Barns møte med tilpasset opplæring og nasjonale prøver - et eventyr

Rødhette og ulven
Rødhette = skoleeleven
Jegeren = læreren
Bestemor = tilpasset mål
Ulven = nasjonal prøve
 
Det var en gang en liten jente som het Rødhette. Hun bodde sammen med moren sin i et lite rødt hus I skogen. Rødhette var en vanlig jente, med vanlige klær og med rødt hår. Rundt hodet hadde hun et lite skaut.
 
En dag fikk Rødhette lov til å besøke Bestemor med vin og boller. Dette trodde Rødhette skulle gå bra, selv om turen kunne ta over en hel dag til sammen. Hun pakket fire boller og en flaske vin ned i kurven og la av gårde. Bestemor bodde langt inne I skogen.
 
På turen fikk Rødhette øye på nydelige blomster som vokste vilt rundt om på stien og i skogen. Hun rakk bare å plukke to ulike sorter, de røde og de gule, fordi hun visste at hun måtte gå fort hvis hun skulle nå fram til bestemor og tilbake igjen før det ble mørkt.
 
Glad og lystig gikk Rødhette syngende på tur til bestemor. Det hun ikke visste, var at noen holdt øye med henne. Noen som ikke var fornøyd med det hun hadde med seg i kurven. Det var Ulven. Ulven mente at hun minst burde hatt med seg ti boller, slik at også han kunne bli mett. Han syns også at hun burde hatt med flere enn en vinflaske, så han også kunne leve lenge på rusen.
 
Ulven tenkte på seg selv: Han kom ikke til å bli glad for bare to sorter blomster når skogen inneholder minst 15 forskjellige. Derfor bestemte Ulven seg for å spise opp både Rødhette og Bestemor.
 
Han listet seg i forveien fram til Bestemors hus, banket på og latet som om han var Rødhette. Idet Bestemor sa: "Kom inn," var Ulven over henne med et stort jafs. Så la han seg i Bestemors seng for å vente på Rødhette. Samtidig fant han Bestemors skaut som han tok over hodet for å ligne mest mulig.
 
"Bank, bank." Rødhette banket på, og trodde at Bestemor skulle bli riktig så glad for å se henne igjen og at det hun hadde i kurven ville gjøre henne god og mett. Da Rødhette fikk se Bestemor, ble hun storlig forbauset over hvor syk og trasig Bestemor så ut. I forskrekkelsen spurte hun:
"Hvorfor har du så store øyne, Bestemor?"
 
Med sin hese, grusomme stemme svarte Ulven: "Det er fordi jeg skal se hva du har med til meg i kurven, det."
"Ja, jeg har med fire boller og en flaske vin," sa Rødhette stolt. "Og se her, jeg har med blomster til deg!"
 
"Tror du fire boller metter en hel Bestemor?"
"Kanskje ikke det?" sa Rødhette, litt skuffet.
"Tror du en flaske vin gir Bestemor lang nok rus?"
"Kanskje ikke det? sa Rødhette, enda mer skuffet.
 
"Tror du to sorter blomster er nok til å pynte hele Bestemors hus?" brølte Ulven helt ned fra magen.
"Det er vel ikke det," sa Rødhette med tårer i øynene.
 
Etter at hun hadde samlet tankene litt foreslo hun: "Da kan jeg gå tilbake og hente mer til deg," selv om hun visste at det ville ta flere dager å gå fram og tilbake.
 
På tur ut av døren, spurte Rødhette til slutt: "Men hvorfor har du fått så store ører?"
"Det er fordi jeg bedre skal høre når du kommer tilbake med mer mat, vin og blomster til meg."
"Men hvorfor har du så stor munn?"
"Det er fordi jeg skal spise både deg og den dumme Bestemoren din, fordi du ikke har tatt med nok mat til meg!!!"
 
Og så spiste Ulven Rødhette, og hun ble liggende forskrekket og sammentullet sammen med sin ordentlige Bestemor i Ulvens mage.
 
Etter at Ulven hadde slukt Rødhette, var han så sliten at han måtte legge seg ned for å fordøye alt sammen. Mens han lå der i sengen, sovnet han og hørte ikke at en Jeger kom forbi. Jegeren syntes det kom en merkelig snorkelyd fra Bestemors hus og gikk inn for å se til at alt var vel.
 
Da han så Ulven i Bestemors seng, hadde han ikke noe annet valg enn å skyte Ulven for å redde Rødhette og Bestemor. Hvis det i det hele tatt var liv å berge. Jegeren skjøt Ulven, sprettet opp magen hans og befridde Bestemor og Rødhette. Bestemor og Rødhette var glade, men det tok lang tid før Rødhette turte å gå den lange veien med boller, vin og blomster til Bestemors hus igjen. Snipp snapp, snute, og så var eventyret ute!