De nye eksamensformene i grunnskolen

Eksamenen i norsk var ikke så mye annerledes enn i fjor, men enda mer tvilsom. For det første: Forberedelsesheftet. Det foreligger nå altså bare på data. 20 tettskrevne sider. Nesten umulig å skrive ut og kopiere, slik at også de elevene som ikke har gode pc-er hjemme kan forberede seg. Har Utdanningsdirektoratet regnet på kostnadene ved dette heftet for den enkelte kommune? Har Utdanningsdirektoratet egentlig tenkt på hvem dette heftet er til for? Jeg er helt overbevist: Selv de flinkeste elevene mine vil ha problemer med å nyttiggjøre seg dette heftet fullt ut. Og de svakere? De har ikke en sjanse. Altså: De med de flinkeste foreldrene hjemme øker sin sjanse til å gjøre det mye bedre enn de andre. Lager Utdanningsdirektoratet disse heftene for å vise hvor flinkt et direktorat de er? Og alle hjelpemidler tillatt (unntatt de som kommuniserer med andre). Også minnepenn. Hvem kan garantere at ikke noen av tekstene er skrevet hjemme? Ingen. Aller minst Utdanningsdirektoratet.

Så til oppgavene. Jeg liker at det er blitt en saktekstdag og en skjønnlitterær dag. Jeg liker at den ene dagen er hovedmål og den andre sidemål, og at dette byttes på når det gjelder saktekst og skjønnlitterær tekst. Jeg håper Utdanningsdirektoratet gjør dette til fast ordning. Oppgavemakerne skal også ha den ros at de har klart å lage ganske åpne oppgaver.

Men hvorfor skal oppgaver og tema være helt løsrevet fra det elevene skal lære i de tre årene på ungdomsskolen? Hvorfor ikke lage oppgaver som bygger på de kompetansemålene de skal streve med å nå, for eksempel også i samfunnsfag, naturfag og RLE? Jeg mener ikke at bedømmelsen av oppgavene skal være orientert mot dette, men det kunne kanskje øke interessen for å lære noe på skolen?

Eksamen i matematikk var en god del forandret. Heldigvis ikke noe forberedelseshefte! Og en Del I som testet elevenes matematikkkunnskaper og ikke lesekunnskaper. Men var det ikke litt få oppgaver for de svakeste der? Og så måtte de levere Del I etter 2 timer. Og Del II var jo bare for de aller flinkeste og for de virkelig gode leserne. Omtrent halvparten av elevene måtte altså sitte med dette heftet i tiden etter de to første timene og finne ut at de ikke fikk til noe særlig. Tror Utdannningsdirektoratet at dette øker disse elevenes selvfølelse og interesse for matematikk? Unnskyld hr Utdanningsdirektorat, men jeg tror faktisk De ikke helt vet hvilket nivå gjennomsnittet av 10.klassingene befinner seg på! Det var forbedring med Del I-heftet, men totalt sett var dette en eksamen for de aller, aller flinkeste. De skal også ivaretas, men det må vel kunne gjøres uten på alle andres bekostning?

Til slutt: Engelsk. Også her et veldig omfattende hefte. Og alle hjelpemidlene. Heller ikke her kan vi med andre ord være sikre på at elevene virkelig mestrer det produktet de leverer fra seg på eksamen. Men oppgavemakerne skal ha ros for åpne tekstskrivingsoppgaver. Derimot er det forfeilet med oppgavene om sjangerkunnskap. Jeg mener det bør være saktekstoppgaver også i engelsk, men å fastsette karakteren i engelsk ut fra elevenes sjangerkunnskap, mener jeg er forfeilet. Også i karakterfestsettingen i norsk mener jeg kunnskapsdelen ofte har blitt tillagt for stor vekt. Jeg har opplevd at elever som kan norsk til 4 er blitt satt på 2 fordi samfunnskunnskapen ble bedømt som snever. Det mener jeg er feil bedømmelse. Innhold påvirker språket i stor grad, det er sikkert. Men det er ingen enhet. Og i norsk og engelsk skal vi først og fremst sette karakter på den skriftspråklige kompetansen, ikke på samfunnsfaglig eller annen faglig kompetanse. Dette mener jeg det syndes mot. Og da er det ikke rart at det settes fram forslag om å fjerne hele tekstskrivingen som eksamensform, slik det nettopp ble gjort.

Helt til slutt: Muntlig eksamen. Også i ungdomsskolen er den blitt i mye større grad en poseringsprøve, for 48-timersoppgaver med forberedelse hjemme har slått igjennom som eneste prøveform. En kan oppnå gode karakterer uten faglig dybde og allsidig kunnskap. Det kommer mye an på hvilke foreldre eller andre hjelpere en har tilgang til i hjemmemiljøet. Altså: Eksamensformen i muntlig favoriserer også de flinke og flinke hjem på bekostning av de svake. Misforstå meg ikke: Jeg mener det er positivt at elevene er blitt flinkere til å framføre og opptre sosialt. Men man behøver vel ikke sette kravene til faglig dybde og kunnskapsmengde til side av den grunn? Men det er og blir gjort. Og det at mange elever er blitt mer selvsikre og flinkere til å framføre, betyr ikke at alle har blitt det. Og disse må altså oppleve at det heller ikke nytter noe særlig å tilegne seg kunnskap.