommunene. For vi kommer ikke nærmere fremtidens skole ved å hoppe over det som egentlig er kjernen i politikken, altså å peke ut en kurs som vil ta oss videre.
- Tone Tellevik Dahl (Ap) er byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo