Bevar norsk som andrespråk

Norsk som andrespråk (NOA) blir mye debattert for tiden, og mange er kritiske til at barn og unge med begge foreldre fra et annet land skal gå i egne norskgrupper.
 
Jeg jobber på Øvre Slettheia skole, en skole med elever fra 1.-4. klasse. 60 prosent av elevene er tospråklige, og de fleste har bodd i Norge størsteparten av sitt liv. l tillegg kommer elever fra familier hvor én av foreldrene kommer fra et annet land, men de er vant til norsk språk hjemme og følger derfor ordinær norskundervisning.
 
Jeg mener det er viktig å opprettholde nåværende ordning, og jeg vil herved forsøke å begrunne hvorfor jeg så sterkt mener dette.
 
Vi er to klassestyrere i 3. klasse, og våre 31 elever har foreldre som kommer fra 14 forskjellige land i Europa, Afrika og Sør-Amerika. l norsk deler vi gruppen i to. De 12 som snakker norsk hjemme, har rett på en undervisning ut fra deres ståsted. Innen denne gruppen er det store forskjeller på hva de trenger hjelp til, og tilpasset undervisning er nødvendig.
 
Selv underviser jeg 19 tospråklige barn i NOA. Også innen denne gruppen er forskjellene store, og undervisningen må tilpasses den enkelte for at hver og en skal få utfordringer på sitt nivå.
 
Det er likevel en hovedforskjell mellom disse gruppene:
NOA-elevene trenger i første rekke å få utviklet sitt ordforråd. Mange snakker Kristiandsand-dialekt helt på linje med resten av klassen, fordi de har lekt med andre norske barn fra de var små. Men fordi de har et annet språk hjemme, er det mange ord, uttrykk og begreper de ikke lærer seg.
 
Når vi som lærere trenger dypere inn i "ordenes verden", ser vi dette manglende ordforrådet. Det er derfor svært viktig at jeg kan fokusere dette i min undervisning. Jeg må forsikre meg om at elevene forstår innholdet i teksten, og mye tid går med på å forklare ord og at elevene jobber med nye ord på ulike måter. Det hjelper lite å kunne lese hvis en ikke forstår det en leser.
 
Denne problematikken er og svært aktuell innen temaarbeid. "Bark, stamme, rot, kvist, grein" - det er ikke ord som blir benyttet så mye i vanlig lek. Samarbeid med morsmålslærer er viktig for i størst mulig grad å forsikre oss om at eleven virkelig har forstått det vi jobber med. Morsmålslærere kan forklare dette på sitt språk også, noe som hjelper elevene til å forstå.
 
I mitt arbeid anser jeg et godt samarbeid med foreldre som svært betydningsfullt. De oppmuntrer sitt barn til å ta skolearbeidet på alvor, de kan justere meg dersom jeg krever for lite eller for mye, gir for vanskelige lekser, eller for enkle oppgaver. Og min klare erfaring er at hvis foreldrene er trygge på at deres barn har det bra på skolen, da samarbeider vi godt. Selvfølgelig kan vi ha diskusjoner om dette og hint, men det at foreldre våger å si sin mening gjør at vi kan drøfte ting sammen.
 
Våre elever jobber sammen det meste av skoledagen. De leker sammen i friminuttene uansett hudfarge og religion. Kristne (protestanter og katolikker), Jehovas vitner, human-etikere, muslimer, buddhister og flere religioner er representert blant våre 31 elever De får inn med "morsmelken" at det ikke er dette som betyr noe i den daglige leken.
 
De er barn som leker sammen, og selvfølgelig også er uenige om fotballag etc. Men de leker sammen, og fordi det tross alt er flest elever som snakker norsk på vår skole, er dette språket de snakker i friminuttene. Mye språklæring skjer ute, men mange ord må de trene spesielt på fordi de ikke inngår i daglig lek.
 
Forutsetning for all type læring er forskjellig. Dette må vi ta på alvor, og etter min mening er NOA et tiltak i så måte.