Yrkesfagene må inn i barneskolen

Til skolestart var det bare 96 elever som søkte bygg- og anleggsfag i Oslo, og vanligvis gjennomfører under halvparten. Det er ikke nok i en by som i 2040 trolig vil ha én million innbyggere. For hvem skal egentlig bygge byen? Vi har allerede etterslep på 20.000 boliger, mye takket være det forrige byrådet som bare planla for halvparten av behovet.

Det er ikke bare til bygg og anlegg vi trenger fagarbeidere. I 2020 vil Oslo ha 3000 flere barnehageplasser, og i 2060 vil vi ha dobbelt så stor andel eldre som i dag. Vi trenger fagarbeidere til omsorg, lek og læring med barna, og til å ta vare på og aktivisere de eldre. Men hvem skal jobbe i barnehagen og hjemmetjenesten når færre enn én av ti søker seg til helse- og oppvekstfag i Oslo?

Yrkesfag på barneskolen

Dårlig søking til yrkesfag er en av de store samfunnsutfordringene i Oslo. Dersom yrkesfagene skal være et reelt alternativ for unge i Oslo, må vi ta høyde for at barn og unge faktisk ikke vet hva yrkesfag er for noe. Det holder det ikke med rådgivning og «åpne dager», der elevene i 10. klasse får ta en titt innenfor byens videregående skoler. Utdanningsvalg kan ikke reduseres til en bunke med brosjyrer eller et skolebesøk.

Vi må i stedet introdusere yrkesfagene allerede på barneskolen, og gjennom arbeidet i fagene. Mange har fortalt oss at de praktiske og estetiske fagene gjennom det borgerlige styret har blitt bygget ned i Oslo. Fag som mat og helse og kunst og håndverk må revitaliseres, samtidig som vi begynner med yrkesretting av fag som matematikk, naturfag og samfunnsfag. Om skolene kobler arbeid i fagene til yrker og arbeidsliv, får barn og unge et tidligere forhold til yrkesfag. I tillegg må det bli like naturlig for en skoleklasse å besøke barnehager, sykehjem, verksteder og byggeplasser som å besøke Munch-museet eller å se en teateroppsetning.

Foreldre på skolebenken

En undersøkelse gjennomført for Veidekke viser at bare 18 prosent av foreldrene i Oslo vurderer yrkesfag for barna sine. Oslo har et høyt utdanningsnivå og får stadig flere med høyere utdanning. Det er positivt, men gir samtidig yrkesfagene dårligere rekrutteringsvilkår fordi vi barn tilpasser seg foreldre, også i valg av utdanning. 

Vi kan ikke ta utgangspunkt i at ungdom skal velge utradisjonelt – for det gjør det ikke. Men må erkjenne at foreldre har stor påvirkningskraft på barnas utdanningsvalg. Derfor må vi gi foreldre langt bedre informasjon om utdanningsvalg og hvilke karrière- og utdanningsmuligheter som yrkesfagene gir. Byrådet vil derfor sette i gang egne foreldrekurs i utdanningsvalg tidlig i ungdomsskolen. Forhåpentligvis vil det påvirke samtalene om utdannings- og yrkesvalg rundt middagsbordet.

Et seriøst arbeidsliv

Vi som forbrukere har også et ansvar. Hvis vi leier inn malere til 80 kroner timen, så bidrar vi til å utvanne det arbeidslivet som skal rekruttere fremtidige fagarbeidere. Hvis vi som kommune ansetter stadig flere medarbeidere på deltid, gjør vi det samme. Unge fanger raskt opp trender i arbeidsmarkedet – og venter ikke jobb og gode vilkår i andre enden, kommer det heller ingen søkere til yrkesfag.

Mange yrkesfag fungerer utmerket, og er en sertifisering og inngangsbillett til et arbeidsliv med spennende oppgaver, god lønn og mange muligheter. Men mange yrkesfag er svakt forankret i arbeidsmarkedet, og fagarbeidere opplever at de konkurrerer med ufaglærte, ikke har utsikter til heltid eller konkurrerer med billig utenlandsk arbeidskraft.

Dersom flere skal søke yrkesfag, må vi gi potensielle fagarbeidere den tryggheten i arbeidslivet som er nødvendig for at de skal tørre å ta steget ut. Den rødgrønne regjeringen la frem en omfattende yrkesfagreform i 2013, som skulle sikre yrkesfagene solid forankring i arbeidslivet. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har fortsatt ikke gjennomført reformen. Byrådet har ikke tid til å vente på Røe Isaksen og regjeringen. Derfor legger vi denne høsten frem vår egen yrkesfagreform.

Utviklingen må snus

Utviklingen i Oslo gjør at «vi blir stadig flere som kan tale i en katedral – men stadig færre som kan bygge den», som den danske mureren og forfatteren av boken «Kloke hender», Mattias Tesfaye, skriver. Dersom vi vil snu utviklingen, må vi løfte yrkesfagene tilbake i fortellingen om kunnskapshovedstaden Oslo før det er fort sent.