Barns rett til et liv uten vold

Vold, omsorgssvikt og utrygghet preger oppveksten til langt flere enn vi liker å tro. Barna prøver ofte å skjule hvordan de har det, mange forteller ikke hva som har foregått før de er blitt voksne. Samtidig hører vi mange voldsutsatte si at voksne rundt dem burde har skjønt hva som foregikk.

Hvorfor vold mot barn
Barn som vokser opp med krenkelsesopplevelser som gjør dem utrygge, redde og engstelige, bærer dem med seg hele livet. Konsekvensene av vold og overgrep er så alvorlige at vi er nødt til å gjøre mye mer for å beskytte barn fra å bli utsatt. Alle som jobber med barn må få kompetanse til å se de utsatte barna. Vi som samfunn må ta vekk tabuer og begynne å sette ord på det barn opplever. De som har mistanke om at barn lider, må få kunnskap om hvordan de skal følge opp barnet og vite hvor de skal henvende seg. Vold mot barn er alles ansvar. Men vi har, som politikere, et særlig ansvar. Gjennom Stortingets parlamentariske nettverk for barns rettigheter, ønsker vi å holde fram FNs Barnekonvensjon; vise at barn har ukrenkelige menneskerettigheter, vise at vi vil ta ansvar, og vise at vi ønsker å lytte til barn og unges egne meninger. Vi tror at åpenhet og fokus på den volden som foregår kan forebygge og hjelpe utsatte barn. Derfor arrangerte vi ”Barnas spørretime” i går, på Barnekonvensjonens bursdag. 

Forskning og kompetanse
Det er vist gjennom amerikansk forskning at vold og overgrep rammer langt flere enn vi liker å tro. Mange av de helseproblemene vi ser i psykiatrien, rusomsorgen og somatikken, er resultatet av skjulte forhold, ofte innen familien. Også mobbing kan gi store helseskader for mennesker. Det er påvist at en tøff barndom kan gi 30 til 50 ganger større risiko for hjertetrøbbel, rusmisbruk, depresjon og selvmord i voksen alder. Mye av dette forblir skjult, blant annet som et resultat av manglende evne og vilje til å se og spørre, men ikke minst som følge av manglende kompetanse.

Rapporten ”Kunnskap gir mot til å se og trygghet til å handle”, utgitt av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), kom i fjor. Den ble initiert og delfinansiert av Redd Barna. Rapporten dokumenterer at lærere, førskolelærere og barnevernspedagoger ikke får tilstrekkelig kunnskap om barns rettigheter, vold og seksuelle overgrep, og samtalemetodikk. Mangel på kunnskap kan føre til at de utsatte barna ikke blir sett og dermed ikke får den hjelpen de trenger. Rapporten viser at flertallet av de nyutdannede pedagogene ikke føler seg kompetente for en del av de oppgavene de kommer til å bli stilt overfor, og at de ikke føler seg kvalifisert til å samtale med barn.

Forfatterne Carolina Øverlien og Hanne Sogn skriver: ”Lærere og førskolelærere er i den særegne situasjonen at de ser barn daglig og over tid. Det gir dem anledning til å observere barnas trivsel, endringer i atferd, tegn på skader og andre signaler som kan tyde på om barna lever i en vanskelig situasjon. Dersom lærere, førskolelærere og andre som arbeider med barn ikke er i stand til å tolke barns ulike signaler, finnes det en risiko for at de vil vurdere barnas vansker ut fra individuelle forklaringer, som at barnet har lære- eller konsentrasjonsvansker, snarere enn å se etter årsaker i barnets livssituasjon. Svært få bekymringsmeldinger til barnevernet om barn utsatt for vold og seksuelle overgrep, kommer fra skoler og barnehager” (Rapport nr 3, 2007). 

Barns menneskerettigheter
Vi i Stortingets parlamentariske nettverk for barns rettigheter, ønsker å bidra til å bekjempe vold mot barn, i alle dets former. Vi vil ikke akseptere at barn får barndommen ødelagt fordi ingen turte eller brydde seg med å spørre hvordan barnet hadde det hjemme. Vi vil ikke akseptere at barn mobbes, det være seg av medelever eller av lærere. Og vi vil bruke vår posisjon som stortingsrepresentanter til å være utålmodige pådrivere for at barns menneskerettigheter blir oppfylt. Et viktig ledd i arbeidet er å invitere barn og unge til selv å sette ord på problemene. I følge FNs Barnekonvensjon, har barn rett til å si sin mening og bli hørt i saker som angår dem. Derfor har vi invitert barne – og likestillingsminister Anniken Huitfeldt, justisminister Knut Storberget og forsknings – og høyere utdanningsminister Tora Aasland til Stortinget for å svare norske barn på hva de vil gjøre med voldsproblemene. Aasland fikk spørsmål om lærerutdanningen og hva som kan gjøres for at lærerne skal se og ha tid til barn som har det vondt. Mange av utdanningene er, som vist over, mangelfulle når det gjelder kompetanse på sider av barns liv som ofte er skjult og skambelagt. Som voksne, og som folkevalgte og myndighetspersoner i et land som har inkorporert FNs barnekonvensjon, har vi forpliktelser overfor disse barna. Vold og krenkelser fratar barn retten til en trygg barndom. Barna har ikke tid til å vente.

Innlegget er underskrevet av stortingsrepresentantene Inga Marte Thorkildsen (SV), André Dahl (H), Eirin Faldet (Ap), Ulf Leirstein (Frp), Bjørg Tørresdal (KrF), Trond Lode (Sp) og André N. Skjelstad (V).