Clemets mastodont braser inn i klasserommene
Offentliggjøring av resultatene fra de nasjonale prøvene styrker dreiningen i retning marked og konkurranse innen utdanningssystemet, skriver innsenderen. Han omtaler de nasjonale prøvene som Clemets elefantdyr.
De nasjonale prøvene overstyrer fagplaner
og lærernes pedagogiske autonomi. Bare noen fag og noen
læringsmål innen dette utvalget av fag testes. Kombinert
med dereguleringsgrep som lokal styring av 25 prosent av
undervisningstimene og programfag på ungdomstrinnet er dette
livsfarlig for skolen som samfunnets kultur-, motkultur og
sosialiseringsarena.
Offentliggjøring av resultatene fra de
nasjonale prøvene styrker dreiningen i retning marked og
konkurranse innen utdanningssystemet. I sin tur legges et effektivt
grunnlag for ytterligere privatisering og sosioøkonomisk
segregering.
Den tynne tråden av logikk innen dette
testhysteriet er at "profiler" skal følge elevene som et
resultat av prøvene. Det betyr at testresultater må
lagres mot personidentitet. I prinsippet får vi etter noen
år en gigantisk database der hele befolkningens profiler og
resultater fra mange prøver er lagret. Den tynne
logikktråden gir at dette er data som aktivt skal brukes; dvs.
lærere, skoleledere og flere må ha tilgang.
Datatilsynet ser nå ut til å
være bekymret. Les brev til departementet datert 11.11.2004.
"Tilsynet ser ... at de valgte løsninger i prosjektet reiser
flere personvernutfordringer.", "Datatilsynet har forståelse
for lærerens synspunkter knyttet til lagring av
personopplysninger til hver eneste norske elev i en sentral
database. Tilsynet finner lagring i en sentral database særlig
betenkelig, da de registrerte er barn." ...
Men opplysningene knyttes ikke bare
elektronisk mot elevene. Datatilsynet: "Av recordbeskrivelsen
fremstår det også som om navn og fødselsnummer
på lærer skal lagres i databasen. Datatilsynet kan ikke
se at bakgrunnen for å kreve disse opplysningene er
nærmere utdypet."
Lærernes og skoleledernes
arbeidsvilkår presses kraftig. Proklamasjonene om at de lokalt
skal ordne dette innen lærernes årsverk er en hån.
Lærerne fyller allerede årsverket og mange sprenger det
med timer og dager. På barnetrinnet er det få prøver
å kutte ned på. På ungdomstrinnet opprettholdes
eksamen slik at elevene nødvendigvis må forberedes til
denne særegne prøveformen.
Lærere innen videregående
opplæring ser at "rydding" for plass til mastodonten truer
fagligheten og kvaliteten i arbeidet. Muntlig eksamen er på
mange måter inne i en fin utvikling, men krever stadig mer
arbeid av lærerne. Det er ikke syt å slå fast at
antall oppgaver og krav som stilles til lærerne har økt
vesentlig de siste årene. Fleksibiliteten den enkelte hadde er
kraftig redusert. Funksjonærrollen blir mer fremtredende for
lærerprofesjonen.
Legg til at det nå er dokumentert at den
vanlige lærer i offentlig grunnskole har fått en
gjennomsnittlig økning av gruppestørrelse fra 15,9
(97/98) til 17,2 (04/05) (Utdanningsforbundets faktaark
2005:1).
Det er selvfølgelig å ønske
styrket kunnskapsformidling og best mulig læring i skolen. Det
er like selvfølgelig at skoleaktører og "samfunnet" skal
ha bedre kunnskap om utdanningssystemet og om hva som oppnås i
forhold til mål. Men høyreregjeringen prøver å
gi inntrykk av at vi da ikke har noe alternativ; alle må
støtte nasjonale prøver.
Dette er tull. Alternativer er for eksempel
markert styrking av uavhengig skoleforskning, gratis og forbedret
kartleggingsmateriell til skole (karakter- og
læringsstøttende prøver, diagnostisk verktøy
osv.), skolebasert vurdering. De nasjonale prøvene koster
millioner av kroner og tusenvis av arbeidstimer - det står
ikke på ressursene. Spørsmålet er hvilken utvikling
vi ønsker for skolen.
Lærere og elever må riste av seg
nakketaket til Clemet. Mastodonter er ikke ålreite dyr. De er
dessuten forhistoriske.
PS: lærerne får en lakmustest
på sine profesjonsidealer og sin yrkesetikk dersom elevenes
boikott får vind i seilene.
