Børsnotert utdanning med statsstøttet profitt
Alle friskolene som følger norsk lov, vil ha rett til statsstøtte, også et selskap som har som målsetning å skape profitt for sine aksjeeiere. Det betyr at staten subsidierer profitten til eierne, skriver innsenderen av dette innlegget.
Norge har, gjennom Gats-forhandlingene (General Agreement on Trade in Services) i 1993, åpnet for at alle selskap, også utenlandske selskap, skal kunne etablere seg. Hvis lovforslaget blir vedtatt vil dette gjelde for hele utdanningssystemet fra grunnskolen til høyere utdanning og voksenopplæring, og her har Norge gått lengre enn mange andre land. Avtalen hindrer regjeringen i å sette som krav at tjenesteleverandøren, skoleselskapet, skal være et nonprofit-selskap for å kunne få statsstøtte.
Hvis lovforslaget blir vedtatt som det står nå, vil altså ethvert selskap, norsk eller utenlandsk, nonprofit, eller med klare målsettinger om profitt, kunne etablere statsstøttede friskoler i Norge.
I Sverige finnes et selskap som til nå har fått godkjent 37 skoler, Vittra Utbildning. Selskapets skoler har i dag rundt 5000 elever og en omsetning på 350 millioner svenske kroner i året. Vittra Utbildning er styrt av Bure Equity, et internasjonalt selskap som forvalter rundt fire milliarder svenske kroner.
Vittra Utbildning har som målsetning at aksjonærene skal få en rimelig avkastning på sine satsede penger, og det er et selskap i vekst.
Det vil være blåøyd å tro at ikke slike og lignende selskap vil etablere seg i Norge. Til det blir rammebetingelsene for gode.
Staten vil i stor grad dekke skolenes driftskostnader gjennom statstilskudd til friskolene. I tillegg vil foreldrene betale skolepenger. Så også i Norge vil målet om et rimelig utbytte kunne nås.
En A/S skole vil sikkert ikke være en dårlig skole, men noen betenkeligheter finnes. For det første mener jeg at utdanning skal være et nasjonalt anliggende. Det er våre barn og vår framtid det er snakk om, og da må vi legge forholdene til rette slik at vi får et så godt nasjonalt utdanningssystem som mulig. Da kan vi ikke legge skolen ut på børs.
Den andre betenkeligheten er at friskoler, også på grunnskolenivå, kan være drivende i forhold til en utvikling der de offentlige skolene blir tapere. Den offentlige skolen i Norge i dag er god, og den er god for veldig mange elever. Vi ligger på topp i verden når det gjelder antall elever som fullfører et utdanningsløp ut videregående skole. Men forskyves satsingen slik at de private aktørene overtar større andel av elevmassen, vil ikke den offentlige skolen både kunne ivareta dette å være en skole for alle, og konkurrere mot dem som sikter mot en mer elitepreget skole.
Den tredje betenkeligheten går på statsstøttesystemet. Alle friskolene som følger norsk lov, vil ha rett til statsstøtte, også et selskap som har som målsetning å skape profitt for sine aksjeeiere. Det betyr at staten subsidierer profitten til eierne.
Etter min mening burde heller disse midlene vært brukt inn i det eksisterende skolesystemet slik at det får rammebetingelser til utvikling mot et felles mål - et framtidsrettet allmenndannende skolesystem for alle elever.
