De sterkestes rett og arena?

1. mars 2007 var søknadsfristen for årets runde i forbindelse med Fra ord til handling (videreføring av det tidligere Program for skoleutvikling). I forhold til fjorårets pott er tildelingsramma økt fra om lag 37 millioner kroner (”åpen” og ”veiledet” utlysing) til nesten det dobbelte.

Selv om potten altså er økt betydelig, er det fremdeles et meget trangt nåløye som må passeres for å få tilslag. For eksempel var det i fjor i åpen utlysing 18 av i alt 211 prosjekter som ble innvilget støtte (8,5 prosent). Fra sentralt hold blir det framhevet at det å skrive søknader i seg selv er en lærerik prosess. Men nøkkelen til forbedringer i norsk skole ligger neppe i gode søknader. Gode søknader er knapt nok en forutsetning for læring overhodet. Og den læring jeg snakker om her, er selvsagt den som foregår i samspillet mellom lærer og elev. Dette er komplekse og til dels uforutsigbare prosesser som på ingen måte garanteres realisert gjennom velformulerte søknader.

Videre oppviser Skole-Norge et mangslungent spekter av ulike organiseringsformer på kommunalt nivå. Alt fra ”barberte” to-nivå kommuner til tunge og funksjonelt differensierte skolestaber i mer etatsbaserte kommuner. Dermed ligger den såkalte Matteus-effekten snublende nær: Den som meget har, skal få enda mer. Og de som lite har, blir hengende enda lenger etter.

Følgelig oppsto det to paradokser rundt Fra ord til handling. For det første at gode søknader per se sier intet om den læring og utvikling som i praksis foregår ved den enkelte skole og i den enkelte kommune. For det andre: La oss likevel anta at det vil være lettere å få til læringsfremmende skoleutvikling med økonomiske midler i ryggen i tillegg de pottene som knyttes opp mot innføringen av Kunnskapsløftet, og som fordeles etter objektive nøkler.

Da står Fra ord til handling i fare for i praksis å reprodusere og sågar forsterke ulikheter i ressursinnsats og skolefaglig kompetanse. De skoler som stiller sterkt fra før av med hensyn til kommunalt støtteapparat, har i utgangspunktet de beste forutsetningene for å vinne fram i kampen om de knappe midlene.

Et nøkkelbegrep som går igjen i dokumentene rundt Fra ord til handling, er lærende organisasjon. Ett av hovedkjennetegnene ved en lærende organisasjon er at organisasjonsmedlemmene evner å vurdere kritisk sin egen praksis og virksomhet. Fra ord til handling bør snares selv gå inn i en slik selvransakelsesprosess. Om ikke med tanke på avvikling, så i hvert fall betydelige revideringer av tildelingskriteriene.