Billeddokumentasjon i pedagogisk arbeid

Denne artikkelen vil presentere et utviklingsarbeid med barns forming i og med naturen og nytten av billeddokumentasjon knyttet til dette arbeidet. Artikkelen tar utgangspunkt i et samarbeidsprosjekt mellom Høyskolen i Agder, fakultet for kunstfag og fakultet for pedagogikk, og Soria Moria Barnehage i Eydehavn. Prosjektet er basert på faglige ideer fra land art og miljøkunst. Estetisk dokumentasjon blir dermed et trinn videre i den skapende prosess både for barn, ansatte og studenter.

En gruppe med åtte barn i alderen 4 til 5 år fra Soria Moria barnehage deltok i prosjektet. Etter et kort forprosjekt deltok vi i et tre dagers formingsarbeid i naturen. Resultatet av dette ble lagt frem for personalet. Senere deltok 15 studenter fra Kunst og Håndverk i førskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Agder (HIA), Grimstad i et nytt formingsprosjekt.

Naturen, naturkunst og billedkunst i naturen, barns leik og skapende virksomhet, estetisk pedagogisk dokumentasjon ga rammene om praksisperioden.

Den første delen av prosjektet var et tre dagers formingsarbeid, der formingslærer og pedagogikklærer fra høyskolen deltok med prosjektleder på Soria Moria.

Vi tok bilder av prosessen, valgte deretter ut de bildene vi ville presentere, og lagde en powerpoint-presentasjon for personalet i barnehagen. Dette førte til en diskusjon om hvordan foto virker inn på å utvikle forståelse av prosessen, og hva som egner seg som presentasjonsform.

Disse erfaringene tok vi så videre med oss i arbeid med studentene. Studentene gjennomførte sin praksisperiode som gruppearbeid. Perioden varte to uker. Studentene ble oppfordret til å vektlegge både barns skapende virksomhet og dokumentasjon av slik virksomhet gjennom fotografier og skrift. Barna fikk se en utstilling av tekst og bilder fra egne arbeider i høyskolens formingslokaler kort tid etter.

Praksisinnhold
Studentene definerte estetiske mål med hensyn til å gjøre barna mer oppmerksomme på form og farge. Gjennom arbeid med et kunstbilde ville de se om barna kunne bli inspirert til egne uttrykk i naturen med naturens egne materialer, former og farger.

De tok utgangspunkt i et maleri fra sitt eget kunsthistoriepensum: ”Stjernenatt” av Vincent van Gogh. De viste barna bilde av det aktuelle maleriet, og samtalte om gjenkjennbare former og farger. Dette varte cirka en skoletime.

Deretter hadde studentene satt seg som mål å hjelpe barna frem til sterke visuelle inntrykk av fagene gul, blå og grønn, som er dominerende i van Goghs malerier. De helte vann i to norgesglass, og deretter litt blå tempera i det ene glasset og gul i det andre. I et tredje glass helte de litt fra den blå oppløsningen og litt fra den gule. Hva fikk de da? Dette ble et slags trylleri for barna!

Deretter malte de et stort stjernenattbilde. Barna samlet seg rundt et stort gråpapir som var tapet fast til bordet, og malte med hver sin pensel i valgfritt gult eller blått.

”Rolleoppsett”:
Erik: Det er jo nesten ikke noe grønt her!
Celius: Det er ganske lett å være kunstner!
Emmy Se….! Her er prinsessebølger!  

Etter cirka fem minutter byttet de plass, men ikke før det var naturlig å gjøre det. Denne roteringen fortsatte i to skoletimer, helt til bildet var ferdigmalt.
Slik ble bildet et kollektivt eie. Alle måtte gi fra seg noe av sitt eget, og overta noe fra andre. Til slutt måtte de sammen vurdere helheten for å se om noe manglet.

”Rolleoppsett”:
Michaela: Se den store stjerna! Det er kongestjerna, og der er dronningstjerna!
Celius: Nå har jeg lært å male himmel ... sammen med noen. Jeg har ikke malt himmel før … jeg har tenkt på det,… men har ikke malt det jeg har tenkt!

Neste dag er studenter, førskolelærer og barn på stranda for å bli kjent med de materialene, formene og fargene som finnes der.

”Rolleoppsett”:
Student: I går malte vi ”Stjernenatt”. I morgen kan vi prøve å lage ”Stjernenatt” på stranda her. Hva tror dere vi kan finne her som vi kan bruke i bildet?
Adrian: Blåskjell er blå!
Ann Heidi: Er blåskjell levende?
Erik: Kan jeg plukke litt gras, for det er jo grønt? Her er ingenting gult. Kanskje vi kan finne gult hjemme!

Neste dag tok de med seg tempera, pensler, bøtter og spader og gikk på stranda. Hvilke farger var det nå i van Goghs maleri? Hvor kan vi finne blått og hvor kan vi finne gult? Barn og voksne lette etter gult og blått. De fant løvetannblomster, hestehov og blåskjell.

De forsøkte seg frem med materialer i sanda. Etter hvert fant de også frem tempera, og malte gule og blå småsteiner.
Barnas oppdagerglede og skapertrang tryller frem nye teknikker og uttrykksmåter:

Lys fin sand + tempera + litt vann = sandmaling!

”Stjernenatt” av barn fra Soria Moria barnehage ble skapt i blått og gult, med hestehov og blåskjell på en beskjeden og lun sørlandsk strand, nær Eydehavn.

Visuell praksisrapport, og barnas tilbakemelding på denne
Vi utfordret studentene til å dokumentere arbeidet i en estetisk og visuell praksisrapport.

Studentene valgte å lage en estetisk montasje med foto og håndskrevne tekster i sirlig sort tusj på gråpapir av ulik finhet og tekstur. Bildene fortalte historien, teksten bare supplerte.

Barna ble invitert til å se de utstilte montasjene en måned senere. De løp bort til gruppearbeidene og lette etter spor av sine egne arbeider: Det er min prinsessebølge! Der er min blomst! Jeg blandet den blå fargen! Jeg malte den gule steinen!

De visuelle minnene så ut til å fremkalle følelser både relatert til individ og gruppe, samtidig som de ga nye estetiske opplevelser. Den skapende impulsen som her var representert ved ”Stjernenatt” av van Gogh ble gjenkalt på en ny måte. Kanskje vi kan si at dokumentasjonen bidro til å styrke barnets estetiske forståelse?

Erfaringer med bruk av fotografi
Dette er en type estetisk arbeid som foregår i naturen, med naturens egne materialer, og som bare i liten grad er laget for visning for andre. Arbeidene trenger å bli dokumentert via bildemedier, både for å samle tilskuerens oppmerksomhet, og for å øke opplevelsens varighet.

For at det tradisjonelle bildet skal kunne digitaliseres, må de sendes til pc via en meget god skanner. Da kan det lagres og bearbeides for eksempel i Photoshop.

Ved bruk av digitalt kamera, kan det være en fordel å ha kamera med stor bildeoppløsning. Da kan man i ettertid beskjære bildet og likevel ha nok bildepunkter for å få en god utskrift. En god utskrift er avhengig av at bildepunktene ligger tett. For å få fotografisk kvalitet på utskriften må man ha minimum 150 dpi. De fleste skoler og barnehager har tilgang til enkelt it- utstyr med digitalt kamera.

Vi brukte også benkesaks, spraylim, papir, papp og kartong i ulike teksturer og brunnyanser. Våre studenter tok fargebildeutskrifter og skar dem til i rektangulære former. De skrev enkle tekster relatert til dokumentasjon av barns arbeid med tynn sort tusj på rektangulære gråpapirstrimler.

Bilder og tekststrimler ble montert på rektangulære strimler av bølgepapp. Tre slike strimler ble deretter montert ved siden av hverandre på en tykk kartong i samme fargenyanse som bølgepappen: Montasjen måler ca. 100x 120 cm. Velegnet for visuell fremvisning, men foreløpig svært kostbart å lage på en printer.

Bruk av kamera
Husk alltid å innhente foreldrenes tillatelse til å ta bilder. Foreldrene skal også vite hva bildene skal brukes til. Bruk kameraet som du bruker øyet for å skaffe deg informasjon til en fortelling du vil formidle videre. Skaff deg en oversikt over scenariet via kameraet.

Gå innpå de ulike enkeltscenene med autofokus eller flytt deg nærmere motivet. Sørg for å få med det som du mener er viktig å fortelle.

Fokuser det som barnet er opptatt med. I noen situasjoner, der for eksempel selve håndarbeidet fokuseres, kan det være nok at barnets hender er med på bildet.

Forsøk å endre fokus ved å se motivet fra ulike synsvinkler. Kanskje du må legge deg ned eller klatre opp i et tre for å få et mer interessant fokus og utsnitt. Brudd på fotoklisjeene kan virke skjerpende på mottakerens blikk.

Fokuser prosjektets mål og hensikt. Handler dette om samarbeid, så fokuser barn som gjør noe sammen eller løser et problem sammen. Handler det om fysisk aktivitet, fokuser aktiviteten. Da kan det være nok å se barnets ene fot. Handler det om en maleaktivitet, så kan det være fint å se både hånda som fører penselen bortover maleriet, og barnets konsentrerte ansiktsuttrykk. Alle relevante uttrykk og aktiviteter må vurderes sammen.

I kunst og håndverk/forming er det alltid fristende å fokusere de vakre produktene. Men i tillegg er det viktig å vise hvordan og hvorfor de ble vakre. Strevet underveis og de mindre ”vakre” arbeidene er også en del av fortellingen og et refleksjonsgrunnlag for hele prosjektet.

Presentasjon av billedmateriale
Vår oppgave blir nå å lage en montasje som roer ned de mange ulike virkemidlene, samtidig som vi konsentrerer oss om en didaktisk problemstilling, og bygger opp en ny estetisk orden.

Start med å kopiere de utvalgte bildene på et kraftig papir. Du bør videre ha tilgang til en liten benkesaks og monteringslim av den avtakbare typen, det vil si at bildet kan flyttes etter at det er limt fast.

Sørg for at alle montasjearbeider som skal henge i samme rom får lik kartong og lik farge. Sort fotokartong kan anbefales. Den fremhever bildene, men kan gi litt hard kontrast. Derfor bør også grått vurderes. Bruk aldri sterke farger! Det er bildene som skal ha oppmerksomhet, ikke kartongen. Montasjen er der for å roe ned og samle i meningsfylte enheter, og for å gi bildene nye estetiske muligheter.

Bruk aldri sikksakk-saks. Den gir bildene et preg som stjeler oppmerksomhet og nedvurderer montasjens estetikk. Finn ut hvor hovedlinjene i montasjen skal være.

Det skaper orden dersom formelementer får stå eller henge i samme linje. Dersom et formelement rykkes opp eller ned fra linjen, kan det ofte være fint om dette gjentas i montasjen. Slik kan vi skape rytmer som bokstaver og ord i en avisside. Forsøk å bruke lik linjeavstand. La rader med bilder starte i lik avstand fra kanten. Varier bildenes størrelse, mellomrom og tetthet.

Vurder om retning skal varieres. Sørg for gjentakelser av former, farger og motiver. Plasser gjerne et hovedmotiv i det gylne snitt. Lag tekstsøyler som samsvarer med bildeformater, og vær sparsom med tekst. Mange ser bildene, få leser de lange tekstene! La derfor bildene lage fortellingen, og bruk avtakbart montasjelim, av spray-typen!

Datamaskiner er et godt hjelpemiddel. Mange av de ovenstående prinsippene kan brukes til ”montering” på datamaskinen. Forholdet mellom bilder og ord er vesentlig. Skal presentasjonen være utgangspunkt for diskusjon blant personalet så bør en ta med seg bilder som viser ulike sider ved arbeidet, og bruke lite tekst.

Er det en presentasjon av barnehagens profil på nettet, vil dette kreve et helt annet utvalg og kanskje mer forklarende tekst. Men utvalget, billedkvaliteten (både det estetiske og innholdskvaliteten) må nøye vurderes for at bilder skal kunne kommunisere på en god måte.

Etiske refleksjoner ved bruk av fotografering
Når en ønsker å presentere et fotografi, så må en tenke igjennom etiske sider ved fotografering. Dersom en vil ta bilde av prosessen, og deler av den er konfliktfylt, må en tenke igjennom hvordan dette presenteres. Dersom konflikter ses på som positivt for barnets utvikling, og både foreldre og barn er innforstått med det, så vil det være noe helt annet å vise frem dette, enn om slike bilder føles som en uthengning. Er det bare enkelt barn som går igjen, vil dette heller ikke være bra.

En annen side ved fotografering, er hvor mye som skal dokumenteres. Hva gjør det med de ansatte og barna, om alle gylne øyeblikk blir dokumentert. Vi tillegger noe verdi med dette, og det kan føre til at de gode øyeblikk uten fotografering kan komme i skyggen. Vil vi det?

Hva er pedagogisk dokumentasjon?
Som det er vist krever visuell dokumentasjon en del kunnskap, forarbeid og refleksjon. Ved å sette i gang, vil treningen utvikle kvaliteten. Men husk alltid å drøfte hensikten med pedagogisk dokumentasjon.

Dokumentasjon er en måte å forholde seg til virkeligheten på, en kommunikasjon. I pedagogisk sammenheng handler det om å synliggjøre praksis. Kommunikasjon er på en og samme gang en individuell og sosial handling. Så det vil si at når en dokumenterer noe er det ens egen tolkning av noe som en deler med andre.

Dokumentering har mange innfallsvinkler. Det er en måte å vise til resultater på som går ut over kvantifisering og måling av det enkelte barnets prestasjoner. Dette setter krav til kvaliteten på dokumentasjonen, om andre instanser skal bruke dokumentasjonen som grunnlag for å måle kvalitet på. Dokumentasjonen styrker evnen til å se omgivelser, og til å tenke på estetiske virkemidler. Dokumentasjon trener vår evne til presisering, og gir rom for didaktisk refleksjon.

Dokumentasjon er et godt redskap for personalets faglige utvikling, og et fint redskap i forhold til foreldresamarbeid, og samarbeid med barna. Det kan brukes i forhold til eget arbeid, vise til progresjon i personalets arbeid, og fungere som en type huskelapp. For at vi kan kalle det for dokumentasjon, så må den være offentlig, det vil si at det skal være mulig for alle dem det gjelder å få innsyn i materialet. Da stiller en sitt pedagogiske arbeid i offentlighetens lys.

Spørsmålet er hva er det da en vil dokumentere? Bare resultater av barnas arbeid, eller skal vi vise til de prosesser de voksne går igjennom også? Hvilke svar en kommer frem til vil være avhengig av hvem dokumentasjonen er rettet mot, og hvilken holdning en har til arbeidet sitt. Dokumentasjon er ifølge Taguchi (1998) både et forholdningssett og en kommunikasjon.

Dokumentasjonen som ble gjort av studentene som er omtalt i denne artikkelen, viser et utsnitt av arbeidet de hadde med barna. Vi får et innblikk i hva som ble gjort, og alle barna som var i aktivitet. Det er fine bilder, som både er estetiske produkter og forteller oss et innhold. Men det er noe vi ikke får vite. Vi får ikke vite om det er barn som ikke er engasjert, ei heller om hva den voksnes rolle er. For at en ikke skal gå glipp av viktig dokumentasjon er det viktig at det er enighet om hva en skal legge vekt på.

Form og innhold
Fordi pedagogisk dokumentasjon både er en måte å forholde seg til virkeligheten på og en kommunikasjon, vil form og innhold tale sitt språk til dem en kommuniserer med. Dokumentasjonen vil være et resultat av faglig innsikt, konkret kompetanse og prioritering av innholdet. Den prioritering en gjør vil være en synliggjøring av verdier og normer, for i dokumentasjonsprosessen skjer det en utvelgelse, og disse styres av holdninger til det stoffet en jobber med.

Forholdet mellom form og innhold er viktig i et godt dokumentasjonsarbeid. Det krever planleggingstid og utføringstid for å få til et godt resultat. Skal dokumentasjonen brukes i personalet til faglig diskusjoner, vil det være viktig at en har dokumentert noe som er av faglig interesse. Uansett hensikt så vil forholdet mellom formen en gir dokumentasjonen og innholdet en ønsker å formidle henge sammen.

Det å ha gode bilder, og vise dem frem på en estetisk tiltalende måte, viser respekt for innholdet. I en estetisk dokumentasjon gjør en noe synlig ved hjelp av estetiske virkemidler uttrykt gjennom en bevisst bruk av linjer, form og farger. Men om det vakre overtar, og innholdet ikke er med, så vil det være av øyeblikksinteresse, uten at det setter tanker i sving.

Dokumentasjon er ofte knyttet til pedagogisk utviklingsarbeid. Særlig i tidsavgrensede prosjekter der en ønsker fornyelse, er det viktig å dokumentere. Ved dokumentasjon systematiserer en arbeidet, og dokumentasjon kan også brukes som en underveisevaluering og gi retning til arbeidet videre. Den visuelle dokumentasjonen tar høyde for å skape orden i våre persepsjoner og aktiviserer en del av vårt sanserepertoar.

Synliggjøring er å tillegge noe verdi
Å synliggjøre noe er å tillegge noe verdi. En trekker frem noe fra det mylderet av ting som skjer. Derfor må en være bevisst på hva en gjør.

Klausen (2001:11) sier at dokumentasjon på samme tid er kulturskapende og synliggjør en eksisterende kultur. Dokumentasjon kan både føre til en aktiv medskapende kultur, eller bare forsterke den rådende kultur. Dokumentasjonen kan med andre ord påvirke prosesser som er på arbeidsplassen.

Dersom en ser dokumentasjon som en måte å feste noe til papiret på, vil teksten og bildet en har laget være åpen for tolkninger fra de andre. Derfor blir selve tolkningsprosessen en svært vesentlig del av dokumentasjonsarbeidet. For at de involverte i barnehagen eller skolen skal få noe ut av tolkningen som et kollektiv er det viktig å ære åpen i tolkningen. En må få frem de verdier som ligger som premiss for arbeidet, og en kan være med og bringe inn nye tolkninger.

Klausen (2001) sier at det er nettopp det subjektive i fortolkningen som er styrken når den drøftes i personalgruppen. Det er ikke det sikre, eller resultatet som skal være i fokus. Men det er det usikre, det er prosessen som er gjenstand for dokumentasjonen, for det er det som skaper spenning og undring (s. 14).

Dette setter krav til hvordan en dokumenterer. Dette handler om å være oppmerksom på progresjon i arbeidet – og da er selvfølgelig de mål en har satt for arbeidet ganske styrende.

Dokumentasjon av pedagogisk arbeid med barn sier Dahlberg (2002) er en kommunikasjonsprosess – som skal preges av møtets etikk. Pedagogisk dokumentasjon gjør at en lettere kan ta makten over egen praksis; det vil si at en kan endre noe, og ikke la ubevisste måter å gjøre ting på låse en fast (Taguchi,1998).

Gjennom pedagogisk dokumentasjon vil også barnet få større kontroll og innflytelse, gjennom å kunne forstå hva som foregår, hva det enkelte barnet ser av utvikling i seg selv, og hva som skjer i en barnehagehverdag. Dokumentasjon blir et samarbeidsprosjekt mellom barnets spor og pedagogens blikk for det ovennevnte (Frisch og Kristoffersen 2001:45).

Utvikling av personalets kompetanse
Gjennom å dokumentere kan den voksne gang på gang få hjelp til å besvare spørsmålet – hvor står jeg nå? Gjennom å studere dokumentasjon over eget arbeid kan en følge sin egen læreprosess, men også få tak i hva barnets læreprosesser er (Taguchi 1998).

Pedagogisk kompetanse er ikke bare evne til samspill, ha gode relasjoner, å ta barneperspektivet og så videre, men evnen til å lede, evnen til å formidle, evne til å skape entusiasme, og evnen til å skape diskusjon. Et dokumentasjonsarbeid som blir brukt på en slik måte kan ha stor verdi for den faglige utviklingen i barnehagen.

Det særegne ved billeddokumentasjon
Det særegne med bilder, er at de formidler et helhetlig budskap. Bildet kan fange inn mange ting på en gang som det ville ta lang tid å verbalisere. På bildet vil en se sammenhengen noe oppstår i. Men bildet er også mer romlig, ikke fullt så presist som ordbruk, og vil derfor kunne være utsatt for mange tolkninger. Det siste kan være et pluss for diskusjonen.

Men også bildet kan være av undersøkende karakter, eller være av konstaterende karakter. Bilder som er i familiealbum er av mer konstaterende art – en slik har vi det-opplevelse. Dette har en verdi i en pedagogisk hverdag men har begrenset verdi i forhold til å skape faglig utvikling. Det er ikke bare måten en bruker bildet på i etterkant, men også hva slags innhold bildet formidler som er med på å vekke diskusjon.

Det er svært lett å gjøre det en tar bilder av til et motiv. En leter etter noe vakkert, eller grusomt. Da blir personene på bildet objektivert. Dersom en tar bilder med den hensikt at en vil formidle et budskap, som samtidig prøver å ivareta vedkommendes opplevelse der og da, vil et bilde kunne formidle noe umiddelbart som ikke ord kan skape.

Litteratur:
Barsotti, Anna, 1997. Skapende kommunikasjon i Reggio Emilia. Oslo, Pedagogisk Forum

Dahlberg, Gunnilla, Peter Moss og Alan Pence, 2002. Fra kvalitet til meningsskaping – morgendagens barnehager. Oslo, Kommuneforlaget

Frisch, Nina Scott og Aud-Eli Kristoffersen, 2001. Dokumentasjon og kvalitetsutvikling. Barnehagefolk 1/2001:44-48 Pedagogisk Forum

Klausen, Susan, 2001. Vis hva vi gjør! Barnehagefolk 1/2001:11-20 Pedagogisk Forum

Taguchi, Hillevi Lenz, 1998. Varför pedagogisk dokumentation? Stockholm HLS Förlag